JUS FOR LEGER: Virkelighetsfjerne lovendringsforslag Regjeringens forslag om å endre reglene for helsepersonells taushetsplikt, vil føre til mer usikkerhet, mindre læring og svekket pasientsikkerhet. Stortinget må stanse lovendringene før de gjør varig skade. Stortinget behandler nå en proposisjon om endringer i reglene for helsepersonells taushetsplikt. Flere av forslagene er svært problematiske og vil få utilsiktede konsekvenser i helsetjenesten. Vi advarer mot lovendringer som vil svekke faglig samarbeid og opplæring – og som i praksis vil være vanskelige å etterleve. Et nødvendig unntak fra taushetsplikten står i fare for å forsvinne Departementet foreslår å oppheve helsepersonelloven § 23 nr. 3. Bestemmelsen gir i dag unntak fra taushetsplikten når behovet for beskyttelse er ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt. Forslaget begrunnes med at unntaket er unødvendig, fordi taushetsplikten uansett ikke gjelder for anonyme opplysninger. Forslaget bygger på en alvorlig feilslutning. Hva som skal anses anonymt har vært i utvikling senere år, både faktisk og rettslig. Faktisk på grunn av den teknologiske utviklingen som i stadig større grad gjør det mulig å koble informasjon, slik at identifikasjon er mulig. Rettslig fordi personvernforordningen legger til grunn en svært streng definisjon av begrepet. Bestemmelsen departementet nå foreslår å oppheve er derfor et viktig unntak for taushetsplikten der de strenge krav til anonymitet ikke er innfridd. Unntaket brukes bredt i helsetjenesten. Det gjør det mulig å drøfte medisinske kasuistikker og søke råd i konkrete saker – i klinikk, veiledningsgrupper og undervisning. Dette er en nødvendig del av kompetanseutviklingen, og helsepersonell er godt trent i å ivareta taushetsplikten. I motsetning til departementet kan vi ikke se at dette behovet er tilstrekkelig ivaretatt av andre bestemmelser. Enkelte nye hjemler for informasjonsdeling gis, men de er fragmenterte, vanskelige å tolke og gir lite forutsigbarhet i en hektisk hverdag. Konsekvensen kan bli at viktig informasjonsutveksling stopper opp. For eksempel vil ikke lenger en fastlege som underviser ved NTNU kunne dele avidentifiserte pasientkasuistikker fra egen praksis. Når hjelp til familie og nabo likestilles med snoking Departementet foreslår en oppsiktsvekkende innskrenkning i helsepersonells adgang til å bruke opplysninger til «private formål». Begrepet private formål gis en svært vid betydning: Situasjoner der opplysninger brukes for å ivareta andres interesser, som ektefelle, egne barn, slekt, venner, naboer, kolleger eller en annen arbeidsgiver. Både bruk og journalføring av slike opplysninger utenfor «ordinær behandlerrelasjon» skal likestilles med journalsnoking og dermed brudd på taushetsplikten. Samtidig vil departementet forby bruk av journalsystem til dokumentasjon av slike opplysninger. Departementet begrunner forslaget med at enkeltpersoner ikke skal gå foran andre ventende pasienter i «køen»" fordi de «kjenner noen». Det er argumentert at begrepet «private formål» også er brukt i ny forvaltningslov. Denne forklaringen treffer imidlertid dårlig. Ja – begrepet er brukt i forvaltningsloven, men i en helt annen sammenheng. I forvaltningsloven handler det om å hindre at ansatte i forvaltningen utnytter sin stilling til å skaffe seg selv eller nærstående fordeler. Dette er uomstridt og åpenbart ikke akseptabelt. Situasjonen i helsepersonelloven er derimot en helt annen: Her gjelder det helsepersonell som blir oppsøkt i fortrolighet, og som mottar helseopplysninger i den klare forventning om hjelp. Å trekke paralleller mellom disse to kontekstene er derfor misvisende og rettslig uholdbart. Dette har ingen ting med taushetsplikten å gjøre. OVERLEGEN 4-2025 34 Av Lars Duvaland, avdelingsdirektør og advokat, og Aadel Heilemann, seksjonssjef og advokat, Jus og arbeidsliv, Legeforeningen Dette innlegget sto første gang på trykk 22. oktober i Altinget. ›› Vi advarer mot lovendringer som vil svekke faglig samarbeid og opplæring – og som i praksis vil være vanskelige å etterleve.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy