Gode nyheter om yrkesskade

Nå er det lovendringer på gang, og de som jobber i helsesektoren er eksplisitt nevnt blant yrkesgruppene som skal få bedre muligheter til å få skader godkjent. Reglene om yrkes­skade er viktige for alle de som ­rammes av en skade på jobben.

Forskjellen mellom noe som «bare» blir en uførhet og det å få skaden godkjent som yrkesskade, kan dreie seg om millioner av kroner for den enkelte. Mens noen få yrkesgrupper – typisk militært personell og politi – er særskilt dekket under øvelser, faller alle andre grupper utenfor.

Dette er etter mitt syn urimelig. Øvelser og trening for å utføre et ­arbeid på en bedre måte, er så nær tilknyttet selve arbeidet at alle arbeidstakere burde være dekket. Mange leger skader seg også under helt vanlige arbeidsoppgaver, og noen ganger har de en høyere risiko for skade, for ­eksempel når det er nødvendig ­umiddelbart å håndtere en overvektig pasient som faller eller en psykiatrisk pasient som blir utagerende.

Departementet har sendt forslag til endringer på høring i september, med frist 5. desember for innspill.

Mange rettssaker

Vilkårene for å få yrkesskade er etter sin ordlyd enkle nok. Litt forenklet er arbeidstaker dekket når hen er i arbeid på arbeidsstedet og blir utsatt for en arbeidsulykke. Skaden må også meldes innen en frist, som normalt er ett år fra skaden inntraff. Men det er etter hvert blitt mange rettsaker om arbeidstaker var dekket eller ikke. Noen ganger taper arbeidstaker fordi det som ut­løser skaden er normalt og innenfor det man må regne med i yrket.

Men det er fine nyanser. Skader man seg ved fall i trapp er det vesentlig større muligheter for dekning enn på flatt gulv. Skader man seg i lunsjen på arbeidsstedet er det bedre muligheter enn skader under lunsj på hjemme­kontor. Belastningslidelser faller ­utenfor. Psykiske skader kan også være dekket. Mobbing, trakassering o.l. er ikke dekket, mens ran, overfall og ­trusler om grov vold kan være det.

Subtile grenser

En del avklaringer er foretatt, men i praksis byr reglene på mange tvils­tilfeller, og noen skader på jobb faller helt utenfor. Den normale risiko er ikke dekket. Departementet skriver i høringen:

«Vurdering av hva som faller innenfor og hva som faller utenfor det normale, kan i mange tilfeller oppfattes som subtil. Slik også Høyesterett påpekte i Musikklærerdommen: «Grensen mellom skader forvoldt ved arbeidsulykke og andre skader kan til tider være hårfin. Lovgiverne har imidlertid i en årrekke uttrykkelig ønsket et skille.»

Rettspraksis vurderer grensetilfellene svært konkret. Høringen nevner en lagmannsrettsdom om ryggskade fra 2024 som illustrasjon:

«Lagmannsretten uttalte at et normalt løft i kontrollerte former i utgangspunktet ikke vil anses som en arbeidsulykke, selv om skade pådras. Retten kom imidlertid etter en konkret vurdering til at vilkåret om arbeidsulykke i dette tilfellet var oppfylt. Den la vekt på en vanskelig arbeidsstilling, ekstraordinær belastning, uerfaren pleiemedhjelper, hjelpeløs person og tidspress.» Saken ble anket til Høyesterett, men slapp ikke inn.

Forskjellen mellom noe som «bare» blir en uførhet og det å få skaden godkjent som yrkesskade, kan dreie seg om millioner av kroner for den enkelte

Hva er arbeidsulykke?

Departementet foreslår nå å endre det såkalte arbeidsulykkebegrepet, slik at dette favner videre. Fra høringen fremgår det:

«Arbeidsulykkesbegrepet har lenge vært usatt for kritikk, blant annet fra grupper som ikke når fram med krav om erstatning når de skader seg på jobb, fordi de har yrker hvor det er vanlig med påkjenninger. Dette gjelder særlig dem som i forbindelse med pålagt realistisk trening og øvelse har stor skaderisiko, men også yrkesgrupper som i sitt vanlige arbeid utsettes for fare, for eksempel i helse- og omsorgsyrker eller bygge- og anleggsbransjen. I tillegg pekes det på at arbeidsulykkesbegrepet har likestillingsmessige utfordringer, fordi det kan være enklere å få godkjent yrkesskader i tradisjonelle mannsyrker framfor i yrker dominert av kvinner.»

Konkret foreslås det å fjerne vilkåret om at arbeidsulykken må være en uventet hendelse. Departementet foreslår også det ikke skal være noe krav om at ulykken være usedvanlig i forhold til det som er normalt i yrket. Om dette skrives det i høringen:

«I forslaget til endringer i arbeids­ulykkesbegrepet som departementet nå legger fram, fokuseres det på risikoen ved arbeidet, framfor om belastningen er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. ­Risikoen løftes fram som sentralt ­vurderingstema, samtidig som dagen relativisering ikke videreføres. Et ­arbeidsulykkesbegrep som dermed vil omfatte normale påkjenner og belastninger i arbeidet, er mer rettferdig enn i dag. Forslaget ivaretar et viktig hensyn bak yrkesskadelovgivningen, som er å kompensere for risikoen knyttet til ­arbeidet som utføres. Samtidig vurderes det hvordan en kan skille mellom yrkesrisiko som bør omfattes av arbeids­ulykkesbegrepet og risiko som er ­alminnelig i livet. Forslaget tar i tillegg inn over seg og adresserer likestillingsmessige skjevheter. Arbeidsulykkes­begrepet benyttes også i yrkesskadeforsikringsloven, og forslagene i høringsnotatet vil også få betydning for forståelsen av denne loven.»

Og videre:

«Formålet med de foreslåtte endringene i arbeidsulykkesbegrepet er å sikre at de som i dag faller utenfor yrkesskadeordningen fordi den normale yrkesrisikoen ikke omfattes, skal få rett til erstatning. Det er ikke ment å vesentlig utvide dagens omfang av rett til yrkesskade, men er ment å sikre en mer likeartet håndtering av arbeidstakere, og alle andre yrkes­skadedekkede persongrupper, når yrkesrisikoen materialiserer seg i en skade.»

Enklere å få erstatning

Poenget er å dreie reglene i retning av jo mer risikofylt arbeid, jo enklere bør det være å få erstatning. Vanlig risiko i arbeidet vil kunne gi grunnlag for ­dekning. Kravet om «plutselig» og «ytre» hendelse videreføres, mens «uventet» fjernes som vilkår:

«Det vil si at skade som skyldes ­plutselig ytre hending, skal regnes som yrkesskade, uavhengig av om hendelsen kan forventes.»

Den relevante risikoen blir den som overstiger livets alminnelige risiko, innenfor arbeidets rammer.

«Etter den foreslåtte ordlyden, må det foreligge en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning, og som er utslag av en risiko ved arbeidet som overstiger livets alminnelige risiko.»

Fornuftige forslag

Utover denne vesentlige endringen, blir nok mye som nå, men det gjenstår en rekke vurderinger. Departementet ber for eksempel høringsinstansene komme med innspill på ulykker knyttet til løfting og bæring av gjenstander, som ofte kan forårsake skader. Hva skal til for å få løfteskader godkjent? Det samme gjelder løft av personer.

Oppsummert mener jeg forslagene virker fornuftige, og hvor flere kan få erstatning der de skader seg på jobb. Men det er heller ikke rimelig at alle skader på jobb gir dekning. Noen må betale for erstatningene, og det er kort sagt staten og arbeidsgiverne, via forsikringer, som må plukke opp regningen. Loven skal derfor balansere ut hensynet til både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Alt dette sammenfattes i følgende korte lovtekst, jf folketrygdloven § 13-3 annet ledd:

«Som arbeidsulykke regnes en plutselig ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning, og som er utslag av en risiko ved arbeidet som overstiger livets alminnelige risiko.»

For ordens skyld legger jeg til at reglene gjelder arbeidstakere. ­Næringsdrivende må tegne frivillig yrkesskadedekning for å være om­fattet. •