OVERLEGEN 4-2024 8 Ventetidsløftet Grimsgaard: Ventetidsløftet kan gi en kortsiktig effekt, men har vi forsømt å utvikle tilstrekkelig ordinær kapasitet i sykehusene på lengre sikt? Risikerer vi ikke at en reduksjon av ISF-andelen vil bidra til enda lengre køer? Vestre: Den politiske styringen av sykehusene skjer først og fremst i oppdragsdokumentet. Det er der jeg stiller krav om å redusere ventetidene. Finansieringsordningene sitt viktigste formål er å understøtte sørge for- ansvaret til de regionale helseforetakene. Den aktivitetsbaserte finansieringen legger i tillegg til rette for at aktiviteten blir gjennomført på en kostnadseffektiv måte. Så bidrar en økt andel rammefinansiering til økt strategisk handlingsrom, som for eksempel å unngå overbehandling og overdiagnostikk. Grimsgaard: Vi ser jo at det er stor variasjon i hvordan helseforetakene håndterer ventetidene. Noen steder er det mye bedre organisering enn andre, og på enkelte steder har man fått til gode løsninger. Hvordan ser du på mulighetene for at vi kan gjøre dette på en mer strukturert og systematisk måte? Vestre: Jeg har sett flere eksempler på steder der samarbeid mellom ledelse og helsepersonell har ført til bedre organisering og effektivisering. Et eksempel som jeg synes er veldig bra, hørte jeg fra foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen, Britt Fritzman på Sykehuset Østfold. Hun fortalte meg at de har inngått avtaler med ledelsen om å kjøpe fritid, noe som har gjort det mulig å redusere ventetidene på en effektiv måte. På hennes avdeling hadde fire overleger på én lørdag klart å behandle i underkant av 10 prosent av de ventende pasientene, og ved å fortsette dette arbeidet på fem lørdager, ville de ha tatt halve køen. Alle var fornøyde – både overlegene og ledelsen. Dette er et godt eksempel på hvordan et godt samarbeid og fleksible løsninger kan være en vinn-vinn- situasjon. Samtidig har jeg hørt andre eksempler fra andre steder der man ikke har lyktes like bra. På overordnet nivå gir Ventetidsløftet, som et part- nerskap, en struktur og systematikk som gjør at vi kan følge med på utviklingen og sammen komme fram til gode tiltak. Økonomi Grimsgaard: Vi ser at strammere budsjetter går ut over både ansatte og pasienter. Hvordan skal vi klare å balansere økonomiske innstramminger med behovet for å opprettholde kvalitet i behandlingen? Vestre: Kvalitet koster penger. Jeg er glad for at vi trapper opp sykehusbudsjettene, neste år med 5,5 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for i år. Vi må mange år tilbake for å finne en tilsvarende vekst, men dette løser selvsagt ikke alle problemer. Regjeringen jobber også med ulike tiltak for å effektivisere helsetjenesten uten at det skal gå på bekostning av kvalitet. Vi må prioritere bedre og tenke nytt rundt hvordan vi kan sikre at ressursene brukes effektivt. Dette inkluderer blant annet å forbedre pasientforløpene og redusere unødvendig administrativt arbeid, slik at leger og sykepleiere kan bruke mer tid på pasientbehandling. Samtidig skal vi sørge for at helsetjenesten er tilgjengelig for alle, uansett hvor de bor. I Ventetidsløftet har vi også hatt arbeidsgrupper som har sett på oppgavedeling og teknologiske løsninger, og har kommet med gode forslag til tiltak. Grimsgaard: Det har vært gjort flere forsøk på å redusere byråkratiet uten ønskede resultater. Det er mange ansatte i helsetjenesten som opplever at de sitter fast i systemer og rapporteringskrav som ikke alltid har en åpenbar verdi for pasientbehandlingen. Hvordan skal dette gjennomføres i praksis? Vestre: Jeg er klar over utfordringene og regjeringen vurderer å innføre nye modeller for styring som gir større handlingsrom til fagfolkene. Det er viktig å sikre at helsepersonell ikke føler at de bruker mesteparten av tiden på papirarbeid. Vi ser blant annet på modeller fra andre land hvor man har lykkes bedre med å balansere dokumentasjonskrav med behovet for tid til direkte pasientkontakt. Det er nå en egen task force i Ventetidsløftet som nå jobber konkret med dette, der Legeforeningen bidrar svært konstruktivt. Dersom vi kan kutte ut 30 minutter med unødvendige oppgaver for legene hver dag, vil det frigjøre 1 500 årsverk som kan brukes på mer pasientkontakt, forskning, utdanning og på å la fagfolk være fagfolk. Jeg er sikker på at det er et kjempepotensial her, og de beste til å peke på tidstyvene vi skal fange er fagfolkene selv, dere som er nærmest pasientene og som kjenner hverdagen bedre enn noen andre. Grimsgaard: Vi ser at det er et stort press på helseforetakene, ikke minst på grunn av nødvendige investeringer i nye bygg og oppgraderinger. Hvordan vurderer du regjeringens rolle i å lette på presset som helseforetakene står overfor, spesielt når det gjelder økonomiske rammebetingelser? Vestre: Jeg tror helseforetakene gjør så godt de kan og ønsker det beste for pasientene. Men det er selvfølgelig viktig å bli utfordret på om vi tenker rett. Vi har ansvar for rammebetingelsene, og der er vi nødt til å legge til rette. Vi skal ikke blande oss inn i de faglige spørsmålene som arealplaner eller flyt, men vi har ansvaret for å Vi må derfor sørge for at arbeidsforholdene er slik at de som jobber i helsetjenesten føler at de har den støtten og de verktøyene de trenger for å gjøre jobben sin godt.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy