OVERLEGEN 4-2024 26 Den britiske Labour-regjeringen befinner seg i en finurlig knipe av manglende politisk oppfinnsomhet og vilje til å iverksette merkbar endring. I utgangspunktet ble den nåværende statsministeren, Sir Keir Starmer, valgt som Labour-leder på et radikalt program. Det offentlige helsevesenet (NHS) skulle utvikles som et offentlig tilbud. Man skulle stoppe fragmenteringen av NHS, hvor stadig mer av helsevesenet legges ut på anbud. Men pipa fikk raskt en annen lyd da lederkampen var over. Nå skulle man virkelig distansere seg fra alt Labour hadde stått for under denne tidligere lederen, Jeremy Corbyn, som blant annet ønsket å renasjonalisere NHS og avslutte de kostnadssprengende «private finansieringsinitiativene» innenfor NHS. Lite håp om nødvendige reformer Etter 14 år med innstramningspolitikk og en gradvis utarming av NHS under Det konservative partiet, er det derimot lite håp om store endringer etter at Starmer og hans Labour fikk et overbevisende mandat –grunnet landets finurlige valgkretser – for regjeringsskifte i 2024. Mer enn 60% av de registrerte donasjonene til helseminister Wes Streeting kom fra folk og selskaper med tilknytning til private helsetjenester- og forsikringer (2). Man trenger ikke å være helsepolitiker for å forstå at når Streeting snakker om å reformere NHS, så innebærer dette å binde seg til masten for å følge slagord som at «alle gode krefter skal med» eller at man må «utnytte den ledige kapasiteten i privat sektor». Med seg på laget har Streeting fått Alan Milburn, som var helseminister fra 1999-2003 under Tony Blairs såkalte New Labour regjering (3). På den tiden iverksatte Milburn et system for å rangere sykehus mot hverandre, hvor blant annet sykehus som skåret best fikk tre stjerner, og kunne ut ifra dette få noen utvalgte friheter. Dette avdankede systemet ble avviklet i 2005. Milburn har nå returnert til Helsedepartementet i en slags seniorrådgiverstilling, og nylig annonserte helseminister Streeting sin intensjon om å rangere sykehusene i et fotball-ligasystem. Kunsten å gjøre det samme og forvente et annet resultatet, er et kjent fenomen. Mens topp-sykehusene skal premieres ved fleksibilitet med Helse er ikke fotball, og sykehus spiller ikke i ligaer Den britiske helseministeren Wes Streetings forslag om å rangere sykehus i en fotball-lignende ligatabell kan virke som en enkel måte å synliggjøre kvalitet og prestasjoner på. I praksis er det en fallitterklæring som overser kompleksiteten i hvordan et offentlig helsevesen driftes. I stedet for å presentere virkningsfulle løsninger, toer Streeting sine hender og unngår å vurdere tiltak utover forlokkende markedsløsninger. Av Iver Koppen, LIS1 UNN Harstad Krisen i NHS Bemanningsmangel: Storbritannias offentlige helsevesen, NHS, sliter med kritisk underbemanning. Over 110 000 stillinger står ledige, noe som svekker pasientbehandlingen. Økt ventetid: Ventetidene for behandling er rekordlange, med over 7 millioner pasienter på ventelister. Mange må vente i flere måneder på operasjoner og konsultasjoner. Underfinansiering: NHS har gjennomgått år med underfinansiering, samtidig som etterspørselen øker. Dette har resultert i overfylte akuttmottak og pressede sykehusavdelinger. Høyt press på ansatte: Mange helsearbeidere melder om utbrenthet og dårlig arbeidsmiljø. Flere vurderer å forlate yrket, noe som ytterligere forverrer bemanningssituasjonen. Økende privatisering: Regjeringen vurderer markedsbaserte løsninger og privatisering for å avlaste presset, noe som møter motstand fra fagforeninger og helsepersonell som frykter konsekvenser for likeverd i helsetilbudet. ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy