Jubileumshilsener i anledning Ofs 60-års jubileum

Hilsener fra Ofs ledere

Det er jubileumsår, Of ble dannet for 60 år siden – og bladet preges på mange måter av det! I tillegg er det 20-årsjubileum for OVERLEGEN selv, og det skal sannelig også nevnes. Det var Bente Mikkelsen som ledet Of i 2001 og den entusiastiske Brynjulf Ystgaard som var redaktør de første to årene. Bladet er en av Of s viktigste kommunikasjonsflater med medlemmene, og helt nylig er vi også digitalisert.

Utfordringer i 2021 Overlegen nr 1 i 2021 er et jubileumsnummer i anledning av at Overlegeforeningen fyller 60 år og inneholder flere hyggelige hilsener fra politikere og samarbeidspartnere. Fellesnevneren som de trekker frem, er at ett godt samarbeid er det viktigste for å lykkes med vårt felles mål om at Norge fortsatt skal ha et av verdens beste helsevesen for alle ­innbyggere. Overlegeforeningen ønsker også i årene fremover å [...]

Of passerer 10 500 medlemmer og 40 % kvinner. Foreningen ble stiftet i 1961 med 61 medlemmer, nå er det blitt over 10 500. Kvinnene er (endelig) i sterk fremmarsj, og det er kvinneflertall i omtrent halv­parten av spesialitetene. Størst kvinneandel er det i barne- og ungdoms­psykiatri med over 80%, lavest i thoraxkirurgi med bare 6,5%. Oslo universitetssykehus har nesten 20% av Ofs medlemmer ansatt. (Red.)

I 2014 forhandlingene fikk Legeforeningen endelig igjennom at LIS skulle ha rett til faste stillinger, på linje med andre arbeidstakere i Norge. Noen mente nok at yngre leger hadde godt av å flytte litt på seg for å få erfaring fra ulike steder før man ble overlege, men samfunnet hadde endret seg og mobili­teten til leger hadde ikke økt, snarere tvert imot. Vi så at våre medlemmer i stor grad ble overleger ved det samme sykehuset de har vært LIS lege og at det ofte ikke var ønskelig å endre arbeidsted etter spesialisering, også fordi mange leger underveis fikk familiære forpliktelser.

Gode arbeidsforhold kan ha positiv innflytelse både på legers egen helse og kvaliteten på pasientbehandlingen. ­Overlegenes nøkkelfunksjon som klinikere, kliniske veiledere og veiledere for leger i spesialisering peker på betydningen av å kartlegge deres arbeidssituasjon og velvære. I en artikkel i Overlegen i 2011 viste vi at norske overleger jobber mye, har god helse og er gjennomgående fornøyde med jobben sin. Drøyt 40 % av overlegene opplevde samtidig de stadige omorganiseringene i helsevesenet som svært stressende (1).

Yrkesforeningene har i en årrekke benyttet seg av tjenester i Legeforeningens sekretariat. Alle medarbeiderne i Ofs sekretariat har sitt ansettelsesforhold i Legeforeningens avdeling for Jus og Arbeidsliv, og er «utleid» i ulike prosentstillinger til Of. Sekretariatsleder i 50 prosent, juridiske rådgivere i totalt 70 prosent og konsulent i 20 prosent.

Jeg innbiller meg å ha hørt – for mange år siden – et sitat av nestoren Ole Berg1, hvor han predikerer at det vil komme store omveltninger i sykehusene. Og at «legene vil være de siste til å forstå hva som skjer». Sitatet er i mitt hode akkompagnert av et bilde fra en gammel lærebok – av Arkimedes som overrumples av soldater og utbryter «ikke trå i mine sirkler!» (før han stikkes i hjel). Om Berg noensinne har uttalt seg i denne retning, så har han fått rett. Endringene de siste to-tre ti-årene har ikke vært altomfattende, men likevel gjennomgripende. Hvor går veien videre?

Dette nummeret av Overlegen er et jubileumsnummer. Vi forsøker å se fremover, men også bakover. Professor Ole Berg ledet Avdeling for ­helseledelse og helseøkonomi ved UiO, og var stifteren av Ole Berg ­studiet, hvor utallige leger har fått sin lederutdanning. Til Ofs 50-års jubileum i 2011 skrev han «En fortelling i tre avsnitt», en historie om fremveksten og ­omdannelsen av rollen som overlege. Til dette nummeret velger vi å gjentrykke tredje avsnittet «Fra arbeidstageroverlege til klinikkarbeider?». Hans noe dystre spådommer er langt på vei blitt gjort til virkelighet i løpet av de 10 årene som er gått. (Red.)

Regjeringen har lagt frem sin perspektivmelding, hvor den trekker opp ­utfordringene de nærmeste 40 årene. Det er en meget utfordrende øvelse, og den er ikke mulig uten også å skue bakover. Hvor var vi, hvor er vi, hvordan kom vi hit, og hvor skal vi? Bakgrunnen for denne artikkelen er en diskusjon i redaksjonskomitéen, hvor redaktøren og undertegnede fikk merkelappen «Gamle gubber», sikkert fortjent. Her skal jeg prøve å trekke opp perspektivene for overlegene fremover, om enn ikke 40 år.

100 utvalgte pasientmøter på video tilsvarte én reise rundt jorda ved fysisk oppmøte. Å satse på digitale helsetjenester er det viktigste vi gjør for å møte framtida.

Tanker om digitale løsninger for konsultasjoner Pasientens helsetjeneste, sier Høie. Det er et selvsagt og godt utgangspunkt for utvikling både av eksisterende og nye helsetjenester. Av Bjørn Magne Jåtun, barnelege, Ålesund sykehus Perspektiver om konsultasjoner Å møte pasienten på deres premisser og ut fra deres behov. Helsetjenester kan ytes på mange måter, men utgangspunktet vil alltid være et møte mellom pasienten og [...]

I auditoriet på Intervensjonssenteret, sitter det to mann med store briller spent rundt hodet og gestikulerer ut i luften. Det er kardiologen Henrik Brun og hjertekirurgen Sigurd Birkeland som planlegger morgendagens hjerteoperasjon.

Overlegen fortsetter serien om overleger som har gjort seg bemerket ved å gjøre en stor innsats på også andre områder enn sitt daglige virke som overlege.

NTNU i Trondheim er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Da det medisinske fakultet ble etablert på 70-tallet var nærheten til de tunge teknologiske fagmiljøene et av de viktigste argumentene for opprettelsen.

Tillit er et fint ord. Tillit er selve «gudestoffet», skrev Per Fugelli (1). Uten tillit vil medisinen bli «en slagmark invadert av advokater, byråkrater, journalister, kontrollører, konsumenter og spekulanter», hevdet han. Sosiologen Helge Skirbekk fant at selv om pasienter i utgangspunktet har tillit til leger som gruppe, er legers atferd i det kliniske møtet avgjørende for om pasientene er villig til å gi legen tillit (2). Legen må ta seg tid, ta pasienten på alvor og følge opp pasientens problemer, avdekket Skirbekk.

OVERLEGEN har hatt digitalt teamsmøte med Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet.  Tillitsledelse - har vi en bedre fremtid? Organisering og ledelse av spesialisthelsetjenesten griper direkte inn i overlegenes hverdag. New Public Management (NPM) (og den med­følgende markedstenkningen) er et skjellsord hos legene, og vi øyner et håp når noen tar til orde for en ny ledelsesfilosofi. Aps leder Jonas Gahr Støre ble intervjuet om «tillitsledelse» [...]

For ett år siden ble vi uforberedt invadert av det nye Coronaviruset – det skulle utvikle seg til en pandemi og sette flere lands helsevesen på en meget alvorlig prøve. Vi så det utvikle seg i øst, men vi er vant til at det ikke helt når våre land og vi slipper med skrekken. Så ikke denne gang. Det ble vanlig med svært alvorlige rapporter fra Italia med daglige dødstall vi er helt uvant med, når det er 100 år siden Spanskesyken og de store Pestene herjet i middelalderen.

Gratulerer Overlegeforeningen med årets jubileum! Legerollen og lederrollen i helsetjenesten har endret seg i løpet av de siste 100 år, noe som blant annet skyldes samfunnsutviklingen, den medisinske og teknologiske utviklingen og hvordan helsetjenesten er endret. I denne artikkelen skal jeg se nærmere på legers ytringsfrihet, begrunnelsen for denne og dagens kår når det gjelder ytringer.

I fjor skrev vi om «siste tariffkurs på Danskebåten» og ønsket velkommen til nytt kurs som var «plantet støtt på land». Kort tid etterpå ble verden forandret og rammene rundt årets tariffkurs ble bestemt av «Zoom», et program som de fleste av oss har stiftet bekjentskap med. Men ­dette var ikke til hinder for en ­innholdsrik dag med stort engasjement fra tallrike tillitsvalgte som deltakere. Tariffkurset ble holdt torsdag 11. februar i år.