OVERLEGEN 4-2025 15 Det ble derfor tidlig under konseptfasen av prosjektet som planla nye Radiumhospitalet presentert nye arbeidskonsepter som i teorien kunne spare areal. Et av konseptene gikk ut på å gjennomføre previsitt på pasientrommet. Siden sengepostene var bygget kun med enerom skulle dette være gjennomførbart. Et annet konsept dreide seg om at også dokumentasjon skulle foregå på pasientrommet. Mobile arbeidsflater skulle muliggjøre denne måten å arbeid på, og minimere behovet for stasjonære arbeidsstasjoner i separate arealer. Dette ble fremmet som nødvendige og moderne grep. Tillitsvalgte påpekte at de nye konseptene ikke ville være mulige av hensyn til pasientene. I realiteten var det forutsetninger uten forankring i klinisk praksis. Virkeligheten inneholder pasienter som trenger ro og restitusjon, og ikke klinikere som bruker pasientrom som kontor. Da bygget ble tatt i bruk, ble avstanden mellom planlagt og faktisk drift umiddelbart synlig. Mange av rommene med arbeidsstasjoner for leger og sykepleiere lå i den indre bygningskjernen uten dagslys. Flere oppfyller ikke kravene til arbeidsplasser som brukes over tid etter arbeidsmiljøloven. Medarbeidere sitter eksempelvis fem personer i rom på 10 kvadratmeter uten vinduer. Ansatte rapporterte om hodepine, tung luft, dårlig konsentrasjon og manglende skjermethet. For å bøte på dette, og fordi det i tillegg er for få plasser til alle som er på jobb, er rom som i utgangspunktet ikke er beregnet for arbeid tatt i bruk som faste arbeidsplasser. Undersøkelsesrom og lagre er for eksempel omgjort til arbeidsrom. På poster hvor arealmangelen er mest prekær har man videre måtte omdisponere toaletter til lager. Det er også etablert arbeidsplasser for sykepleiere i korridorene. Samtalerom og stillerom er også gjort om til arbeidsstasjoner. Det var også flere previsitt-team enn man hadde lagt til grunn i planleggingen (selv etter at man har redusert antall team), og mangelen på dedikerte rom skapte et stort press på ansatte, og vanskeliggjorde gjennomføringen av viktige kliniske prosesser uten forstyrrelser. Som et resultat av dette har man måtte omdisponere areal i eksisterende, eldre bygningsmasse til previsittrom, der dette er mulig. Dessverre er dette kun praktisk mulig for et mindretall av de i alt syv sengepostene. Det var i utgangspunktet planlagt for få rom på sengepost egnet for faglige samtaler, planlegging og koordinering. Dette kan heldigvis flyttes til andre deler av sykehuset hvor det er god plass. Dessverre er det heller ikke planlagt med noe areal til samtale med pårørende til alvorlig syke og døende på postene (bortsett fra på pasientrom). Derfor må man omdisponere 4-5 kvm store stillesoner med datamaskiner hvor det var planlagt at de ansatte skulle ha «flex-plass» til dette formålet. Igjen vitner dette om et nært totalt fravær av basal forståelse for klinisk arbeidshverdag, og basale menneskelige behov hos alvorlig syke og deres pårørende, hos de som har bestemt konseptene som har vært styrende i planleggingsprosessen av nytt Radiumhospital. I samfunnet ellers anses dagslys, frisk luft og skjermet arbeidsplass som grunnleggende arbeidsmiljøkrav, som sikres av Arbeidsmiljøloven. Arbeid i gruver har unntak fra blant annet krav til dagslys, og i planleggingen av det nye Radiumhospitalet har også disse kravene fremstått som fleksible variabler som kan tilpasses budsjett. Dette mener vi er uholdbart. Nye sykehus bygges ofte med ambisjon om gevinstrealisering. På Radiumhospitalet har situasjonen blitt nettopp det motsatte. Ressurser – både tid, penger og ledelseskapasitet – går nå med til å rette opp i problemer som kunne og burde vært unngått i planleggingsfasen. Det brukes store midler på å skaffe midlertidige arbeidsplasser, bygge om rom for å tilpasse de ny bruk, ombygging av gammel bygningsmasse for å skaffe nye areal, reorganisere arbeidsflyt og kompensere for mangler. Dersom planleggingsfasen hadde tatt innover seg realismen i et mye større behov for kliniske støtteareal ville vi fra start fått et effektivt sykehus med løsninger tilpasset reell drift på sengeposter. Da hadde vi kanskje også sett noe til den planlagte gevinstrealiseringen. Oslo universitetssykehus står nå i planleggingen av to av de største helsebyggprosjektene i Norge noensinne, Nye Rikshospitalet og Nye Aker.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy