OVERLEGEN 4-2025 6 Renta kan falle mye mer enn antatt. Ny teknologi kan faktisk gjøre sykehusdriften billigere. Det kan skje ting som gjør at påstandene om sykehusenes fremtidige finansieringskrise, blir gjort til skamme. Sannsynlig er det, imidlertid, ikke. Det er veldig vanskelig å se hvordan helseforetakene i årene fremover skal klare å betjene lånene sine, og fullføre investeringsprogrammer, uten at det går vesentlig utover driftsbudsjettene. Det er heller ikke lett å se hvordan foretakene skal klare å kutte i driften uten at det går utover kjernevirksomheten. Store kutt i tilbud til pasientene og/ eller forslag til store endringer i sykehusstruktur har erfaringsmessig ført til at politikerne har gitt etter. De har bevilget noen ekstra milliarder, eller skrudd på systemene, slik at helseforetakene har kunnet fortsette stort sett som før. Alle kjenner den politiske mekanismen: «Mediestorm» følges opp og forsterkes av opposisjonspartier uten ansvar for den økonomiske helheten. Til slutt gir regjeringen etter. Støre-regjeringen er ekstra sårbar for press, ettersom den ikke har noen faste støttepartier i Stortinget, og bare har 53 av de 169 representantene på Stortinget. På den annen side: Selv om opposisjonspartiene er raske med å klage på regjeringen når sykehusforetakene lanserer sine ulike sparetiltak, så er det bare Fremskrittspartiet som denne høsten ser ut til å ville gi dem mer penger. I forkant av budsjettforhandlingene var det ingenting som tydet på at noen av de fire budsjettpartnerne (SV, Sp, Rødt og MDG) ønsket å bruke forhandlingskapital på å bedre sykehusbudsjettene. Da Høyre lanserte sitt alternative statsbudsjett, sto det riktignok at sykehusbevilgningene skulle økes med 1,2 milliarder kroner, men snaue halvparten av denne økningen forsvinner fordi Høyre gjeninnfører ABE-reformen med ostehøvelkutt i all statlig virksomhet Sannsynligheten er stor for at strategene i mange partier ser på sykehusbudsjettene som sorte hull. Uansett hvor mye penger man bevilger, vil det være udekkede behov. Ekstrabevilgninger i milliardklassen vil ikke bli verdsatt av velgerne, og da er det like greit å la være. I hvert fall om man har et alternativ. Og det er kanskje nettopp det alternativet Jan Christian Vestre og helsereformutvalgets leder Gunnar Bovim er på leting etter akkurat nå. I de siste månedene har mye av oppmerksomheten om helsereformutvalget dreid seg om mandatet, og i hvilken grad det kan komme forslag til nye styringsmodeller for sykehusene. Spørsmålet har vært om opposisjonen ved hjelp av Bovims utvalg endelig kan lykkes med å skrote helseforetaksmodellen. Helseminister Vestre har gitt næring til diskusjonen fordi han ikke har fredet dagens styringsmodell. Ikke-fredningen skyldes kanskje at han er blitt mer og mer opptatt av den delen av helsereformutvalgets mandat som dreier seg om samhandling mellom kommuner og sykehus. Snakker man med Senterpartifolk som kjenner til arbeidet i Støre-regjeringen da de var med der, får man høre hvor radikalt Vestre tenkte. Han luftet idéer som lignet på den som ble lansert av helseminister Bjarne Håkon Hanssen så langt tilbake som i 2008. Et viktig element i samhandlingsreformen fra den tiden var de store helsekommunene. Enten enkeltkommuner eller samhandlende kommuner som hadde så mange innbyggere at de kunne bygge opp enheter som kunne avlaste sykehusene. Det ble ikke noe av den gangen, men eldrebølgen og den medisinske utviklingen gjør at det er et enda større potensiale i dag, enn det var da for å bygge opp det som i realiteten kan bli kommunale minisykehus. Får man dem på plass, kan den til enhver tid sittende helseminister svare på pengekrav fra dagens sykehus med å si at han eller hun heller vil overføre oppgaver til kommunene. Slik kommunekartet ser ut i dag, er det knapt noen som tror at den utviklingen er mulig. Viljen til å slå sammen kommuner er minimal, og evnen til å samarbeide over kommunegrensene er heller ikke særlig stor. Legger man til ASLAK BONDE I OVERLEGEN Av Aslak Bonde, kommentator og frittstående politisk analytiker ›› En fremtid uten økte sykehusbevilgninger er mulig Politikerne trenger ikke å etterbevilge selv om sykehusenes pengekrise blir større. De kan istedet overføre oppgaver fra sykehusene til kommunene.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy