OVERLEGEN 4-2025 47 Resultatet ble Sundhedsvæsenets Kvalitetsinstitut – et felles organ som samler RKKP og store deler av Behand- lingsrådet (dansk «Nye metoder»). Regionene står bak etableringen, og de har inngått en samarbeidsavtale med Lægeforeningen og de legevitenskapelige selskapene. Disse får nå en formalisert nøkkelrolle i retningslinjearbeidet. Bedre prioriteringer Winther Jensen møtte delegasjonen sammen med visedirektør Henriette Lipczak. De beskrev et system der kvalitetsinstituttet kontinuerlig overvåker og analyserer kvalitetsdata for raskt å fange opp behov for å oppdatere «landsdekkende retningslinjer». Målet er likeverdig behandling – uansett region. Danmark har også, basert på helsedata og sin nye helseplan, besluttet å flytte ressurser dit kapasiteten eller kompetansen mangler. Bedre prioriteringer er en del av kjerneoppdraget. Ved å knytte kvalitetsregistre, retnings- linjeutvikling, avviksovervåkning og prioriteringsvurderinger tett sammen, ønsker instituttet å bygge effektive og dynamiske enheter med store synergier. Noe å hente hjem? At både fagdirektører og administrerende direktører fra RHF-ene ble med på reisen, gjorde besøket nyttig og viktig. Vi ble enige om å fortsette dialogen om hvordan Legeforeningen og RHFene kan videreutvikle arbeidet med kliniske veiledere og retningslinjer i Norge. Flere fagmedisinske foreninger har allerede utviklet svært gode veiledere, og noen er publisert på metodebok.no – som gynekologenes og barnelegenes veiledere, som jevnlig oppdateres og brukes bredt i klinikken. Legeforeningens fond for kvalitet og pasientsikkerhet bidrar i stor grad til finansieringen. Helsedirektoratet har formelt ansvar for normerende retningslinjer, men har begrenset kapasitet og lager dem primært på et overordnet nivå. Klinikerne etterspør mer konkrete og oppdaterte råd. Flere områder mangler fortsatt moderne retningslinjer, noe som gir både uønsket variasjon og lite konsistent pasientbehandling. Felles retningslinjer for helhetlige pasientforløp Det er et stort behov for kliniske veiledere og retningslinjer som styrker overgangene mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Også Danmark strever med å koble kommunene tett nok på. I Norge ser vi gode resultater fra samarbeidsprosjekter mellom fagmiljøer, finansiert av Legeforeningens fond. Høringsløp internt og eksternt gir bred forankring og reduserer variasjon. Samarbeidene som barneleger–allmennleger og ortopeder–radiologer– allmennleger har laget, er trukket frem av RHF-ene som modeller for bedre ressursbruk og mindre geografisk variasjon. Ett steg videre Legeforeningen er klar for å ta neste steg sammen med RHF-ene og utforske modeller for partnerskap. Den danske modellen er et interessant utgangspunkt, men må tilpasses norske forhold. Målet er å etablere en robust struktur for utvikling av oppdaterte kliniske veiledere og retningslinjer, tette hullene der det mangler, og sikre nasjonale standarder. Dette er mulig dersom vi klarer å skape like gode, dynamiske prosesser som danskene – fra idé til utvikling, implementering, evaluering og revisjon.• Legeforeningens fagakse Jens Winther Jensen. Henriette Lipczak. Begge foto: Ståle Sagabråten Link til avtale 1. h ttps://www.sundk.dk/media/e1nj1ibg/styrket-arbejde-med-kliniske-retningslinjer_060524.pdf
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy