OVERLEGEN 4-2025 46 – Kvalitetsinstituttet skal hjelpe de faglige miljøene i utarbeidelsen av kliniske retningslinjer gjennom systematisk arbeid basert på den nyeste og beste evidensen. Målet er å sette helsepersonellet i stand til, sammen med pasientene, å treffe kvalifiserte beslutninger om utredning og behandling, forklarte direktøren for Sundhedsvæsenets Kvalitetsinstitut, Jens Winther Jensen. I september 2024 dro fagstyret i Legeforeningen på studiereise til Aarhus sammen med ledelsen i fagavdelingen for å lære mer om danskenes prosess for å endre organiseringen av arbeidet med nasjonale kliniske retningslinjer (omtalt i «Med fagstyret til Danmark for å lære om retningslinjearbeid», Overlegen nr. 3, 2024). Siden den gang har danskene landet en ny og omfattende avtale. Denne høsten reiste president Anne-Karin Rime, medisinsk fagdirektør Johan Torgersen, seksjonssjef Bente Kristin Johansen, og fagstyrets leder tilbake, sammen med ledere fra de regionale helseforetakene, for å høre mer om samarbeidet mellom fagmiljøene, regionene og Sundhedsvæsenets Kvalitetsinstitut. Med denne avtalen har de fagmedisinske miljøene i Danmark fått en helt sentral rolle som partner i utviklingen av kliniske retningslinjer. Modellen vekker betydelig interesse også i Norge. Fagmiljøene lager retningslinjene – De legevitenskapelige selskapene er fortsatt de det er naturlig å gi oppgaven med å lage nasjonale kliniske retningslinjer til, fortalte Jens Winther Jensen, tidligere direktør for Regionernes Kliniske Kvalitetsudviklingsprogram (RKKP) og nå leder for det nye kvalitetsinstituttet. Danskene mener de har funnet en modell for dynamisk og kontinuerlig retningslinjearbeid som gir bedre implementering i klinikken, nettopp fordi fagmiljøene selv står for arbeidet. Da vi besøkte RKKP i Aarhus i 2024, var planene om en oppskalering allerede på plass. Nå fikk vi høre resultatet1: en ny avtale som kobler retningslinjer tett opp mot kvalitetsregistre og Vælg Klogt – deres versjon av Gjør kloke valg. Denne gangen deltok også fagdirektør- ene og de administrerende direktørene fra RHF-ene. Inspirert av Norge – men tatt videre Ved forrige besøk fortalte danskene at endringsprosessen begynte da de så at Norge oppnådde bedre kreftresultater gjennom handlingsprogrammer. Danmark etablerte derfor regionale, multidisiplinære kreftgrupper ansvarlig for både kliniske kvalitetsdatabaser og retningslinjer. Resultatene kom raskt. Dette arbeidet er senere utvidet til flere fagområder og koblet tettere til kloke valg-anbefalinger. Danskene fremhevet særlig gevinsten ved å samlokalisere sekretariatene som jobber med kvalitetsdata, retningslinjer og kloke valg-anbefalinger. Samarbeidet skapte merkbare synergier, og regionene ønsket å videreutvikle det. Legeforeningens fagakse Fagaksen er Legeforeningens organisering av de 46 fagmedisinske foreningene. Disse velger et faglandsråd hvor alle foreningene er representert og hvor Lis-representasjon er lovfestet. Faglandsrådet velger et fagstyre og delegater til Legeforeningens landsstyre. Fagaksen skal styrke tverrfaglig samarbeid og dialog med helsemyndigheter. Av Ståle Onsgård Sagabråten, leder av Legeforeningens fagstyre ›› Hva kan vi lære av danskene? Ny modell for utvikling av faglige retningslinjer Danmark har nylig reorganisert hele sitt retningslinje- og kvalitetsarbeid og gitt fagmiljøene en nøkkelrolle i utviklingen av kliniske retningslinjer. Kan den danske modellen være et forbilde for Norge? Denne høsten reiste Legeforeningen til København for å lære mer. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy