Redaktørens spalte: Kjære kolleger Arild Egge, red Fremmed i eget hus – hvordan det? Tap av autonomi, NPM, budsjettstyring, surrogatmål, godt nok-medisin, endring av spesialistutdanning overført til Regionene selv – med mildt sagt vage mål, helårsplaner med overgang til turnus­arbeiderstatus – hvor er vi på vei?

Vi frykter ikke Rikslønnsnemnda. I verste fall blir den starten på en lang kamp vi må vinne, for sykehusene kan ikke driftes godt i vedvarende strid.

Tradisjonen tro var årets tariffkurs for Overlegeforeningen lagt til Danskebåten, men vi er ikke bakstreverske. Det startet med innovasjon og nytenkning.

Mandag 13. februar ble nemnda satt med ni personer for å løse konflikten mellom Akademikerne og Spekter. Etter fire timer var det hele over og nemnda trakk seg tilbake for å treffe avgjørelsen etter ca. to uker.

Helsetjenesteaksjonens bok-utgivelse «Helsepolitikk – det finnes løsninger» dannet bakteppe for et debattmøte på Litteraturhuset i Oslo 26. januar.

Året er 1980. Vi sitter i eget hus på Tjøme, har en gutt på 3 år, og jeg jobber i almenpraksis i Tønsberg.

Et liv som lege kan inneholde så mangt. Noen sitter i 40 år på et laboratorium, forlater det nesten ikke.

Kommunikasjon er en kunst. Helseminister Høie behersker denne kunsten. De av oss som har fulgt ham lenge, ser og hører hvor dyktig han har blitt, både i få frem det budskapet han ønsker, men også i å ikke snakke om det han ikke ønsker.

Som klinikktillitsvalgt for overlegene ved Ringerike sykehus har jeg fått en -forespørsel fra tidskriftet «Overlegen» å si om sykehuset  under ledelse av direktør Per Bleikelia er så bra som man får inntrykk av i aviser og andre media. 

Nylig presenterte direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge en visjon om ­framtidas helse­tjeneste. Det skal være pasientens helsetjeneste (som om det var noe nytt), og tjenesten skal være god, tilgjengelig og forsvarlig.

Legestreiken dreide seg om betydningen av kollektive avtaler med en arbeidsgiver som ikke har demonstrert annet enn pengekynisme i forholdet til sine ansatte.

Siden 2012 har Legeforeningen vært svært aktiv i å påpeke at Norges helse­utgifter ikke er så spesielt høye, slik alle helseministre og andre ledende ­politikere har hevdet i en årrekke.

Den norske modellen blir stadig hyllet i festtaler og overskrifter, men det er grunn til bekymring når 45 prosent av norske arbeidstakere mener arbeidslivet blir mer autoritært.

Kjerneverdiene den nordiske modellen gir oss som innbyggere er den grunnleggende sikkerheten vi finner i de offentlige velferdsordningene, offentlig ­finansiert helsetjeneste og utdanning.

Der skal udvikles nye styreformer, som markerer et farvel til klassisk NPM.

Medisinen har aldri vore så langt framme og vår evne til å hjelpe eller behandle er kome utruleg langt.

Sikkerhetsklima og teamarbeidsklima er viktige indikatorer på pasientsikkerhet. ­Landsomfattende undersøkelser har vist stor variasjon innen og mellom helseforetakene. ­

Noen refleksjoner om tilstanden i norsk arbeidsliv med utgangspunkt i Fafo- rapporten «Varsling og ytring blant medlemmer i sju fagforbund»

Lars Erik Flatø, avtroppende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo (for 3. gang) har nylig blitt tildelt «Arbeidsgiverprisen 2016» av arbeids­takerorganisasjonen Delta.

2016 var et krevende år enten vi hadde vårt virke som klinikere, tillitsvalgte eller ledere. Jeg representerer den sistnevnte gruppen.

I disse urolige tider kan det være på sin plass å henlede oppmerksomheten konfliktløsning. Basal kunnskap om mekanismer som leder til konflikter og ulike løsningsmuligheter er av særlig interesse for tillitsvalgte.

Fremtidens leger må evne å møte pasienter på en god måte. Et viktig sted for å gi leger de egenskapene er medisinstudiet. Men det er ikke nok. Det må tilrettelegges for dette inn i yrkeslivet som lege.

Noen ganger oppstår konflikt mellom arbeidstakerens samvittighet og oppgaver som skal gjøres. Når kan ­arbeidstakeren nekte å utføre slike oppgaver?

Det har blitt en tradisjon at helseministeren holder sykehustale ved inngangen til det nye året. Talen fungerer som en kombinasjon av en politisk arena hvor resultater innkasseres og ambisjoner lanseres.