Overlegen nr. 4 - 2023

OVERLEGEN 4-2023 41 Erfaringsmessig innvilges det svært sjeldent. Legen klagde deretter på denne delen av vedtaket, uten å nå fram og tok ut stevning om midlertidig forføyning for tingretten med krav om at vedtaket om tilbakekall skulle få utsatt iverksettelse. Midlertidig forføyning er en avgjørelse som fattes av retten i en sivil sak som kun skal gjelde for en viss tid, vanligvis fram til en rettssak er endelig avgjort. Legen vant fram med kravet om utsatt iverksettelse. Kjennelsen ble avsagt i januar 2023. Retten kom til at legen hadde utvist adferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen, men at Helsetilsynet ikke hadde foretatt en nåtidsvurdering av om legen var «uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig». Legen gjenopptok etter dette sitt arbeid som legevaktslege. Når saksbehandlingstiden hos tilsynet er så lang som den er i dag, har det stor betydning om yrkesutøvelsen kan opprettholdes i påvente av en endelig avgjørelse. Søkte hjelp Etter at legen for andre gang ble tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand høsten 2021, tok han selv en rekke initiativ for å få hjelp. Han opprettet kontakt med en legekollega for støttesamtaler, hadde samtaler med en psykologspesialist og ble henvist til DPS og Villa Sana. Han deltok også på en konferanse om trafikksikkerhet i regi av Trygg Trafikk og Norsk forening for allmennmedisin. Fra mars 2022 startet han med jevnlige urinprøver for rustesting. Alle initiativene ble satt i gang før Helsetilsynet fattet vedtaket om å trekke autorisasjonen tilbake, og tilsynet hadde både muntlig og skriftlig fått informasjon om tiltakene. Som vi skal se senere i artikkelen, har dette hatt avgjørende betydning for at retten kom til at vedtaket var ugyldig. Helsetilsynet omgjør vedtaket To måneder etter at legen vant fram med kravet om at vedtaket om tilbakekall skulle få utsatt iverksettelse, omgjorde Helsetilsynet vedtaket om å frata legen autorisasjonen: «Vi har merket oss rettens vurdering av egnetheten din på vedtakstidspunktet, og tar den til etterretning. Vi viser til rettens vektlegging av uttalelsene dine, behandlingen hos psykolog, kollegastøtte og den samlede mengden tiltak du gjennomførte etter at du ble dømt for ruspåvirket kjøring og bruk av cannabis. Forklaringen din i retten styrket inn- trykket av at du angret på atferden din og at du hadde gjort noe dumt. På denne bakgrunn har vi kommet til at du ikke anses uegnet til å utøve yrket som lege og sykepleier på grunn av «atferd uforenelig med yrkesutøvelsen.» Høy terskel for hendelser på fritiden En drøy uke før Helsetilsynet omgjorde sitt vedtak, hadde legen tatt ut søksmål mot staten med påstand om at det opprinnelige vedtaket var ugyldig og fremmet samtidig krav om erstatning for tapte inntekter. Saken ble ført for Oslo tingrett i slutten av august. Legen var representert ved advokatfullmektig Synne Bernhardt i advokatfirmaet Meling AS. Innledningsvis konstaterer retten at forarbeidene til § 57 i helsepersonelloven skiller mellom atferd i og utenfor yrkesutøvelsen. Utgangspunktet er at tilsynsmyndighetene bør avstå fra å gripe inn i kritikkverdig atferd som ligger utenfor yrkesutøvelsen. Unntaket er dersom det er tale om «svært alvorlige forhold, for eksempel straffbare handlinger som tyveri, underslag, legemskrenkelser, legemsbeskadigelser, gjentatte tilfeller av promillekjøring eller brudd på straffelovens sedelighetskapittel». På denne bakgrunn slår retten fast at det er en høy terskel for å trekke tilbake autorisasjonen begrunnet i forhold som skjer på fritiden. «Dagen-derpå-kjøring» Når det gjelder det første tilfellet av kjøring i ruspåvirket tilstand, skriver retten at Helsetilsynet gir en beskrivelse av hendelsen som er mer alvorlig enn det er holdepunkter for i bevisførselen. De påpeker blant annet at THC kan påvises i blodet i lengre tid enn alkohol uten at personen er klinisk påvirket av THC og at kjøringen fant sted 18 timer etter at «et eventuelt inntak skjedde». Retten karakteriserer hendelsen som «dagen derpå-kjøring» med en omregnet promille på noe over grensen for straffbarhet, som er på 0,2 promille. Retten legger også vekt på at selv om det er tale om illegale rusmidler, skjedde det eventuelle inntaket på fritiden. Etter rettens syn ligger derfor ikke denne hendelsen «tett opp mot en situasjon der det ville være grunnlag for tilbakekall», slik Helsetilsynet la til grunn da advarselen ble gitt. Konkret vurdering I vurderingen av den andre kjøringen, legger retten til grunn at legen hadde en THC-konsentrasjon i blodet som tilsvarte godt over 0,5 promille og at legen framsto som «moderat påvirket». Retten konstaterer deretter at det skal gjøres en konkret vurdering av atferden opp mot den gruppen av helsepersonell som vedkommende tilhører. Siden legen også hadde autorisasjon som sykepleier, bemerker retten at den «antar at det stilles noe ulike krav til disse yrkesgruppene når det gjelder hensynet til allmenhetens tillit», men uten at retten konkretiserer hva denne forskjellen innebærer. Dommen understreker tydelig at formålet med tilsyn ikke er å gi straff for begåtte handlinger, men å bidra til sikkerhet og kvalitet i helsetjenestene

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy