Jus for leger

Leger som inngår avtaler med helprivate oppdragsgivere må være bevisst på hvilken rettslig status kontrakten har. Det avgjørende er ikke hva kontrakten sier, men realitetene i arbeidet.

Systemet for Nye metoder ble lovfestet i 2019. Før denne tid var dette systemet, med Beslutningsforum «på toppen» utviklet som en uformell og uregulert prioriteringsmekanisme uten direkte forankring i lov og forskrift. Ordningen hadde møtt mye kritikk, både fordi den manglet en demokratisk forankring i lov, at den bestemte over store verdier og behandlingsmulig­heter uten klageadgang og at den hadde for stor avstand til utviklingen i ­fagmiljøene og deres oppfatning av behov og behandlingsmuligheter. ­Lovreguleringen var nærmest en ren formalisering av den ordningen som allerede eksisterte og endret derfor i liten grad grunnlaget for den kritikk den hadde blitt til del.

Vi har blitt bedt om å skrive noe på oversiktsnivå om utvikling i saker i Jus og arbeidslivs­avdelingen (JA) i Legeforeningen sett i lys av medlemsutviklingen, Rettshjelpsutvalget og noe mer generelt om tilsynssaker. Vi setter altså fokus på tall, tilknyttet noen refleksjoner. Vi har gjort noen undersøkelser, og fått satt opp noen tall på en ny måte, som viser noen utviklingstrekk. Tallene må leses med forbehold, da vi vet noen feilkilder finnes, blant annet registreringspraksis. Tallene er altså mer indikasjoner på en utvikling enn en fasit.

Da Covid-19 pandemien traff Norge stod svært mange av Legeforeningens medlemmer i front. Behovet for rådgivning og informasjon var massivt.

Noen og enhver kan i blant lure på om man bør gå på jobb eller holde seg hjemme. Særlig under pandemien er det viktig å ikke møte på jobb selv om symptomene er relativt milde.

Dokumentasjonsplikten er først og fremst begrunnet i hensyn til faglig ­forsvarlighet og pasientsikkerhet. Den er en naturlig del av de krav som ­stilles til profesjonsutøvelse for flere helsepersonellprofesjoner.