OVERLEGEN 4-2024 52 Legeforeningens fagakse Fagaksen er Legeforeningens organisering av de 46 fagmedisinske foreningene. Disse velger et faglandsråd hvor alle foreningene er representert og hvor Lis-representasjon er lovfestet. Faglandsrådet velger et fagstyre og delegater til Legeforeningens landsstyre. Fagaksen skal styrke tverrfaglig samarbeid og dialog med helsemyndigheter. Av Ståle Onsgård Sagabråten, leder av Legeforeningens fagstyre ›› Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff Vestre innfrir ikke ventelistegarantien ved å kun jobbe nedstrøms Helseminister Jan Christian Vestre vil korte ned ventelistekøene og bruker store ressurser på dette i spesialisthelsetjenesten. Det hjelper imidlertid lite å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten dersom man ikke samtidig vurderer hvilke pasienter som blir henvist. Vestre bør vurdere å utvide regjeringens ventelistegaranti til også å omfatte arbeid rettet mot henvisende instanser – og pasientene som blir henvist. Vår «Gjør kloke valg»-kampanje kan spille en viktig rolle i å redusere antallet unødvendige henvisninger. Ifølge en OECD-rapport bidrar medisinsk overaktivitet til at minst 20 prosent av helseutgiftene kunne vært frigjort.1 I Norge utgjør dette nærmere 100 milliarder kroner hvert år, som kunne blitt brukt til bedre formål. Et tenkt eksempel: Den ivrige mosjonisten Stig (55) har slitt med knesmerter i sitt høyre kne under løpeturene. Kneet har tidvis kranglet etter en kraftig takling på tampen av fotballkarrieren for mange år siden. Han mener menisken er problemet og ønsker en ortopedisk vurdering av kneet etter en MR-undersøkelse. Om fastlegen etterkommer ønsket om en henvisning, vil Stig fort oppta to ventelisteplasser – én til MR og én til ortopedisk poliklinikk. Hvis han vurderes av ortoped, er det dessuten en viss sjanse for at han ender på en venteliste til artroskopi – sannsynligvis uten helsemessig gevinst for pasienten. Unngå MR Nylig publiserte Norsk ortopedisk forening sine «Gjør kloke valg»-anbefalinger, hvor første anbefaling lyder: «Unngå å henvise middelaldrende og eldre pasienter med kne- og hoftesmerter til MR som første billeddiagnostiske utredning.» Begrunnelsen er at degenerative forandringer i kne- og hofteledd er vanlige funn på MR hos middelaldrende og eldre pasienter uten symptomer. Behandlingen av ikke-traumatiske kne- og hoftesmerter er primært konservativ med veiledet fysioterapibasert trening. Hos pasienter som ikke bedres av konservativ tilnærming, og der operasjon vurderes, er stående (vektbærende) røntgen førstevalg i billeddiagnostikk. Ved etablert røntgenologisk artrose påvirker MR-funn ikke behandlingen2. Helseatlaset for Norge viste at det i perioden 2018–2022 ble gjennomført 606 000 polikliniske MR-undersøkelser årlig på omtrent en halv million pasienter. Variasjonen mellom helseregionene er stor: For eksempel ble det utført 40 prosent flere polikliniske MR-undersøkelser per 10 000 innbyggere i Fonna enn i Førde. Hele 67 prosent av polikliniske MR-undersøkelser ble utført ved private røntgeninstitutter3. Dette høye antallet gjør at Norge er blant landene med flest MR-undersøkelser per innbygger. Sjelden indikasjon for artroskopi Ortopedenes neste råd handler om sjeldne indikasjoner for kirurgisk behandling av pasienter som Stig i eksempelet over: «Unngå artroskopisk debridement av degenerative meniskskader uten mekaniske symptomer.» Da den ortopediske operative aktiviteten ble kartlagt i Helseatlaset for 2012–2018, var artroskopi for degenerative knelidelser mer enn fire ganger så vanlig i Førde som i Stavanger. Heldigvis er antallet artroskopier på vei ned i de fleste områder4. Trolig blir fremdeles for mange operert for denne typen knelidelser.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy