OVERLEGEN 4-2025 16 I stedet tvinges det frem løsninger i etterkant som gir mindre effektiv drift, dårlige arbeidsmiljø, og økte utgifter. Det er etter hvert bred enighet blant både tillitsvalgte og ledere på flere nivå lokalt om at mange av de feilene man nå må rette opp skyldes en manglende realistisk forståelse av hvordan sykehus driftes, selv med de forbedringene som ligger i ny teknologi. Det er umulig å ignorere parallellene til andre nyere sykehusbygg i Norge. Kalnes var for lite fra første dag. Ahus ble for lite, og måtte bygges om, og er fortsatt for lite. Flere større prosjekter har de siste årene erfart at feil i planleggingen får store konsekvenser når bygget skal tas i bruk. Ser man på utviklingen over 15–20 år, er mønsteret slående: Optimistisk arealbruk, urealistiske teknologiforventninger og mangelfull lyting til ansatte, bygg som må korrigeres umiddelbart etter innflytting og erfaringer som ikke tas med videre som verdifull læring til neste sykehusprosjekt. Dette er ikke enkeltstående hendelser. Det er systematiske utfordringer som krever systematiske endringer. Til sammen gjør dette at vi ikke får tatt ut den effektiviseringen man ønsker med nye bygg. Dette ble nylig vist i Tidsskrift for Den norske legeforening hvor Hagen og Anthun viste at investeringer i bygningsmassen på norske sykehus i perioden 2003-2023 ikke førte til lavere kostnadsnivåer i sykehusdrift, men snarere en økning i kostnadene på kort sikt (Tidsskr Nor Legeforen 2025 Vol. 145, doi:10.4045/ tidsskr.24.0679). Dette bør sette et kritisk søkelys på forutsetningene for de budsjett- og investeringskalkyler som ligger til grunn for mange sykehusprosjekter. Oslo universitetssykehus står nå i planleggingen av to av de største helsebyggprosjektene i Norge noensinne, Nye Rikshospitalet og Nye Aker. Investeringene er på over 44 milliarder kroner. Oss bekjent er det kun det nye Regjeringskvartalet som har større budsjett av offentlige byggeprosjekter i Norge de nærmeste årene. Beslutningene som tas nå, vil påvirke pasientbehandling og arbeidsmiljø i flere tiår fremover. Det er derfor avgjørende at erfaringene fra Radiumhospitalet blir tatt inn som styrende premisser. Dette innebærer at ansattes arbeidsforhold må prioriteres med tilstrekkelig arbeidsplasser preget av dagslys, luft, utsyn, plass og skjermethet underforstått som grunnforutsetninger for kvalitet og pasientsikkerhet. Nye arbeidsmodeller må testes i praksis før de bygges inn. Hvis en arbeids- form ikke fungerer i pilot, vil den ikke fungere bedre i et nytt bygg. Reell involvering må være et premiss. Innspill må medføre konkrete endringer. Det må være en organisering hvor ansvar følger beslutninger. Den som bestemmer løsningene, må også ha ansvar for konsekvensene. Det nye Radiumhospitalet er et godt bygg for pasientene. Pasientbehandlingen er god, og ansatte jobber hver dag for å kompensere for mangler i infrastrukturen. Men denne innsatsen har en pris – i arbeidsmiljø, økonomi og effektivitet. Vi mener at det fortsatt er mulig å endre utformingen av Nye Rikshospitalet og Nye Aker. Hvis dette ikke problematiseres nå, øker risikoen for at neste generasjon ansatte står i et nytt sykehus med gamle problemer. Pasienter og ansatte fortjener bygg som fungerer i praksis – ikke bare på et optimistisk tegnebrett. • Vi mener at det fortsatt er mulig å endre utformingen av Nye Rikshospitalet og Nye Aker.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy