Som ferdig utdannet lege, endog spesialist, ligger framtiden der som «det lovede land», og det er bare å gå i gang. Man har bevist at man er flink og man har oppnådd samfunnets tillit i kraft av sin stilling – man er «autorisert» i flere betydninger av ordet. Det er selvsagt en solid plattform å ha for sitt liv, som mange kan misunne en. Og selvsagt er vi oss selv bevisst hvilken berikelse som ligger i det å kunne hjelpe flere av de av våre medmennesker som kommer vår vei gjennom yrkeslivet. Det er vel ikke der skoen trykker.

Dette er min nest siste leder i Overlegen. Den 31. august er valgperioden min over i Overlegeforeningen, og jeg går da av som leder etter 8 år. I neste nummer av Overlegen vil jeg dele viktige erfaringer fra disse åtte årene. Denne gang vil jeg skrive om et ønske jeg har; nemlig at to paradigmer skal nærme seg hverandre.

«Lysten til å hjelpe andre er det som kjennetegner leger. Og mat til leger, ja det er faget» Det er godt å høre at andre også ser dette. Vi leger brenner for faget vårt og de gode pasientmøtene. Møter med mennesker i ulike situasjoner og faser i livet, er en viktig kilde til legers sterke faglige engasjement. Det er en viktig del av vår identitet, både som yrkesutøvere og privatpersoner.

Villa Sana på Modum Bad har siden 1998 hatt tilbud om kurs og rådgivning for leger. Formålet har vært å fremme legers helse og livskvalitet og forebygge utbrenthet. Tilbudet har vært finansiert av Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP).

De legene jeg møter på Villa Sana, tar samfunnsoppdraget alvorlig, de jobber mye, lenge og er selv i faresonen. Derfor kommer de til oss. Gjennomgående er at de er slitne, overarbeidet, desillusjonerte, kjenner på skyldfølelse pga. fravær av glede over legegjerningen, og de preges av kostnadene på kropp og sjel.

Da vi tok opp Seniorpolitikk i høstnummeret 2018, fikk jeg en hyggelig tilbakemelding fra barnelege Ole-Jørgen Moe som takket for at vi tok opp temaet – underskrevet: Mvh Ole-Jørgen Moe, Barnelege, 77 år og fortsatt i arbeid 40%

Helsedirektoratet sendte høsten 2018 rapporten «Prioritering på klinisk nivå» på høring. Under gis en beskrivelse av problemstillingen omhandlende prioritering i møtet med den enkelte pasient, og en oppsummering av Legeforeningens høringssvar. Fullstendig høringssvar er tilgjengelig på Legeforeningens høringssider https://beta.legeforeningen.no/hoeringer/

Ressurssenteret Villa Sana, som er en del av Modum Bad, har siden 1998 tatt imot leger som av ulike grunner har behov for noen å snakke med om utfordringer i arbeidsliv, samliv eller fritid – eller som av andre grunner ønsker å arbeide med seg selv og sin livssituasjon.

Mitt forhold til DRG skriver seg tilbake til 1991. Da var Hordaland et av fire prøvefylker som skulle pilotere et vektingssystem som skulle hjelpe oss å beregne ressursforbruk på sykehus. Det virket lovende, og systemet ble ­innført i hele landet. Det ble et kodemareritt.

Utfordrer ønsket om å være en god lege balansen ­mellom jobb og hjem? Er profesjonens egne normer med på å gi leger følelsen av at de ikke er gode nok leger? Hva er godt nok? Yngre leger snakker om å jobbe som lege, mens overleger snakker om å være lege, hvor dette beskrives som en livsstil. Er denne tiden forbi?

FOKUS: – PASIENTSIKKERHET – REGIONSYKEHUSFUNKSJON – FORSKNING – OVERLEGERS ARBEIDSFORHOLD – LIS UTDANNING

Statistikk fra Domstolsadministrasjonen viser at konfliktnivået i norsk arbeidsliv øker1. Det samme gjør køen av arbeidsgivere og arbeidstakere som vil prøve saker for retten. Situasjonen åpner for alternative metoder for konfliktløsning, og markedet av tilbydere med ulik profesjonsbakgrunn er i vekst. Det er ikke mange lover eller retningslinjer som jurister og/eller psykologer må ta hensyn til når de tilbyr «faktaundersøkelser». Metodens faglige, juridiske og etiske forsvarlighet er i liten grad undersøkt. Diskusjoner om metodens forsvarlighet har inntil nylig vært mer eller mindre fraværende. Her vil vi med utgangspunkt i tidligere studier og et pågående forskningsprosjekt se nærmere på noen kritiske utfordringer ved fataundersøkelser som metode for konfliktløsning.

Vestre Viken-direktør Lisbeth Sommervoll og Overlegeforeningens leder Jon Helle er enige: Skal man lykkes i å skape en sikrere helsetjeneste, må alle nivåene på sykehuset være med på laget.

I styrevedtak 6-2019 vedtok styret i Helse Sør-Øst 31. januar å godkjenne konseptfaserapporten for utbygging av Aker-Gaustad. Og å legge rapporten til grunn for en lånesøknad til Helse- og omsorgsdepartementet. Sykehusets egne ansatte-representanter hadde da allerede gått i mot å godkjenne ­konseptfasen, og også i Helse Sør-Øst sitt styre gikk de ansatte-­representantene i mot vedtaksforslaget, og i mot å søke lån basert på rapportens løsningsforslag.

Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet (LFKP), også kalt Leger for:bedring, er en spesialforening i Den norske legeforening. Foreningen som ble stiftet på stiftelsesmøte 15.11.2017, er for leger og medisinstudenter med interesse for kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og kvalitetsledelse.

Jeg hadde ikke vært lege i mer enn tre måneder da jeg fikk æren av å overta som redaktør for Yngreleger.no, medlems­magasinet til Yngre legers forening. Jeg er født på 90-tallet og er blant foreningens yngste rent aldersmessig – og blant de minst erfarne. Fra tidligere hadde jeg noe journalistisk og ­redaksjonell erfaring fra blant annet Aftenposten og Terrengsykkel.no, så jeg har ­kanskje mer journalistisk erfaring en den jevne lege. Det var med ærefrykt jeg tok over stafettpinnen 01.01.19.

Forvakten og bakvakten utgjør sammen et kritisk nødvendig team i sitt fagområde på sykehuset. Ikke alle opplever god teamfølelse.

Hvem vil vel sette en jurist til å være rektor på en barneskole? Eller en lege til å lede en domstol? Forskning* har vist at sykehus ledet av leger er bedre drevet enn sykehus som ikke er ledet av leger. Språk er makt og når våre ­ledere i dag er mer interessert i om en bestemt behandling gir økonomisk overskudd, og ikke i om den hjelper en pasientgruppe, da er dagens lederskap frikoblet, eller kanskje frakoblet, vår kliniske hverdag.

Ofs leder Jon Helle var på besøk hos OECD i Paris i november 2018 sammen med en delegasjon fra Akademikerne helse. Et av flere interessante innlegg ble holdt av Ane Auråen som sa seg villig til å skrive om OECD til Overlegen. Red.

Den 25. mai 2018 trådte nye regler for behandling av personopplysninger i kraft i EU i form av en ny forordning (GDPR). Den nye norske person­opplysningsloven trådte i kraft 20. juli 2018, og fra samme dato ble EUs ­personvernforordning (GDPR) også gjeldende i Norge.

Den siste tiden har det pågått en viktig debatt om farlige pasientsituasjoner knyttet til manglende oversikt og registrering av medisinsk teknisk utstyr, som f.eks. pacemakere. Debatten har, svært betimelig, glidd over i en bredere ­problemstilling knyttet til at vi opplever et stadig økende personvernbyråkrati som trumfer viktige fagmedisinske hensyn. Dette kan i sin tur betraktes som utslag av en trend. Ikke bare i helsevesenet, men også innenfor skoleverk, politi m.fl.; en generell byråkratisering rundt primæroppgavene i samfunnet.