JUS FOR LEGER: OVERLEGEN 4-2024 42 Det er flere forhold som bidrar til trygghet i yrket. Et arbeidsmiljø der man opplever støtte i kollegafellesskap og å ha ledelsen i ryggen er viktig. I et miljø med psykologisk trygghet kan beslutninger tas raskere og mer effektivt enn der leger må helgardere seg for å sikre egen rygg. Det er en sammenheng mellom arbeidsmiljø og mer overordnede rammer slik som regelverk for tilsyn, risikoen for individuelle sanksjoner og erstatningskrav mv som påvirker hvor trygt legen opplever å stå i en kompleks og ofte presset arbeidshverdag. Disse hensynene har antakelig ikke hatt like stor oppmerksomhet i forskningen, men gjør seg også gjeldende her. For samfunnet er det svært viktig at leger driver med forskning. Det innebærer ofte å påta seg stort ansvar, mye arbeid og det er sjelden økonomisk fortjeneste som er driveren. Den medisinske utviklingen går i retning av stadig mer persontilpasset medisin, noe som gjør at grensene mellom forskning og behandling gradvis utviskes. Norwaitstudien På denne bakgrunn har Legeforeningen over tid engasjert seg i forskeres rettssikkerhet, både i enkeltsaker og regulatorisk. Et høringsnotat som er aktuelt i disse dager viser hvordan oppfølgning av enkeltsaker kan føre til regelverksendringer. I dette tilfellet er det den såkalte Norwaitsaken og Legeforeningens engasjement i denne sammenhengen, som har medvirket til et forslag til lovendring fra Helse- om omsorgsdepartementet. 1 Norwait-studien var en multisenterstudie som innebar systematisk observasjon etter neoadjuvant stråling for endetarmskreft. Standardbehandling ved endetarmskreft er operasjon. Omtrent 40 % får strålebehandling før operasjonen. Hos 10-20 % av disse, går svulsten helt tilbake etter strålebehandling. Internasjonale studier hadde vist at flertallet av disse pasientene kunne observeres uten at svulsten kom tilbake, og man kunne da unngå operasjon av disse. Studien var en nasjonal prospektiv kohortstudie av pasienter med komplett respons der man ville sammenlikne behandlingsresultater med resultater fra pasienter som ble operert. I alt åtte virksomheter deltok som forskningsansvarlige institusjoner. Stavanger universitetssjukehus (SUS) var nasjonal koordinerende institusjon, og prosjektleder var ansatt ved SUS. Organisering av en mulitsenterstudie Alle forskningsprosjekter skal organiseres med en forskningsansvarlig og en prosjektleder, jf. helseforskningsloven § 6. Forskningsansvarlig har et systemansvar, mens prosjektleder har et ansvar for gjennomføringen. Med forskningsansvarlig menes en «institusjon eller en annen juridisk eller fysisk person som har det overordnede ansvaret for forskningsprosjektet, og som har de nødvendige forutsetningene for å kunne oppfylle den forskningsansvarliges plikter etter denne loven». Den forskningsansvarlige må sørge for at rutiner, infrastruktur og systemer er på plass for å sikre at forskningsprosjektene organiseres, settes i gang, gjennomføres, avsluttes og i etterkant forvaltes forsvarlig. Det organisatoriske rammeverket må være slik at forskere og annet personell settes i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. I en multisenterstudie som Norwait var det flere forskninganssvarlige virksomheter, men kun en forskningsansvarlig prosjektleder, lokalisert på SUS. Varsel om avvik fra protokoll Høsten 2020 oppdaget man en høy forekomst av gjenvekst i kombinasjon med metastaser blant de inkluderte pasientene ved Helse Bergen HF. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at det forelå brudd på forskningsprotoForskeres rettssikkerhet styrkes Legeforeningen hadde for noen år tilbake et satsingsområde som het «Trygge leger, god pasientbehandling». Poenget var at leger som opplever trygghet i yrkesutøvelsen har enklere for å håndtere den risiko som legeyrket alltid medfører. Dette kommer pasientene til gode. Av avdelingsdirektør Lars Duvaland og advokatfullmektig Ida Øygard Haavardsholm, Avdeling for jus og arbeidsliv, Legeforeningen ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy