Klima som fokus har vært redaktørens ønske lenge - som Cato den eldre har jeg avsluttet mine innspill til styret og redaksjonskomite med å si: «Forøvrig burde vi hatt Klima og helse som et eget nummer – for ikke å si en egen spalte om denne utfordringen».

Første nummer av Overlegen i 2020 er nå klar og tilgjengelig digitalt, slik at det skal være lett å finne den frem på både telefon og nettbrett. Hovedtema er klima og helse, noe vi tror interesserer mange overleger. Vi ser at mange kolleger engasjerer seg i temaene på tvers av ulike spesialiteter og ulike arenaer, for å gjøre både våre vaner og helsetjenesten mer klimavennlig.

Jonas Gahr Støre mener Arbeiderpartiet har et medansvar for at målstyringen har gått for langt i helsesektoren. – Vi skal ikke løpe fra noe ansvar, men nå handler det om å se framover, sier Ap-lederen og den tidligere helseministeren i et intervju med bladet Overlegen.

Overlegen vil i dette nummeret starte en serie om overleger som har gjort seg bemerket ved å gjøre en stor innsats på også andre områder enn sitt daglige virke som overlege.

Avisoverskriftene i årets første uker preges av katastrofale skogbranner i Australia og vårlige temperaturer i en vanligvis så januarkald hovedstad her hjemme. «Siden 2012 har forskerne avslørt klimaendret vær hver eneste dag ett eller flere steder på kloden», skrev Aftenposten 6. januar. I fjor ble det tredje varmeste året som er registrert - 0,72 grader over snittet for 1960–1990. På Svalbard har det nå vært 31 sammenhengende år med temperatur over normalen.

Folkehelseinstituttet har publisert sin Folkehelserapport, og i denne er det et kapittel viet klima og helse.. De forventer mer ekstremvær, flere skred, økt forekomst av infeksjonssykdommer og også nye sykdommer som f.eks. malaria. Ekstremværet kan gi psykiske plager. Vi har klippet noen høydepunkter fra det aktuelle kapittelet.

Det er få tema som engasjerer politikere, helsepersonell og lokalsamfunn like mye som lokalisering av sykehus. Det har i første rekke vært debatter om ett eller flere sykehus, plasseringen av dette/disse og betydning dette har for ­kvalitet, rekruttering og tilgjengelighet og det regionale arbeidsmarkedet (viktig som kunnskapsarbeidsplass). I denne artikkelen skal vi heller fokusere på ­tilgjengeligheten for pasientene og hvilke miljøkonsekvenser det har når en ­endrer sykehustilhørighet for en befolkning.

150 år med værobservasjoner viser oss at klimaendringene allerede forandrer Norge. Skal framtidens samfunn være tilpasset dette nye klimaet, må vi ta denne kunnskapen innover oss nå.

Det er dokumentert en lang rekke helseeffekter av endringer i klima- og værforhold, som viser at klimaendringene vil få omfattende konsekvenser for framtidas samfunn. Hovedfokuset i denne forskningen har, i likhet med det meste av forskningen om virkninger av klimaendringer, vært å skaffe seg mer inngående kunnskap om de ulike effektene og hvordan de slår inn på bestemte indikatorer. Det også påvist store variasjoner avhengig av hvem som rammes av hva, men det er fortsatt lite kunnskap om hvilke konsekvenser en forventet endring i helsetilstanden i befolkningen vil få for velstandsutviklingen og for forskjellene mellom folk og land.

Klimakrisen er den største trusselen mot global helse i vår tid, og rammer de fattigste og mest sårbare hardest. Når en stor folkehelsekrise truer, bør vi som leger komme på banen.

Oversikt over hvilke sakstyper som kan bringes inn for nemnda: Fritak fra nattarbeid, redusert arbeidstid, permisjoner, fortrinnsrett, fritak fra overtidsarbeid og merarbeid, fleksibel arbeidstid, fortrolige opplysninger, stilling tilsvarende faktisk arbeidstid, bedriftsdemokrati.

I arbeidet med «Klimanummeret» ønsket vi et myndighetsperspektiv og kontaktet Helsedirektoratet – litt usikker på om det var rette instans – det kunne vært andre deler av statsapparatet, men kanskje mest interessant om det var i vår sektor. Det viste seg at Helsedirektoratet har en egen avdeling som ledes av Erlend Tuseth Aasheim og har denne ­problematikken på dagsorden.

Vårkurs og Landsrådsmøte 22. - 24. april 2020 – Foreløpig program

På LO stats kartellkonferanse i november 2019 varslet Jonas Gahr Støre at Arbeiderpartiet ville utarbeide en tillitsreform mot valget i 2021. Arbeider­partilederen uttalte senere til Dagbladet at New Public Management av offentlig sektor har vært en rådende tenkning i Europa de siste 20-30 årene. Den hadde gode hensikter: Å sette seg klarere mål og bruke ressursene bedre men at å styre etter mål har blitt til en pervers, detaljert målstyring som ikke tjener noen.

Legeforeningen viser innledningsvis til vår innspillsrapport til helse- og sykehusplanen «Invester for framtiden»1. Vi har vært forkjemper for en nasjonal helse- og sykehusplan, og det er positivt at helsetjenesten arbeider med nye planer hvert fjerde år. Denne andre ­planen omhandler også i større grad hele helsetjenesten samlet gjennom områdene ­samhandling, digitalisering, kompetanse, rekruttering og psykisk helse. Det er avgjørende ­ med en plan som sikrer god utvikling av hele helse- og sykehustilbudet i Norge. Vi har forventninger til at Stortingets behandling og medvirkning fører til en styrket plan for 2020-23.

Legeforeningen og Sykehuset Innlandet HF er blitt enige om en ­løsning på uenigheten som gjelder arbeidstiden for en gruppe overleger som fikk endret arbeidstid fra 38 til 40 timer per uke. Enigheten innebærer at overlegene beholder 38 timer som en ­personlig ordning, så lenge de har overlegestillingen.

«Siste tariffkurs på danskebåten» 11.-13. februar 2020 Det har blitt en hyggelig tradisjon at mange av Overlegeforeningens tillitsvalgte treffes på Vippetangen en morgen i februar for å gå om bord på danskebåten for å delta i tariff- og opplæringskurs. Første danskebåt-tur var allerede i 1997.

Alle medlemmer har anledning til å tegne ansvarsforsikring gjennom Legeforeningen. Forsikringen er frivillig og koster 400 kroner i året. Det kan vise seg å være en billig investering, hvis pasienter retter direkte krav mot leger, som noen ganger skjer.

Dersom du er overlege og gir helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten, er det svært viktig at du sjekker om du skal betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning.

De 4 regionale helseforetakene publiserte i 2019 en rapport om samfunnsansvaret, inklusive et klimaregnskap. Samfunnsrapporten inneholder også rapporter om tiltak mot korrupsjon, arbeidslivskriminalitet og forurensing av for eksempel legemidler til miljø. Vi har hentet noen elementer fra rapporten, og stilt foretakene noen spørsmål.

Tidsskriftet publiserte en artikkel i november 2019, «Medisinerstudenters holdninger og forventninger til fremtidige arbeidsvilkår» (1) hvor 21 medisinerstudenter i 3. til 6. studieår ble intervjuet. I etterkant av ­Spekterstreiken i 2016, hvor jo nettopp ugunstige arbeidstidsordninger var et hovedtema, samtidig som søkertallene til medisinstudiet var rekordhøye,­ ­ønsket forfatterne å undersøke studentenes holdninger og forventninger til fremtidige rammebetingelser.