Fryktens pris i helsevesenet

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i Norge, også for ansatte i helsevesenet. Likevel opplever mange leger at det er risikabelt å si fra om kritikkverdige forhold. Legeforeningen får hvert år mange slike meldinger.

Nå har det kommet en lettlest rapport som både dokumenterer problemet og som gir konstruktive innspill til hva som kan ­gjøres for å lage et godt ytringsklima i sykehusene.

Rett før sommeren publiserte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) rapporten Trygg pasient­behandling krever et åpent ytringsklima. Den bygger på bekymringsmeldinger og intervjuer med helsepersonell og tillitsvalgte i helseforetakene. Rapporten gir et tydelig signal: Pasient­sikkerhet, arbeidsmiljø og ytringsklima henger uløselig sammen.

Frykten for sanksjoner

Rapporten viser at mange helsearbeidere, inkludert leger, opplever at det er utrygt å ytre seg om forhold på arbeidsplassen. Frykt for sanksjoner, manglende støtte og en kultur preget av taushet gjør at viktige tilbakemeldinger enten ikke blir gitt eller ikke blir tatt på alvor. Dette kan føre til forsinket diagnostikk, feilbehandling og i verste fall alvorlig skade på pasienter.

Et dårlig ytringsklima kan også føre til økt sykefravær, høy turnover og svekket rekruttering. Leger som blir ignorert eller møtt med motstand når de ytrer seg, risikerer derfor å miste både motivasjon og tillit til systemet.

Legens rolle i et krevende landskap

Leger har et særlig ansvar for å ivareta pasientsikkerheten. Samtidig står mange i en krevende arbeidshverdag med høyt tempo, ressursknapphet og komplekse beslutninger. Når ytringsklimaet er dårlig, blir det vanskeligere å løfte frem faglige bekymringer – særlig hvis disse utfordrer ledelsens prioriteringer eller økonomiske rammer.

Rapporten beskriver hvordan leger som melder fra om alvorlige hendelser blir møtt med negative reaksjoner, fratatt oppgaver eller ekskludert fra faglige fora. ­Dette skaper en kultur der det er lettere å tie enn å si fra – med alvorlige konsekvenser for pasientene.

Rom for friksjon

Ukom definerer ytringsklima som summen av hvordan ansatte oppfatter mulighetene og konsekvensene av å ytre seg. To begreper står sentralt: Psykologisk trygghet og ytringseffektivitet. Det første handler om det er trygt å si fra. Det andre om det faktisk nytter.

Rapporten trekker også fram en annen sentral side ved et åpent og velfungerende ytringsklima, nemlig at det må finnes rom for friksjon. Dette handler om at de ­ansatte, inkludert ledelsen, må tåle å stå i faglige og etiske diskusjoner for å kunne ta opplyste beslutninger uten at det blir oppfattet som personangrep eller kollegial illojalitet.

For ansatte i helsevesenet betyr dette at det må være rom for å stille spørsmål, uttrykke bekymring og ­komme med forslag til ­f­orbedringer – uten frykt for represalier. Det må også være en reell forventning om at både kollegaene og ledelsen tar slike ytringer på alvor og at det fører til handling.

Det er viktig å si fra når det er ­nødvending, støtte kollegaer som gjør det ­samme og bidra til å skape en kultur der det er trygt å være ærlig.

Ledelse og lojalitet

Et tilbakevendende tema i rapporten er uklarheten mellom ytringsfrihet og ­lojalitetsplikt. Mange leger opplever at lojalitet til arbeidsgiverbegrenser ytringsfriheten mer enn det som er tilfelle, selv når det gjelder forhold som truer pasientsikkerheten. Det samme gjelder hensynet til virksomhetens omdømme. Dette skaper usikkerhet og bidrar til en forsiktighetskultur.

Rapporten er også tydelig på at ledere har en avgjørende rolle i å sikre et godt arbeids­- miljø med et ytringsklima som fremmer pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene. Dette framgår også av formålet til arbeidsmiljøloven hvor det blir slått fast at arbeidsgiver har en plikt til å legge til rette for et åpent ytringsklima. Samtidig peker rapporten på det er et ­kollektiv ansvar å skape betingelser for å tørre å ta opp ubehagelige spørsmål.

Det er også en styrke ved rapporten at den beskriver den pressede situasjonen ledere ofte står i, med ansvar for drift, økonomi og personal. Når ledere mangler støttefunksjoner og handlingsrom, kan det gå ut over både arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Derfor er det avgjørende at også ledere får opplæring i hvordan de kan fremme et åpent ytrings­klima.

Ufin kommunikasjon

En annen viktig del av ­rapporten handler om ­kommunikasjon. Ufin ­omgangstone, ignorering, latterliggjøring og nedlat­enhet skaper utrygghet og hindrer åpen dialog.

Dette skjer både mellom kolleger på samme nivå og mellom leder og medarbeider. Internasjonal forskning viser at slik kommunikasjon er en medvirkende årsak i mellom 30-60 prosent av situasjonene hvor pasientene ble skadet.

Hva kan leger gjøre?

En styrke ved rapporten er at den ikke bare er opptatt av at utfordringene ligger på et systemnivå, men at den samtidig peker på hva den enkelte kan bidra med.

Målet med rapporten er at den skal bidra til læring, refleksjon og forbedring på alle nivåer i helsetjenesten. I et avsluttende kapittel lister den opp en rekke ­refleksjonsspørsmål til både ledere og ansatte. Her er noen av dem, til inspirasjon:

• Bidrar du til en kultur der det er trygt å gjøre feil – og lære av dem?
• Hvordan håndterer du selv kritiske tilbake­meld­inger?
• Er du bevisst på dine rettigheter og plikter knyttet til ytringsfrihet?
• Hvordan kan ledere være gode rollemodeller for å fremme et åpent ytringsklima?

Ved å være bevisst disse spørsmålene, kan leger bidra til å styrke ytringsklimaet – både i det daglige og i møte med alvorlige hendelser.

Vær modig og klok

Rapporten avslutter med en tydelig oppfordring: Helsevesenet har ikke råd til å la være å jobbe med ytrings­klima. Det handler ikke bare om arbeidsmiljø, men om liv og helse. For å lykkes, må arbeidet forankres i ledelsen, støttes av tydelige målinger og preges av verdier som åpenhet, respekt og vennlighet.

Dette er en oppfordring til alle leger om å være modige og kloke. Det er viktig å si fra, støtte kollegaer som gjør det samme og bidra til å skape en kultur der det er trygt å være ærlig. Samtidig er det viktig å arbeide for å etablere systemer som tar avvikende meninger på alvor.

Et åpent ytringsklima er derfor ikke bare en rettighet. Det er en plikt – og en forutsetning for trygg pasientbehandling og et godt arbeidsmiljø. Rapporten anbefales å lese for alle som er opptatt av disse spørsmålene. •