OVERLEGEN 4-2025 12 Utenom pasientenes egenandel er helseforetakene fullt ut finansiert gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. På oppdrag fra demokratiet leverer de livsnødvendige helse- tjenester, ikke varer eller tjenester til et marked. Hovedandelen av pengene kommer altså som forutsigbare bevilgninger – tilnærmet uansett hva som skjer. Dette er hensiktsmessig, fordi helsevesenet er organisert som et fellesfinansiert og obligatorisk helsesystem, med beredskapsfunksjoner som gjør at det skal være i stand til å utføre ulønnsomme oppgaver også på ugunstige tidspunkter av døgnet – når den medisinske hastegraden krever det. Denne organiseringen krever og binder opp mesteparten av landets helsepersonell og medfører at vårt felles helsevesen i praksis innehar – i hvert foreløpig – et tilnærmet monopol på leveransen av helsetjenester. Privatøkonomi 101 Private og konkurranseutsatte bedrifter og aksjeselskap (AS) har enten suksess eller tap under helt andre forutsetninger. De selger gjerne sine varer eller tjenester i et marked. Inntektene «flyter» nedenfra og opp, det vil si fra forbruker til eier. Hvis ikke ett AS tilbyr konkurransedyktige produkter med tanke på enten pris eller kvalitet, velger heller forbrukerne produktene som tilbys fra et annet AS. Dette vil sannsynligvis få merkbare økonomiske konsekvenser for aksjeeierne, som vil tape penger i form av redusert utbytte eller fallende aksjeverdi. Disse aksjeeiere utgjør AS-et sin generalforsamling og utpeker styret. La oss så si at styret i ett AS mener at de må ta opp et lån for å investere i en oppgradering av infrastruktur som kan gi en kvalitetsheving på et produkt som de selger. Hvis forbrukerne også opplever at kvaliteten øker, kan AS-et sette opp prisen på produktet for å kompensere for de økte kapitalkostnad- ene, altså renter og avskrivninger, som følge av investeringen. I tillegg til å justere salgsprisene kan AS-et fritt kutte ulønnsomme tilbud eller innrette seg mot mer betalingsvillige kunder. Helseforetaksøkonomi 101 Helseforetakene opererer ikke i et fritt marked. Hovedandelen av finansieringen bevilges som tidligere nevnt ovenfra og ned via statsbudsjettet, nesten uavhengig av kvaliteten på tjenesten. Det kan faktiske tenkes at fallende kvalitet vil følges av økte bevilgninger for å «fikse» en avdeling eller lignende. Hvis pasientene er misfornøyde, kan de knapt velge andre leverandører, med mindre de er villig til å reise langt. De fleste steder finnes det bare ett lokalsykehus – om man er heldig. Videre skal helseforetakene tjene hele befolkningen etter medisinske behov, ikke utfra lønnsomhet. De kan heller ikke fritt kutte tilbud uten at det kan medføre potensielt negative konsekvenser for pasientene som benytter seg av disse tilbudene. Hvis helseforetakenes økonomi blir skakkjørt, kan de heller ikke gå konkurs. Og selv hvis de kunne det, så finnes det ingen eiere som personlig risikerer å tape penger. Staten, ved helseministeren, er eier av de regionale helseforetakene, som igjen eier de lokale helseforetakene. Helseforetakene forvalter en andel av fellesskapets midler som er innkrevd gjennom skatter og avgifter. De mangler derfor den grunnleggende markedsmekanismen hvor kapitaleierne hadde trukket ut invester- ingene sine hvis ikke et selskap leverte resultater. Likevel er helseforetakene pålagt å føre budsjett etter regnskapsloven, som om de var ordinære aksjeselskap. I denne budsjettlogikken er det ikke noe skarpt skille mellom investering og drift. Nye sykehusinvesteringer vil derfor belaste det løpende driftsbudsjettet, fordi man i forkant må avsette penger til egenkapital for å ta opp et lån, og deretter må betale renter og avskrivninger når bygget tas i bruk. Men det offentlige helsevesenet kan ikke sette opp prisen på sine tjenester Hvor lenge skal våre offentlige helseforetak leke butikk? Sykehusene våre står i en spagat. De får verken nyte godt av fordelene ved en hensiktsmessig offentlig organisering, eller fungere som reelle markedsaktører. Resultatet er den merkelige konstruksjonen som kalles helseforetaksmodellen. Av Iver Koppen, medlem av redaksjonskomiteen ›› Hvis pasientene er misfornøyde, kan de knapt velge andre leverandører, med mindre de er villig til å reise langt.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy