OVERLEGEN 4-2023 42 Klart kritikkverdig atferd Når det gjelder vedtaket om tilbakekall, slår retten fast at Helsetilsynet ikke har foretatt en konkret vurdering og at de ikke har oppstilt en norm for forventet adferd. De skriver: «Gjentatte tilfeller av promillekjøring er riktignok nevnt i forarbeidene som eksempel på kritikkverdig atferd som kan anses som uforenelig med yrkesutøvelsen selv om kjøringen foregår på fritiden. Det er i forarbeidene også angitt at det må være tale om «svært alvorlige forhold» og det er etter rettens syn ikke åpenbart at lovgivers intensjon var å ramme to tilfeller av ruspåvirket kjøring med henholdsvis 0,2 og 0,5 i omregnet promille.» Etter rettens syn er imidlertid kjøring i påvirket tilstand å anse som klart kritikkverdig atferd. Når legen kort tid etter at han fikk advarselen, valgte å kjøre bil under påvirkning av THC, er det ikke lenger tale om et enkeltstående tilfelle. Dette viser en mangel på dømmekraft som er egnet til å svekke tilliten til han som lege og sykepleier. Etter en samlet vurdering kom retten - under tvil - til at «forholdet er så vidt alvorlig at terskelen for når atferd utenfor yrkesutøvelsen anses som uforenelig med yrkesutøvelsen», er oppfylt. Er legen uegnet til å utøve yrket? Etter disse uttalelsene blir spørsmålet for retten om legen representerer en fare for pasientsikkerheten eller om tilliten til helsevesenet vil bli svekket, dersom han blir gitt anledning til å praktisere som lege på tross av atferden han har vist. Retten bemerker først at denne egnethetsvurderingen skal skje på bakgrunn av de opplysningene som forelå på tidspunktet for Helsetilsynets vedtak. De skriver: «På bakgrunn av bevisførselen i saken er det etter rettens syn ikke riktig at (navn på legen) ikke tok inn over seg alvoret i handlingene eller at han utviser en bagatelliserende holdning til rusmidler. På vedtakstidspunktet hadde (navn på legen) iverksatt en rekke tiltak for å bearbeide situasjonen han sto i og for å forsikre tilsynsmyndigheten at han var rusfri og at tilsvarende hendelser ikke ville gjentas seg. Det er vanskelig å se hvilke andre tiltak (navn på legen) kunne gjort for å gjenopprette tilliten som lege og sykepleier.» Retten mente videre at Helsetilsynet ikke foretok en nåtidsvurdering av spørsmålet om legens egnethet da vedtaket ble fattet, og at dette var en feil som innvirket på vedtakets innhold. Retten konkluderte med at det var ingen forhold på vedtakstidspunktet som tilsa at legen representerte en fare for pasientsikkerheten eller en svekkelse av tilliten til helsevesenet, og kom på denne bakgrunn til at vedtaket om tilbakekall av autorisasjon var ugyldig. Spørsmålet om erstatning Det som da sto igjen av sakens spørsmål, var om legen hadde rett på erstatning for tapt arbeidsinntekt som følge av at han i en periode på drøye ni måneder var uten autorisasjon og for et framtidig inntektstap grunnet at han var i et spesialiseringsløp. Denne delen av dommen er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på her, utover å konstatere at retten kom til at legens samlede tap utgjorde drøye 1,5 millioner kroner. Legen ble også tilkjent saksomkostninger. Staten har bestemt seg for ikke å anke saken. Dommen er dermed rettskraftig. Kritikkverdig bruk av rusmidler har gjennom mange år vært den hyppigste årsaken til at tilsynet tilbakekaller autorisasjonen til helsepersonell Avsluttende kommentarer Dommen understreker tydelig at formålet med tilsyn ikke er å gi straff for begåtte handlinger, men å bidra til sikkerhet og kvalitet i helsetjenestene. Dommen er også en viktig påminnelse om at tilsynet må foreta sine avgjørelser basert på fakta slik de er på vedtakstidspunktet. Dette er særlig viktig fordi det ofte tar lang tid fra handlingen skjer og til vedtaket blir fattet. Legeforeningens jurister og advokater bistår i overkant av 100 leger i året i tilsynssaker. I vår bistand legger vi stor vekt på tiltak legen kan iverksette på egenhånd, nettopp for å gjenopprette tillit og for å godtgjøre at det er trygt å ha legen i jobb. •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy