Overlegen nr. 4 - 2024

DESEMBER 2024 ÅRGANG 24 4

22 Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 of@legeforeningen.no www.legeforeningen.no/of Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Ståle Clementsen, Christian Grimsgaard og Tor Martin Nilsen Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.no Forsidebilde: Utsikt fra Soria Moria Foto: Tor Martin Nilsen Opplag: 13.300 eks. ISSN 2535-8006 (online) ISSN 1503-2663 (trykt utg.) Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige Frist for innlegg til neste utgave 30.01.2025 48 32 Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon 3 4 6 11 12 14 16 18 19 20 22 26 28 30 31 32 34 36 38 41 42 46 47 48 50 52 54 6 https://overlegen.digital/ Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. SVANEMERKET NO - 1430 Redaktør – Kjære kolleger Tillitsreformen som aldri kom Et møte om morgendagens helsetjeneste Javel, herr minister? Vestres vage ønsker Riksrevisjonens kritikk av Helseplattformen Helseplattformen– historien og veien videre Helseplattformen er der, men… Helseplattformen – gjensyn med taylorismen Helseplattformen – var det verdt det? EHiN 2024: – Digitalisering er et virkemiddel, men ikke et mål Helse er ikke fotball, og sykehus spiller ikke i ligaer Tariffkurs på Soria Moria – forberedelser til 2025 Rime ønsker gjenvalg som president «Haukugla» Gjennomslag for en mer forsvarlig arbeidssituasjon for sykehuslegene Et løft for BUP: Bedre tjenester for barn og unge Bakke ny president i Den europeiske legeforening Mister du jobben dersom du mister autorisasjonen som lege? Til minne om Thoralf Enge Forskeres rettssikkerhet styrkes Lederseminar om arbeidsmiljøets betydning for sykehusleger Hvordan jobber valgkomiteen i Overlegeforeningen? Refleksjoner fra et yrkesliv: En psykiaters læringsreise Julesider Vestre innfrir ikke ventelistegarantien ved å kun jobbe nedstrøms Spesialitet i fremgang

DIPS er nede i hele HSØ – søndag morgen på helgevakt. Det er selvsagt svært alvorlig når den digitale journalen er «nede». Det finnes prosedyrer for hva vi skal gjøre, men når tilgangen til radiologiske undersøkelser også fryser og feilen rammer både henvisere og mottakere, er situasjonen temmelig prekær. Med betydelig forsinkelse får man igangsatt et nødvendig kirurgisk inngrep til tross for alle hindringer, og mange vakthenvendelser må håndteres på ren anamnese og klinikk. Heldigvis er situasjonen fremdeles mulig å håndtere takket være «vanlig intelligens (VI)» nå før KI tar over. Etter mange timer er systemene oppe og går igjen. Hendelsen demonstrerer hvor sårbare vi er. For bare et par helger siden hadde vi et døgns planlagt nedetid (med lesemodus) for oppgraderinger, og det har vært flere tidligere i år. Disse timene uten tilgang til nødvendig informasjon og dokumentasjon er ikke bare frustrerende, men utgjør også en risiko for både pasienter og oss helsearbeidere. Det vil alltid forekomme feil, men IKT i sykehus er på dette stadiet fortsatt såpass ufullendt at det daglig oppleves som en tidstyv: Vi må logge inn mange ganger i løpet av en dag, og LITT heng for flere hundre ansatte i et foretak resulterer i mange tapte arbeidstimer. De aktuelle løsningene (navn nevnes ikke) er lite intuitive, har altfor mange «klikk», dårlige søkemuligheter, og rullemenyer som er overfylt av alt annet enn det du faktisk trenger. Dette står i grell kontrast til alt man er vant til utenfor murene – og også til det meste av annen teknologi og programvare som benyttes i klinisk arbeid innenfor de samme murene. Hvorfor kommer vi ikke ut av startgropa og må jobbe med løsninger som har en brukerflate som minner om noe fra flere tiår tilbake? Det har ikke manglet på prosjekter og overgang til nye løsninger. Den ene fadesen følger den andre; noen prosjekter ble avbrutt, og alle har kostet fra noen til mange millioner. Et nylig lokalt eksempel er en innloggings- sikkerhetsløsning som hastet å få implem- entert, hvor vi måtte stille i kø med pass for å hente utstyr fra oppsatte boder. Jeg hentet mitt rett før jeg gikk ut i overlegepermisjon, men da jeg kom tilbake, var prosjektet avsluttet uten noen tydelig forklaring. Med like stor administrasjon og ledelse som ansatte tilknyttet pasientarbeidet burde det vel også være rom for tilstrekkelig IKTkompetanse til å prestere bedre? Etter såpass mange mislykkede prosesser burde vi ha lært noe. Dette nummeret er mildt sagt preget av Riksrevisjonens gjennomgang av Helseplattformen (HP) – et 2-års drama for åpen scene, der det har gått dårligere enn selv de mest pessimistiske spådommene. Vi forsøker å belyse flere sider her; det er ikke riktig å hovere, men vi er der hvor det er innenfor å diskutere veien videre: Skal vi skrote eller fortsette «å lukke alle avvik» – fra et samfunnsøkonomisk perspektiv? Dette er alvorlig, særlig når man husker at styret og HP kom med uvanlig skarpe anklager mot deltagere i fakkeltog og egne ansatte som ytret seg i debatten. Dette har kostet, og vil koste et ukjent antall milliarder når stormen endelig legger seg. Man må bare håpe at man glemmer hva ideen med det hele var – Støres visjon om «Én innbygger, én journal» og at HM skulle være en pilot for dette – før utbredelse til alle regionene. Selv om HP får tilstrekkelig kosmetisk kirurgi til å fungere i HM, vil tilsvarende prosesser i andre regioner være et nådestøt for en helsetjeneste som allerede langsomt kveles av budsjettpresset. Det er et nytt IKT-prosjekt på trappene igjen, i hundremillioners-klassen lokalt – et KI-basert planleggingsverktøy. Vi vet ennå ikke mye om det, annet enn at effekten for oss i hverdagen er noe uklar. Likevel krever det forberedelser vi allerede er i gang med; vi må endre noen etablerte rutiner for at systemet skal kunne fungere tilfredsstillende, siden det ikke kan lese det vi allerede har i bruk. Dagens planlegging utføres av våre koordinatorer (VI), som baserer seg på fraværsplanleggeren og setter opp så gode program som mulig med høy andel øyeblikkelig hjelp. Behovet for denne investeringen er relativt svakt begrunnet, og forbedringspotensialet er uklart – men likevel ruller prosjektet fremover. Det synes å eksistere to parallelle virkeligheter – en der det er mulig å «sløse med millioner» på ulike mer eller mindre velbegrunnede IKT-prosjekter med svært varierende grad av suksess, og en annen som vi i klinikken ellers lever i – der godt begrunnede innkjøp, ofte til mye lavere kostnader og med åpenbar klinisk nytte, dessverre heller ikke i år får tildelt midler. En utstyrsanskaffelse for forbedret eller ny behandling med dokumentert behov kan ta årevis å få gjennomført. Vi deler ut en «Rasmus» til barna som har vært til operasjon, et lite kosedyr. Nå kniper vi litt inn og deler kun ut «første gang»; de som har vært operert før, har jo allerede fått, ikke sant? • OVERLEGEN 4-2024 3 Kjære kolleger

OVERLEGEN 4-2024 4 Av Overlegeforeningens leder Ståle Clementsen ›› SPALTEN TIL OF-LEDEREN Da regjeringen annonserte tillitsreformen som en av sine store satsinger, følte mange i helsevesenet et snev av håp. Et håp om mindre detaljstyring, færre rapporteringskrav og mer tid til kjerneoppgavene – nemlig pasientbehandling. Nå, tre år inn i regjeringsperioden, spør mange seg: Hvor ble den av? Samtidig som reformen har stått på stedet hvil, har helsevesenet sett en forverring på flere fronter. Antall ubesatte stillinger øker, sykefraværet blant ansatte er høyt, og arbeidsbelastningen har nådd kritiske nivåer. Mange av de som fortsatt står i jobb, rapporterer om en arbeidshverdag preget av tidkrevende rapportering, rigide målkrav og en konstant følelse av ikke å strekke til. Det er vanskelig å bygge tillit når systemet i praksis signaliserer mistillit – gjennom økte krav til kontroll og dokumentasjon, og mindre rom for faglig skjønn. Tillitsreformen skulle være en motvekt til denne utviklingen. Den skulle gi helsearbeiderne friere tøyler til å bruke sin kompetanse og erfaring og samtidig styrke forholdet mellom ansatte og ledelse. Men hittil har det meste blitt med intensjonene. I stedet opplever mange at måltall, effektivitet og økonomisk kontroll – ofte på bekostning av pasientens behov og de ansattes faglige vurderinger er dominerende. For pasientene merkes dette på ventetider, redusert kontinuitet i behandlingen og et helsevesen som stadig oftere henviser dem til private løsninger. For de ansatte merkes det på stressnivået, at flere slutter og en følelse av å bli målt på alt annet enn det som virkelig betyr noe: kvaliteten på behandlingen. Så hva må til for at tillitsreformen skal bli mer enn et politisk slagord? For det første må alle som jobber i og med helsevesenet erkjenne at tillit ikke kan vedtas – den må bygges. Det krever at ansatte opplever reelle endringer i arbeidshverdagen, med økt autonomi og mer tid brukt på pasientene. Videre må reformen kobles til ressurs- ene som trengs for å gjennomføre den. Å gi helsearbeidere frihet til å prioritere krever at det finnes tilstrekkelig med folk, tid og utstyr til å faktisk gjøre prioriteringene. En tillitsreform uten økte ressurser blir fort et luftslott. Kanskje det var for å bøte på manglende tillitsreform eller for manglende oppslutning rundt regjeringsprosjektet at statsminister Støre valgte å utnevne Jan Christian Vestre som helseminister. Vestre har entret banen som en slags redningsmann, omtrent som når en fotballklubb henter inn en «brannslukker» etter en lang periode med tap. Mange vil nok dra paralleller til Tom Nordlie – en kjent skikkelse i norsk fotball som ofte ble kalt inn når klubber sto i fare for å rykke ned. Det er kanskje akkurat det samme mandatet Vestre nå har fått: å redde et helsevesen som skjelver under vekten av strukturelle problemer, ressursmangel og synkende tillit. Og det er liten tvil om at regjeringen er nedrykkstruet. De fleste regner nå med at de fra høsten av spiller i opposisjons- ligaen. Vestre har tatt med seg energi, retorisk teft og en solid erfaring fra sin tid som næringsminister i forsøket på å vende tap til seier. Han har skjønt at de lange og økende ventetidene er å spille med åpent mål og at hans energiske angrep på ventetider vil være en effektiv styrking av forsvaret. Og han har tydeligvis solid støtte i egen klubb; tilleggsbevilgningen for å nå målsetningene er nå på hele fire milliarder. Det bør kunne gi resultater. Helsesektoren er likevel ikke som et fotballag som bare trenger en ny spillestil. Her handler det om å spille på lag med en sliten og presset spillerstall, fra sykepleiere og leger til hjelpepersonell, samtidig som man forhandler med et publikum som stadig krever mer for mindre. Å vinne «kampen» handler ikke bare om å komme gjennom denne stortingsperioden; det handler om å sikre tjenesten for mange år fremover. Nå er det opp til Vestre å bevise at han kan lede laget til seier, ikke bare over ventetidene, men også over den manglende tillitsreformen. • Tillitsreformen som aldri kom

ATTR-CM er en dødelig sykdom som det er lett å overse. Den er også lett å diagnostisere – bare du tenker på det! KAN DET VÆRE ATTR-CM? Tenk på det! Tenk på transtyretin amyloid kardiomyopati (ATTR-CM) når du ser: 1,2 PP-UNP-NOR-0936 November 2023 Hjertesvikt Venstre ventrikkel (LV) veggtykkelse ≥ 12 mm Pasient ≥ 65* år Referanser: 1. Dorbala S, Ando Y, Bokhari S, et al. J Nucl Cardiol. 2019;26(6):2065-2123. Addendum: J Nucl Cardiol. Published online July 1, 2021. 2. Garcia-Pavia P, Rapezzi C, Adler Y, et al. Eur Heart J. 2021;42(16):1554-1568. 3. Witteles RM, Bokhari S, Damy T, et al. JACC Heart Fail. 2019;7(8):709-716. * Menn ≥65 år eller kvinner ≥ 70 år.3 LV veggtykkelse ≥ 12 mm Se Rune Mo sitt foredrag “Hvem skal utredes for ATTR hjerteamyloidose og hvordan?” www.pfi.sr/utred Les mer på www.kardialamyloidose.no Pfizer AS - Postboks 3, 1324 Lysaker - www.pfizerpro.no

OVERLEGEN 4-2024 6 Todelt helsetjeneste Grimsgaard: La oss starte med det som egentlig kom på slutten av din forgjengers periode. Vi snakker om behovet for å utvikle en helsetjeneste som dekker de brede behovene i befolkningen, slik at vi unngår en todeling. Dette inkluderer kanskje også tilbud om behandlinger som ikke nødvendigvis er medisinsk nødvendige, men som befolkningen etterspør sterkt. Målet er likevel at den offentlige helsetjenesten fortsatt skal være førstevalget. Hva tenker du om dette? Vestre: Jeg mener at velferdsstaten skal være vår beste helseforsikring. Den offentlige helsetjenesten skal være både innbyggernes og helsepersonellets førstevalg. Vi må erkjenne at forventningene endrer seg over tid, og derfor må offentlige tjenester tilpasses de kravene folk har. Hvis vi ikke klarer dette, mister vi kampen om folks tillit. Alt vi gjør nå – som ventetidsløftet, der Legeforeningen har bidratt konstruktivt – handler om å sikre trygghet for rask og god behandling i det offentlige. For å beholde og rekruttere kompetanse, må vi også tilby helsepersonell mer frihet og tillit, samtidig som vi reduserer tidstyvene. Mange leger forteller at deres arbeidshverdag spises opp av administrasjon og byråkrati. Å frigjøre tid til pasientarbeid, forskning og faglig utvikling er avgjørende, og vi trenger moderne fasiliteter og medisinsk-­ teknisk utstyr. Dette handler om at vi skal være en attraktiv arbeidsgiver. Grimsgaard: Når vi snakker om todeling i helsevesenet, er det to sider – pasienter som søker private alternativer og fagfolk som velger å forlate det offentlige. Mange opplever arbeidsvilkårene som marginaliserende, og dette bidrar til at de ikke ønsker å investere i en karriere i det offentlige. Hva tenker du om dette? Vestre: Min oppgave er å sikre at vår felles helsetjeneste blir den foretrukne arbeidsgiveren. Det handler ikke bare om lønn og arbeidsvilkår, men også om å redusere byråkrati og gi helsepersonell faglig autonomi. Legene brenner for faget sitt, og det må vi gi dem rom til. Strukturelle endringer Grimsgaard: Jeg har merket meg at du kommer inn med både energi og kraft, men sykehusene er store og tunge organisasjoner. Hvordan ser du på muligheten til å gjøre strukturelle grep? Vestre: Arbeiderpartiet mener at neste store helsereform må være en sammen- hengende, sømløs helsetjeneste. Vi trenger å bryte ned barrierene mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er mange grunner til at vi trenger en sånn reform – blant annet forventningsnivået i befolkningen og ressursutfordringer. Vi må se på juridiske, økonomiske og organisatoriske barrierer for å skape en helhetlig helsetjeneste. Dette kan utfordre dagens styringsmodell, men vi er åpne for å diskutere hvordan vi kan gjøre det bedre. Grimsgaard: Dette er store linjer, men la oss ta det ned til det konkrete. For eksempel, hvis jeg spør ledere ved Ullevål sykehus om de ville organisert virksomheten annerledes, svarer de ofte «selvfølgelig». Sykehusene balanserer mellom personelleffektivitet og arealeffektivitet. Hvordan kan vi sikre at klinikere får gode rammer for pasientbehandling? Vestre: Det er avgjørende at vi lytter til de som står nærmest pasientene. Klinikerne vet hvordan arbeidshverdagen kan organiseres best, og det er ikke alltid arealeffektivt. Med en forventet økning i eldre på grunn av den demografiske utviklingen kan vi ikke regne med færre pasienter i fremtiden. Vi må organisere helsetjenestene på en måte som er bære- kraftig for fremtiden, og vi er åpne for å revurdere prioriteringene. Jeg har også gitt helseforetakene, spesielt når det gjelder byggeprosjekter, beskjed om å involvere tillitsvalgte i planleggingen. ›› Et møte om morgendagens helsetjeneste I sitt første intervju med «Overlegen» møtte helseminister Jan Christian Vestre, styremedlem i Overlegeforeningen, Christian Grimsgaard. I en tid preget av økt press på sykehusene og en stadig strammere økonomi, diskuterte de hvordan norsk helsetjeneste kan håndtere strukturelle utfordringer, todelingen i helsetilbudet, ventetidsløftet og legers motivasjon. Av Tor Martin Nilsen, medlem av redaksjonskomiteen

OVERLEGEN 4-2024 7 Foto: Øyvinn Myge/Nærings- og fiskeridepartementet Min oppgave er å sikre at vår felles helsetjeneste blir den foretrukne arbeidsgiveren.

OVERLEGEN 4-2024 8 Ventetidsløftet Grimsgaard: Ventetidsløftet kan gi en kortsiktig effekt, men har vi forsømt å utvikle tilstrekkelig ordinær kapasitet i sykehusene på lengre sikt? Risikerer vi ikke at en reduksjon av ISF-andelen vil bidra til enda lengre køer? Vestre: Den politiske styringen av sykehusene skjer først og fremst i oppdragsdokumentet. Det er der jeg stiller krav om å redusere ventetidene. Finansieringsordningene sitt viktigste formål er å understøtte sørge for-­ ansvaret til de regionale helseforetakene. Den aktivitetsbaserte finansieringen legger i tillegg til rette for at aktiviteten blir gjennomført på en kostnadseffektiv måte. Så bidrar en økt andel rammefinansiering til økt strategisk handlingsrom, som for eksempel å unngå overbehandling og overdiagnostikk. Grimsgaard: Vi ser jo at det er stor variasjon i hvordan helseforetakene håndterer ventetidene. Noen steder er det mye bedre organisering enn andre, og på enkelte steder har man fått til gode løsninger. Hvordan ser du på mulighetene for at vi kan gjøre dette på en mer strukturert og systematisk måte? Vestre: Jeg har sett flere eksempler på steder der samarbeid mellom ledelse og helsepersonell har ført til bedre organisering og effektivisering. Et eksempel som jeg synes er veldig bra, hørte jeg fra foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen, Britt Fritzman på Sykehuset Østfold. Hun fortalte meg at de har inngått avtaler med ledelsen om å kjøpe fritid, noe som har gjort det mulig å redusere ventetidene på en effektiv måte. På hennes avdeling hadde fire overleger på én lørdag klart å behandle i underkant av 10 prosent av de ventende pasientene, og ved å fortsette dette arbeidet på fem lørdager, ville de ha tatt halve køen. Alle var fornøyde – både overlegene og ledelsen. Dette er et godt eksempel på hvordan et godt samarbeid og fleksible løsninger kan være en vinn-vinn-­ situasjon. Samtidig har jeg hørt andre eksempler fra andre steder der man ikke har lyktes like bra. På overordnet nivå gir Ventetidsløftet, som et part- nerskap, en struktur og systematikk som gjør at vi kan følge med på utviklingen og sammen komme fram til gode tiltak. Økonomi Grimsgaard: Vi ser at strammere budsjetter går ut over både ansatte og pasienter. Hvordan skal vi klare å balansere økonomiske innstramminger med behovet for å opprettholde kvalitet i behandlingen? Vestre: Kvalitet koster penger. Jeg er glad for at vi trapper opp sykehusbudsjettene, neste år med 5,5 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for i år. Vi må mange år tilbake for å finne en tilsvarende vekst, men dette løser selvsagt ikke alle problemer. Regjeringen jobber også med ulike tiltak for å effektivisere helsetjenesten uten at det skal gå på bekostning av kvalitet. Vi må prioritere bedre og tenke nytt rundt hvordan vi kan sikre at ressursene brukes effektivt. Dette inkluderer blant annet å forbedre pasientforløpene og redusere unødvendig administrativt arbeid, slik at leger og sykepleiere kan bruke mer tid på pasientbehandling. Samtidig skal vi sørge for at helsetjenesten er tilgjengelig for alle, uansett hvor de bor. I Ventetidsløftet har vi også hatt arbeidsgrupper som har sett på oppgavedeling og teknologiske løsninger, og har kommet med gode forslag til tiltak. Grimsgaard: Det har vært gjort flere forsøk på å redusere byråkratiet uten ønskede resultater. Det er mange ansatte i helsetjenesten som opplever at de sitter fast i systemer og rapporteringskrav som ikke alltid har en åpenbar verdi for pasientbehandlingen. Hvordan skal dette gjennomføres i praksis? Vestre: Jeg er klar over utfordringene og regjeringen vurderer å innføre nye modeller for styring som gir større handlingsrom til fagfolkene. Det er viktig å sikre at helsepersonell ikke føler at de bruker mesteparten av tiden på papirarbeid. Vi ser blant annet på modeller fra andre land hvor man har lykkes bedre med å balansere dokumentasjonskrav med behovet for tid til direkte pasientkontakt. Det er nå en egen task force i Ventetidsløftet som nå jobber konkret med dette, der Legeforeningen bidrar svært konstruktivt. Dersom vi kan kutte ut 30 minutter med unødvendige oppgaver for legene hver dag, vil det frigjøre 1 500 årsverk som kan brukes på mer pasientkontakt, forskning, utdanning og på å la fagfolk være fagfolk. Jeg er sikker på at det er et kjempepotensial her, og de beste til å peke på tidstyvene vi skal fange er fagfolkene selv, dere som er nærmest pasientene og som kjenner hverdagen bedre enn noen andre. Grimsgaard: Vi ser at det er et stort press på helseforetakene, ikke minst på grunn av nødvendige investeringer i nye bygg og oppgraderinger. Hvordan vurderer du regjeringens rolle i å lette på presset som helseforetakene står overfor, spesielt når det gjelder økonomiske rammebetingelser? Vestre: Jeg tror helseforetakene gjør så godt de kan og ønsker det beste for pasientene. Men det er selvfølgelig viktig å bli utfordret på om vi tenker rett. Vi har ansvar for rammebetingelsene, og der er vi nødt til å legge til rette. Vi skal ikke blande oss inn i de faglige spørsmålene som arealplaner eller flyt, men vi har ansvaret for å Vi må derfor sørge for at arbeidsforholdene er slik at de som jobber i helsetjenesten føler at de har den støtten og de verktøyene de trenger for å gjøre jobben sin godt.

OVERLEGEN 4-2024 9 sørge for at helseforetakene har de riktige forutsetningene for å jobbe godt. Derfor har vi blant annet lagt om finansieringsordningene og sykehusbyggene ved å stille lavere egenkapitalkrav. Vi har også gått tilbake til rentemodellen vi hadde før, noe som gir mer økonomisk rom for helseforetakene, samt styrket sykehusøkonomi. Grimsgaard: Det høres ut som et steg i riktig retning, men hvor langt kan vi gå i å justere rammebetingelsene? Hvor mye mer kan vi lette presset for å sikre at helseforetakene virkelig får gjennomført nødvendige oppgraderinger? Vestre: Det er et godt spørsmål, og jeg utelukker ikke at det kan bli behov for å lette presset ytterligere, blant annet gjennom å vurdere endringer i finansieringssystemet. Når det gjelder sykehusprosjektene, er det viktig at vi ikke presser prosjektene så mye at vi risikerer å måtte bygge ut igjen om noen år – det er verken kostnadseffektivt eller bærekraftig. Vi har eksempler på dette i Norge, hvor det å gjøre ting for raskt og billig har ført til at vi måtte gjøre om på prosjektene senere, til høyere kostnader. Det er viktig at vi tar beslutningene med nødvendige oppgraderinger og langsiktig bærekraft i tankene. Arbeidsmiljø Grimsgaard: En stor del av legers motivasjon er relasjonen med pasientene. Når arbeidsforholdene blir presset, risikerer vi å miste denne motivasjonen, noe som kan påvirke fremtidig rekruttering. Vestre: Jeg deler din bekymring for arbeidsmiljøet. Vi må derfor sørge for at arbeidsforholdene er slik at de som jobber i helsetjenesten føler at de har den støtten og de verktøyene de trenger for å gjøre jobben sin godt. Jeg kommer til å samarbeide tett med både fagforen- ingene og helseforetakene for å finne løsninger som gjør at vi beholder og tiltrekker de beste folkene til helsetjenesten. Det er svært viktig at resultatene fra blant annet Forbedrings-undersøkelsen brukes aktivt til systematisk forbedring lokalt, men også strategisk på et overordnet nivå, og at tillitsvalgte involveres på alle nivåer. Helseplattformen og digitalisering Grimsgaard: Gitt utfordringene knyttet til Helseplattformen og Riksrevisjonens rapport: Hvilke grep vil regjeringen ta for å sikre at digitaliseringsprosjekter i fremtiden faktisk er tilpasset pasientenes behov og helsepersonellets arbeidsprosesser? Vestre: Regjeringen har lagt om digitaliseringspolitikken, og har tatt store grep for at IKT-prosjekter skal gjennomføres mer stegvis. Det er et mål at helsepersonell involveres i alle deler av prosessen. Pasientsikkerhet, kvalitet og brukervennlighet høyt prioritert for å sikre at løsninger er godt tilpasset arbeidshverdagen til brukere av løsningen. Nå prioriterer vi å få på plass en felles digital oversikt over legemidler, prøvesvar og journaldokumenter. Dette vil frigi tid for helsepersonell og redusere risiko for feil. Det handler om å få rett informasjon, på rett sted, til rett tid. Gjennom Helseteknologiordningen styrker vi norsk helsenæring og kommunene våre. Det gir samla sett stabile rammebetingelser for bestillere og leverandører av helseteknologi. Grimsgaard: Hva er regjeringens vurdering av de økonomiske kostnadene som Helseplattformen har påført helseforetakene? Vestre: Innføringen av Helseplattformen pågår fortsatt, så det er for tidlig å sin noe om den endelige kostnaden knyttet til innføring og fremtidig drift av løsningen. Som eier av Helse Midt-Norge følger jeg likefullt arbeidet som en del av eierstyringen, og i oppfølgingsmøte med Helse Midt-Norge 1. november ba jeg om en full oversikt over hvordan de vil følge opp Riksrevisjonens rapport. Grimsgaard: Hvordan ser du for deg veien videre for Helseplattformen? Vestre: Riksrevisjonens rapport er svært alvorlig og jeg forventer at Helse Midt-Norge følger opp alle anbefalinger. De må lytte til fagfolk som forteller om svakheter med brukervennlighet og funksjonalitet. Dette må utbedres så raskt som mulig. Jeg har selv møtt leger ved St. Olavs og i Ålesund som forklarer hva som må forbedres, og har ingen grunn til å betvile deres erfaringer. Jeg er glad for at Helse Midt-Norge sier at de vil ta alle innspill på alvor, samarbeide godt med tillitsvalgte og gjennomføre tiltak for å bedre systemet. Anskaffelsen ble gjort tilbake i 2019 og Christian Grimsgaard og Tor Martin Nilsen fra redaksjonskomiteen til Overlegen møtte helseminister Jan Christian Vestre tidlig i november for en samtale om helsetjenesten.

OVERLEGEN 4-2024 10 har tatt mye tid og kostet mye penger. Vi må huske på at over 30 000 helsepersonell nå bruker løsningen og at alle sykehusene i regionen har tatt den i bruk, i tillegg til mange kommuner som i sum dekker over 70 prosent av innbyggerne i Midt-Norge. Jeg håper det er mulig å bygge tillit til at Helseplattformen skal fungere etter intensjonen. Starten så langt Grimsgaard: Når du ser tilbake på dine første syv måneder som helseminister, hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd så langt? Er det noen endringer du har fått på plass som har utgjort en stor forskjell i dine øyne? Vestre: Jeg er stolt og takknemlig for at vi har fått med oss arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, i tillegg til de regionale helseforetakene på jobben med å få ned ventetidene gjennom Ventetidsløftet. Ved å samle partene rundt samme bord med jevnlige oppfølgingsmøter har vi klart å sette økt fart i å få ned ventetidene, og vi ser allerede effekt selv om det fortsatt er et stykke frem til mål. Det at vi har fått en felles enighet om å prioritere fagområder som har mange pasienter på ventelista, har lange ventetider og behandler pasienter med alvorlige tilstander med lange ventetider er jeg veldig fornøyd med. Som en del av dette trepartssamarbeidet har vi også satt i gang viktig arbeid med oppgavedeling, teknologi og tidstyver. Og så er jeg glad for at vi har fått på plass betydelige bevilgningsøkninger til sykehusene. Grimsgaard: Hva vil du si har vært den største utfordringen for deg som helseminister? Er det noe du angrer på eller har tenkt at du skulle håndtert annerledes? Vestre: Det er for tidlig å være etterpåklok etter syv måneder så det må jeg komme tilbake til. Jeg lærer hver dag, ikke minst i møter med fremragende helsepersonell hver uke. En viktig del av jobben er å reise og møte fagfolk, lytte til deres hverdagsutfordringer og ta med dette tilbake til politikkutviklingen og styringen av helsetjenestene. Jeg er imponert over kunnskapen, kreativiteten og engasjementet i sektoren. For meg er det viktig å si at vi har en helsetjeneste i verdensklasse, selv om det også er mange åpenbare ut- fordringer, ikke minst i samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er nettopp derfor jeg mener at det er behov for en helsereform som gir oss en sammenhengende, sømløs helsetjeneste. • Jeg er imponert over kunnskapen, kreativiteten og engasjementet i sektoren. For meg er det viktig å si at vi har en helsetjeneste i verdensklasse, selv om det også er mange åpenbare utfordringer, ikke minst i samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Foto: Øyvinn Myge/Nærings- og fiskeridepartementet

Da ministeren kunngjorde dette i mai, var vi flere som undret på hva han egentlig mente. Skulle vi pynte på statistikken ved å rense ventelistene for langtidsventende som egentlig ikke var ventende? Eller mente han faktisk at den reelle ventetiden skulle ned i så stor grad? Det ville i så fall kreve en betydelig innsats. Ministeren var imidlertid klokkeklar: Kapasiteten skulle opp, og reell ventetid skulle ned. Alle parter måtte forplikte seg til planen ved å slutte seg til en formell avtale og delta i månedlige møter mellom partene. For å muliggjøre dette løftet ble det gitt 1700 millioner i ekstrabevilgning i revidert nasjonalbudsjett. Men det har ikke gått som ministeren planla. Den 5. november innkalte Helse- og omsorgsdepartementet alle de regionale helseforetakene til et foretaksmøte som minnet om en oppvask. Ministeren var synlig utålmodig og hintet til at dersom de som nå sitter i posisjon ikke ville gjennomføre bestillingen, måtte han finne andre. Sjelden kost fra ministerposten, men ikke ubegrunnet. For så langt har resultatet vært heller dårlig i de fleste sykehus. De har riktignok renset ventelistene for langtidsventende som ikke egentlig var ventende, men de færreste har tatt fatt på den egentlige jobben: å avvikle flere pasienter fra ventelisten ved å ta dem inn til vurdering. I Helse Sør-Øst er antall avviklede pasienter per oktober 2024 på nivå med 2019. På makronivå er det altså lite som tyder på at ventelisteløftet har hatt nevneverdig effekt. Resultatet stemmer godt overens med tilbakemeldingene fra tillitsvalgte i sykehusene. Til tross for ministerens eksplisitte beskjed om at det skal inngås avtaler med organisasjonene, har dette kun blitt gjennomført i et fåtall av landets sykehus. Foretak og HR-avdelinger synes å slepe beina etter seg. Det kan hende at ministerens vrede i foretaksmøtet omsider vil sette sykehusene i bevegelse. Men det er lang vei fra styre og administrasjon i de regionale helseforetakene ned til lokale klinikkledere og HR-sjefer. Mye av kraften i ministerens budskap vil trolig vannes ut på veien. Og legegruppen i mange sykehus har allerede surnet i det halvåret som har gått siden prosjektet ble annonsert med brask og bram. Selv med den siste ekstrabevilgningen på to milliarder kan det være klokt å forberede seg på muligheten for at målet ikke vil nås. Da vil nok spørsmålet om hvem som har skylden bli reist – og svarteper skal deles ut. En åpenbar forklaring vil være motvilje i sykehusene til å inngå avtaler om særskilte vilkår for ekstraordinær arbeidsinnsats. Samarbeidsklimaet i mange enheter har allerede surnet gjennom mange år med trange kår. En annen forklaring er at budskapet taper kraft gjennom de lange lederlinjene. Men kanskje møter også ministerens initiativ motvilje i sykehusadministrasjonene, som vil ha seg frabedt at ministeren i så sterk grad griper inn i sykehusenes drift – javel, herr minister! • ›› JAVEL, HERR MINISTER? Vår nye helseminister har gått til verket med uvanlig energi og et ambisiøst forsett: Økningen i ventelister og ventetid skal snus, og reduseres kraftig allerede i inneværende år. Innen sommeren 2025 skal ventetiden være tilbake på 2019-nivå. Av redaksjonskomiteen Foto: Bernt Sønvisen Til tross for ministerens eksplisitte beskjed om at det skal inngås avtaler med organisasjonene, har dette kun blitt gjennomført i et fåtall av landets sykehus. OVERLEGEN 4-2024 11

OVERLEGEN 4-2024 12 ASLAK BONDE I OVERLEGEN Vestres vage ønsker Ap ønsker seg én felles helsetjeneste. Da må trolig helseforetakene fjernes, men det er det vanskelig å tro at en sykehusminister noen gang vil tillate. Av Aslak Bonde, kommentator og frittstående politisk analytiker ›› Da Riksrevisjonen i slutten av oktober kom med sin rapport om innføringen av Helseplattformen, gikk det ikke mer enn en helg før de tillitsvalgte i Helse Midt-Norge samlet seg om et krav om at styret måtte byttes ut. Etter ytterligere en uke fulgte Frp og SV opp med forslag i Stortinget om både styreutskiftninger og stopp av hele helseplattforms-innføringen. Man skulle tro at dette vil føre til at sykehusministeren ble en anelse stresset, men det skjedde ikke. Jan Christian Vestre sa umiddelbart nei til kravet fra de tillitsvalgte, og regjeringspartiene kommer sammen med Høyre etter hvert til å si nei til Frp/SVs krav i Stortinget. Ingen forventet noe annet, og mediene brydde seg i liten grad om Vestres ansvar. De var mer opptatt av å rette søkelyset mot de ulike ledernivåene i Helse Midt enn mot statsråden. Dette er årsaken til at alle Vestres planer om store reformer av Helse-­ Norge bør møtes med en stor dose skepsis. Etter at sykehusene for mer enn 20 år siden ble organisert i statlige helseforetak har styringsmodellen vist seg som uovertruffen på noe av det som er aller viktigst for en sittende statsråd: Den virker som et skjold mot kritikk. Både når det gjelder innføringen av det nye IKT-systemet i Trøndelag og Møre og Romsdal, og når det gjelder nedleggelse av Ullevål sykehus har man sett hvordan det nesten oppsiktsvekkende høye folkelige engasjementet har gjort det veldig tøft å være sykehusdirektør, men lite vanskelig å være statsråd. Fakkeltogene har gått mot helseforetakenes ledere, og ikke mot Stortinget. Akkurat slik tidligere helseminister Bent Høie mente det ikke burde være i den tiden da han var opposisjonspolitiker. Da han tiltrådte som statsråd, var ambisjonen å finne en ny styringsmodell for sykehusene. Den offisielle forklaringen er at Høie skiftet mening fordi byråkratene fortalte ham at alternative modeller var dårligere, men det har sannsynligvis også spilt inn at Høie så de politiske fordelene av at kritikken rettet seg mot de såkalte «ansiktsløse byråkratene». Slik kan det også bli etter valget neste år. Dagens organisering av sykehusene beholdes, selv om Arbeiderpartiet går ganske langt i å love reform. I utkastet til partiprogram står det at partiet vil «gjennomføre juridiske, organisatoriske og økonomiske endringer» for å få til én felles helsetjeneste. Når Jan Christian Vestre for tiden snakker om den programformuleringen, strammer han ytterligere til. På den såkalte Helsedagen til Dagens Medisin fortalte han at de opererer med et prosjekt X i departementet. Det dreier seg i følge ham om en «stor helsereform» med et mål om å bygge én sømløs og sammenhengende helsetjeneste. Det kan selvfølgelig gjøres ved at staten tar over ansvaret for alle helsetjenester, og at man enkelt og greit lar dagens helseforetak få et kraftig utvidet ansvar. Sett fra et politisk ståsted, virker det urealistisk. Tar staten over kommunehelsetjenesten, går det ikke lang tid før den også tar over omsorgstjenestene. Jan Christian Vestre har hatt noen tanker i den retningen også. Resultatet vil være at det blir lite ansvar igjen til kommunene. Og selv om det også for ordførere kan være behagelig med pulverisering av politisk ansvar, så er det grenser for hva politikere tør å gå inn for av avpolitisering. Eller for å si det enda klarere: For vingestekking av folkestyret. En alternativ vei å gå er i den retning tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen ønsket seg da han i 2008 og 2009 arbeidet med samhandlingsreformen. I de første skissene opererte han med såkalte helsekommuner som skulle få ansvar for det meste både av primær- og spesialisthelsetjenesten. Forutsetningen for at det skulle fungere, var at kommunene ble mye større enn det dagens kommuner er, og dermed strandet hele idéen. Å beholde kommunegrensene er viktigere for politikere flest enn å få sømløse helsetjenester. Det mest sannsynlige resultatet av Aps programprosess og Vestres høyttenkning er følgelig at det ikke kommer til å skje så mye, dersom regjeringen får gjenvalg om et snaut år. En stor reform kan ende med at det blir lagt vekt på et annet punkt i programforslaget. Et som dreier seg om at «sykehusene må ta en aktiv rolle i å planlegge, styre og samarbeide med andre helseaktører». Det er et så vagt løfte at det fint kan realiseres innenfor det styringsregimet som gjelder i dag. Så skal det selvfølgelig legges til at det med dagens meningsmålinger ikke er særlig sannsynlig at Vestre får fortsette. Akkurat nå kan det virke som om han vil bli erstattet av Frps Bård Hoksrud. Ser man på hva han har sagt, og hva Frp har ment, vil det føre til svære reformer. Samtidig har Frp i hele sin historie vist god evne til å skifte standpunkt. Og også for en sykehusminister Hoksrud vil det veldig fort vise seg at dagens styringsmodell kan være akkurat det han trenger for å kamuflere politiske kuvendinger. Foretaksorganiseringen kan overleve også ham. •

© 2024 Eli Lilly and Company. All rights reserved. Mounjaro® and Lilly are registered trademarks of Eli Lilly and Company. PP-TR-NO-0155 10.2024 Mounjaro «tirzepatid» injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn (KwikPen) ▼ Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking Reseptgruppe C Indikasjoner: Diabetes mellitus type 2: Behandling av voksne med utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og mosjon. Som monoterapi når metformin ikke kan benyttes pga. intoleranse eller kontraindikasjoner eller i tillegg til andre antidiabetikum. Vektkontroll: Som tillegg til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll, inkl. vekttap og vedlikehold av vekt, hos voksne med initial KMI på: ≥30 kg/m2 eller ≥27 kg/m2-<30 kg/m2 ved forekomst av minst én vektrelatert komorbiditet (f.eks. hypertensjon, dyslipidemi, obstruktiv søvnapné, kardiovaskulær sykdom, prediabetes eller diabetes mellitus type 2). Dosering: Startdose er 2,5 mg 1 gang i uken, deretter skal dosen økes til 5 mg 1 gang i uken. Doseøkning à 2,5 mg kan foretas hver 4. uke om nødvendig. Anbefalt vedlikeholdsdose er 5, 10 og 15 mg, og maks. dose er 15 mg. Kan legges til eksisterende behandling med metformin og/eller SGLT2-hemmer uten doseendring, eller eksisterende behandling med sulfonylurea og/eller insulin, vurder behov for dosereduksjon. Se SPC for glemt dose, endring av doseringsplan, spesielle pasientgrupper og administrasjon. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Akutt pankreatitt er sett, og pasienter skal informeres om symptomer på dette. Ved mistenkt pankreatitt, skal tirzepatid seponeres, og ikke startes på nytt ved bekreftet pankreatittdiagnose. Kombinasjon med legemidler med effekt på insulinsekresjon (f.eks. sulfonylurea og/eller insulin), kan gi økt risiko for hypoglykemi (se dosering). Gastrointestinale bivirkninger, inkl. kvalme, oppkast og diaré er sett, og kan føre til dehydrering, noe som kan medføre nedsatt nyrefunksjon, inkl. akutt nyresvikt. Pasienter skal informeres om mulig risiko for dehydrering, og ta forholdsregler for å unngå væskeunderskudd og elektrolyttforstyrrelser, spesielt eldre. Forsiktighet skal utvises ved alvorlig gastrointestinal sykdom, inkl. alvorlig gastroparese, pga. manglende erfaring. Forsiktighet skal utvises med egnet overvåkning ved ikke-proliferativ diabetisk retinopati som krever akutt behandling, proliferativ diabetisk retinopati eller diabetisk makulaødem. Tilfeller av pulmonal aspirasjon er sett hos pasienter under generell anestesi eller dyp sedasjon. Før igangsettelse av slike prosedyrer, bør økt risiko for resterende mageinnhold pga. forsinket magetømming vurderes. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ikke anbefalt under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjonsmiddel. Skal seponeres minst 1 måned før planlagt graviditet pga. lang halveringstid. Ingen/begrenset human data. Påvist reproduksjonstoksisitet hos dyr. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Ikke kjent hos mennesker. Bivirkninger: Svært vanlige: Hypoglykemi1, kvalme, diaré, oppkast2, abdominalsmerter2, forstoppelse2. Vanlige: Overfølsomhetsreaksjoner, svimmelhet, hypotensjon, dyspepsi, abdominal distensjon, raping, flatulens, gastroøsofageal reflukssykdom, alopesi, fatigue, reaksjoner på injeksjonsstedet, økt hjertefrekvens, økt lipase, økt amylase. Mindre vanlige: Gallestein, kolecystitt, akutt pankreatitt, dysgeusi. Sjeldne: Anafylaktisk reaksjon, angioødem 1Svært vanlig ved samtidig bruk av sulfonylurea eller insulin, vanlig ved samtidig bruk av metformin og SGLT2-hemmer og mindre vanlig ved samtidig bruk av metformin. 2Svært vanlig i vektkontrollstudier, og vanlig i studier med diabetes mellitus type 2. Overdosering/Forgiftning: Behandling: Hensiktsmessig støttebehandling iht. pasientens kliniske tegn/symptomer. For mer informasjon, se preparatomtalen (SPC) Innehaver av markedsføringstillatelsen: Eli Lilly Nederland B.V. Kontaktinformasjon: Telefon: 22881800 E-post: scan_medinfo@lilly.com Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 01.09.2024 Pakninger og priser per 16.10.2024: 2,5 mg/dose: 1 × 2,4 ml (ferdigfylt penn, KwikPen) kr 3449,50. 5 mg/dose: 1 × 2,4 ml (ferdigfylt penn, KwikPen) kr. 3449,50. 7,5 mg/dose: 1 × 2,4 ml (ferdigfylt penn, KwikPen) kr. 4717,90. 10 mg/dose: 1 × 2,4 ml (ferdigfylt penn, KwikPen) kr. 4717,90. 12,5 mg/dose: 1 × 2,4 ml (ferdigfylt penn, KwikPen) kr. 4902,40. 15 mg/dose: 1 × 2,4 ml (ferdigfylt penn, KwikPen) kr. 4902,40 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag). Utarbeidet 10/2024 PP-TR-NO-0149 10.2024 Mounjaro er indisert som tillegg til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll, inkludert vekttap og vedlikehold av vekt, hos voksne med initial KMI (kroppsmasseindeks) på • ≥30 kg/m2 (fedme) eller • ≥ 27 kg/m2 til < 30 kg/m2 (overvekt) ved forekomst av minst én vektrelatert komorbiditet (f.eks. hypertensjon, dyslipidemi, obstruktiv søvnapné, kardiovaskulær sykdom, prediabetes eller diabetes mellitus type 2). Mounjaro er indisert til behandling av voksne med utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og mosjon • som monoterapi når metformin ikke kan benyttes på grunn av intoleranse eller kontraindikasjoner • i tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes. VEKTKONTROLL DIABETES TYPE 2 Skann QR-koden for å sette opp et møte med en produktspesialist. Under møtet vil dere diskutere praktisk bruk av Mounjaro og gjennomgå tilgjengelig pasientmateriell. De hyppigst rapporterte bivirkningene er gastrointestinale sykdommer, inkludert kvalme, diaré, forstoppelse og oppkast. NÅ TILGJENGELIG PÅ APOTEK i første omgang i dosene 2,5 mg og 5 mg

OVERLEGEN 4-2024 14 Vivi Bakkeheim, foretaks- tillitsvalgt for Overlegeforeningen ved St. Olavs Hospital, har stått midt i utfordringene med Helseplattformen i lang tid. Hun kjenner seg godt igjen i mye av det som kommer frem i rapporten som ble publisert i oktober 2024. Kritikk av manglende testing Hun trekker spesielt frem det at løsningen ble tatt i bruk uten tilstrekkelig testing, til tross for lovnader om det motsatte. Dette har hatt en negativ innvirkning på tilliten til prosjektet helt fra start. – Jeg synes Riksrevisjonen har gjort et grundig og godt arbeid som avdekker mange vesentlige svakheter i prosessen. Som de påpeker ble brukervennlighet for lite vektlagt, dette har gitt store utfordringer for effektiviteten i sykehuset. Organiseringen har vært for kompleks, det har vært mangelfull testing, og manglende kompetanse blant beslutningstakere har bidratt til å forverre situasjonen. Dette har vært belastende for både leger og annet helsepersonell, og helt klart gjort noe med tilliten, sier Vivi Bakkeheim. Påvirkning på arbeidshverdagen Rapporten bekrefter flere bekymringer som har vært kjent for både Bakkeheim og Legeforeningen i lang tid. I over to år har legene ved St. Olavs måttet håndtere et system som har skapt stor usikkerhet i hverdagen. – Å stå i en så krevende arbeidssituasjon over lang tid, der systemfeil førte til økt utrygghet, var ekstremt utfordrende. En så presset situasjon over tid hadde store konsekvenser for de ansatte og arbeidsmiljøet, forteller hun. Manglende kommunikasjon Selv om Bakkeheim påpeker at det har vært et godt samarbeid med ledelsen ved St. Olav i denne saken, er hun kritisk til manglende kommunikasjon fra Helse Midt-Norge. – Mangel på kommunikasjon og lydhørhet fra fra det regionale helseforetaket var veldig problematisk. Vi opplevde stor avstand mellom det regionale helseforetaket og klinikerne. Den komplekse organiseringen i prosjektet gjorde også kommunikasjonen vanskelig. Dagens foretaksmodell er i utgangspunktet krevende, hvis man legger enda flere aktører til denne modellen sier det seg selv hvor utfordrende dette blir. Økonomisk press og mangel på kompetanse Når det gjelder hvorfor bekymringene ikke ble håndtert tidlig nok, mener Bakkeheim at det kan være flere årsaker. – En forklaring kan være manglende kompetanse, eller at man hadde en overdreven optimisme. Jeg tror også at presset på økonomi og tid ble for stort, spesielt etter pandemien. På tross av forsinkelsene som pandemien medførte, valgte man å presse på med implementeringen. Dette gikk nok på bekostning av kvaliteten, understreker Bakkeheim. Veien videre: Behov for kompetanseheving For å komme videre, mener Bakkeheim at det er helt nødvendig å gjøre en grundig gjennomgang av kompetanse- nivået blant beslutningstakere i helseforetakene. Bakke- heim har sammen med HELSEPLATTFORMEN ›› Riksrevisjonens kritikk av Helseplattformen Riksrevisjonens rapport om Helseplattformen har satt søkelys på de alvorlige problemene knyttet til innføringen av IT-systemet. De vurderer at både planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge har vært sterkt kritikkverdig. Av Tor Martin Nilsen, medlem av redaksjonskomiteen

OVERLEGEN 4-2024 15 Yngre legers forening og flere andre organisasjoner allerede sendt forespørsel til helseministeren om dette, men har fått lite respons. – Vi trenger en solid gjennomgang av om vi har riktig kompetanse til å ta de riktige beslutningene framover, for eksempel i RHF-styret og i de øverste lederstillingene. Kollektiv støtte og samhold i regionen Til tross for utfordringene har Bakkeheim opplevd et sterkt samhold blant helsepersonell i regionen, både på St. Olav og i andre helseforetak. – Som forening har vi fått en del kritikk for å være for negative, men jeg opplever at både ledelsen på St. Olav og kolleger i de andre organisasjonene har stått på linje med oss. Når så mange tilbakemeldinger er negative, spesielt når det gjelder arbeidshverdagen og pasient- sikkerheten, er det viktig å belyse problemene, slik at vi kan påvirke prosessen videre, sier hun. Pasientsikkerhet og fremtidige anbefalinger Når det gjelder pasientsikkerheten, understreker Bakkeheim at Riksrevisjonens rapport har trukket fram alvorlige problemer, og hun har vært spesielt bekymret for hvordan disse påvirket både pasientbehandlingen og arbeidsmiljøet. – Det har vært spesifikke hendelser som kunne ha vært unngått med et bedre forberedt system. Et ineffektivt og uoversiktlig journalsystem er en ekstra belastning for alle. Det er derfor ingen tvil om at Helseplattformen har hatt konsekvenser for både økonomi, pasientsikkerhet og arbeidshver- dagen til helsepersonell, sier hun. På spørsmål om Bakkeheim vil anbefale andre helseforetak som vurderer å ta i bruk Helseplattformen, er svaret klart: – Det er vel ingen realisme i det, slik situasjonen er per i dag. Allerede nå ser vi at intensjonen om en felles plattform har sviktet på flere områder, for eksempel ved manglende implementering i noen av kommunene og blant fastleger og avtalespesialister. Det er vanskelig å se for seg at dette vil lykkes, sier hun. Neste steg Bakkeheim understreker at for å gjenopprette tilliten i regionen, er det viktig at Riksrevisjonens rapport får konsekvenser. Det er avgjørende å sikre god kompetanse blant beslutningstakerne et og godt samarbeid mellom de ulike aktørene. – Samarbeidet i regionen oppleves bedre i dag. Jeg tror likevel det er mer å hente på kommunikasjonen i regionen, understreker hun. Bakkeheim etterlyser også større fart i arbeidet med å forbedre brukervennligheten og uttrykker bekymring for pengebruken. – Brukervennligheten må raskt forbedres og kostnadene må ned. Dersom dette ikke er mulig, er vel eneste utvei å innse at å fortsette med Helseplattformen ikke er bærekraftig, sier hun, og legger til at det nå haster med en konkret oversikt over hvilke gevinster Helseplattformen faktisk vil gi – eller allerede har gitt – til både helsepersonell og pasienter. – Å adressere de fundamentale utfordringene er essensielt for å skape en mer stabil og effektiv arbeidsdag for helsepersonell, og dermed en mer kostnadseffektiv og bedre helseomsorg for pasienten, avslutter Vivi Bakkeheim. • HELSEPLATTFORMEN 1. Riksrevisjonens undersøkelse av Helseplattformen i MidtNorge Dokument 3:3 (2024−2025) Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

OVERLEGEN 4-2024 16 HELSEPLATTFORMEN I 2016 ga Helse- og omsorgsdepartementet Helse Midt-Norge RHF i oppdrag å realisere målsettingen om «én innbygger – én journal» (Meld. St. 9 (2012–2013). Gjenbruk og utveksling av informasjon skulle bli lettere, og en felles løsning skulle bidra til bedre samhandling. I 2019 etablerte Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune selskapet Helseplattformen AS, som etter en anbudskonkurranse inngikk kontrakt med det det amerikanske selskapet Epic Systems. Den nye journal- og samhandlingsløsningen – Helseplattformen – ble deretter utviklet basert på journalsystemet Epic. Epic Systems Epic Systems ble etablert i 1979. I 2024 var selskapet den største leverandøren av journalsystem til sykehus på verdens- basis. På listen over brukere finner vi Rigshospitalet i København, Cambridge University Hospitals, Cleveland Clinic og 16 sykehus og 45 klinikker i Mayo Clinic systemet. Epic brukes også av integrerte helsesystemer som inkluderer primærhelsetjenester, som for eksempel Mass General Brigham i Boston. Kaiser Permanente, som driver 40 sykehus og over 600 helsesentra i USA, bruker Epic. Omfattende endringsprosesser «This is one of the largest projects in Mayo Clinic history and is quite complex», uttalte Dr. Steve Peters som var medisinsk IT-ansvarlig i 2017 da Mayo Clinic skulle ta i bruk Epic (1). Planleggingen av «The Plummer project» hadde da pågått i flere år, med vekt på opplæring, testing og standardisering av arbeidsprosesser. Kostnadsrammen var på 15 milliarder kroner. Prosjektet ble kalt opp etter legen Henry Plummer (1874-1936) som er kjent for å ha ledet arbeidet med å innføre et felles system for papirbaserte pasientjournaler ved Mayo Clinic i 1907. Etablering av «the Mayo Medical Records System» var et radikalt og banebrytende grep som la til rette for god pasientbehandling i en tid hvor «pasientjournalen» som regel befant seg i notisboken i legens frakkelomme. Sosioteknisk kompleksitet Keith Jennings, IT-sjef ved Massachusetts General Hospital, uttalte i 2016 at det å innføre Epic ikke bare handlet om å innføre en ny IT-løsning, men innebar en fullstendig omlegging av den kliniske driften (2). Ved Cambridge University Hospitals undervurderte man kompleksiteten da Epic ble innført der i 2014, men organisasjonen kom seg videre (3). Framover må vi bli bedre på å håndtere «sosioteknisk kompleksitet» skriver professor Margunn Aanstad (4). Erfaringer fra andre land viser at innføringen av nye journalløsninger basert på Epic er krevende (5). Man må også ta høyde for at driften påvirkes negativt en periode (6, 7). Det tar minst ett år før organisasjonen er innkjørt etter innføringen av et ny løsning. Det er viktig å arbeide kontinuerlig med å optimalisere løsningene etter de første månedene med innkjøring og feilretting. Status for innføringen i Midt-Norge Ved utgangen av 2024 bruker 9 sykehus og 34 kommuner i Midt-Norge Helseplattformen, i tillegg til 2 legekontor og 2 legevakter. Om lag 37 000 ansatte i helsetjenesten i Midt-Norge arbeider nå i samme journalløsning. 71 prosent av Midt-Norges befolkning bor i en kommune som bruker Helseplattformen og 300 000 innbyggere har tatt i bruk «HelsaMi», en app som gir tilgang til informasjon og mulighet for dialog med helsetjenesten. Riksrevisjonens kritikk Det gikk ikke som planlagt da Helseplattformen skulle innføres i Midt-Norge. Dette påpekte en ekstern evaluering i 2023 og dette har Riksrevisjonen dokumentert i 2024 (Dokument 3:3 (2024–2025)). Riksrevisjonen konkluderte med at planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge er sterkt kritikk- verdig. Innføringen av Helseplattformen har vært langt mer krevende og mer kostbart enn forutsatt. Løsningen som ble innført i 2022 ved St. Olavs hospital hadde feil og mangler. Pasientsikkerheten ble truet, men sykehuset mobiliserte og klarte brasene. Skroting? Det er argumentert for at Helseplattformen bør «skrotes». Dette vil være en krevende vei å gå. En utredning av et alternativ vil ta år og vil måtte involvere de samme personene som nå arbeider med helse-IT i kommuner og sykehus. En alternativ løsning vil måtte bestå av flere ulike systemer som må anskaffes gjennom anbudskonkurranser. Det vil måtte lages planer for migrering av data til en rekke nye systemer og det må arbeides med integrasjoner, før man må gjennomføre et nytt konfigurerings- og innføringsløp. Hvor går så Helseplattformen – historien og veien videre Vi skal arbeide for at den nye journal- og samhandlingsløsningen i Midt-Norge – Helseplattformen – blir bedre og enklere å bruke. Av Jan Frich, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF ››

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy