Private aktører gjør seg etter hvert gjeldende som tilbydere i det man kan kalle et «helsemarked». Spørsmålet vil noen si, er i hvor stor grad disse bidrar til å dekke befolkningens behov for helsetjenester?

Landsstyrets enstemmige resolusjon 29. mai 2015 om akuttfunksjon i sykehus kan være starten på en sikrere fremtid for lokalsykehusene. Og en avlastning for de store. Men da må sentrale beslutningstakere ville oppfylle tredje kulepunkt.

Katolske ordenssøstre virket som sykehus­entreprenører, sykehuseiere og sykepleiere i vel hundre år i vårt land, men i dag assosierer nesten ingen noe som helst med katolske hospitaler.

Overlegeforeningen har alltid vært talerør for et sterkt offentlig helsevesen som sikrer alle innbyggere, ikke minst de svakeste som ikke kan betale. Vårt hovedfokus er fortsatt et behov for styrking av det offentlige.

Privat ägd och driven sjukvård är en starkt politiserad fråga i Sverige. De största politiska skiljelinjerna finns i frågorna om vinster i välfärden, vårdvalets utveckling och privatiseringen av sjukhus.

Privathospitalernes fremtid i Danmark bliver afgjort ved det kommende valg til Folketinget, som skal finde sted 18. juni. For selv om privathospitalerne sjældent er genstand for store ideologiske debatter, så har de to store blokke i dansk politik vidt forskellige krav og ønsker til privathospitalerne.

Hvorvidt et privat helsevesen utgjør en trussel eller ikke, avhenger av øyet som ser. Slik det fungerer innenfor bildediagnostikken i Norge i dag, utgjør det ingen trussel, verken for pasientene, sykehuseierne eller for de ansatte i det offentlige helsevesenet.

I Norge etablerer diakonissene sykehus og starter sykepleierutdanning allerede i 1868 ved Lovisenberg.

Hospitalet Betanien i Bergen vart grunnlagd i 1914 av uvanleg engasjerte menneske som såg eit behov og tok ansvar for å fylla det.

LHL er en demokratisk medlemsorganisasjon som ivaretar interessene til hjerte- og lungesyke. LHL har 47 000 medlemmer. LHL eier LHL-klinikkene, som tilbyr spesialisthelsetjenester over hele landet: Feiring, Glittre, Bergen, Nærland, Røros, Skibotn og i Trondheim.

Landets politiske ledelse har sett at spesialistpraksis utenfor sykehus utgjør en verdifull ressurs i spesialist­helsetjenesten. Helseministeren har derfor tatt initiativ til dialog og forhandlinger med Le-geforeningen om en utvidelse av ordningen slik at det kan bli flere avtalehjemler, og at det kan åpnes for finansiering slik at flere og mer avanserte undersøkelser og behandlinger skal kunne utføres utenfor sykehusene.

Som lederforum skribent i dette nummerert var det naturlig å stille Grethe Aasved noen oppfølgende spørsmål – hun er altså leder for ­privatsykehuset Aleris, en aktør med sterk økende aktivitet.

Fritt behandlingsvalg skal gi kortere ventetid Helse Sør-Øst var først kritisk til fritt behandlingsvalg […]

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon har som mål at flest mulig personer med rusproblemer skal få best mulig hjelp for problemene sine. Vi støtter helsereformen «fritt behandlingsvalg» (FBV) på rusfeltet.

Fritt behandlingsvalg skal innføres og Legeforeningen har støttet intensjonen bak reformen, men ment at psykiatri og rus er uegnet som startgruppe. Hva er begrunnelsen for dette synet? Mener vi at pasienter heller kan dø i køene?

- Ordningen skal fases gradvis inn. I vurderingen av nye tjenester som evt. skal fases inn i ordningen skal risikoen for overgang av knappe nøkkelressurser fra offentlige sykehus til private med godkjenning vurderes.

Helseministeren kunngjorde i sykehustalen for 2015 at «for å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag».

Helsedirektoratet publiserte i begynnelsen av mai rapporten «Faglige konsekvenser av alternativer for sykehusstruktur». Tilrådningen skal danne underlag for arbeidet med nasjonal sykehusplan.

Norsk kirurgisk forening reagerer på at vi for første gang opplever at politikere, ved Helseministeren, krever at det opprettes en ny spesialitet, nemlig en ny akutt- og mottaksspesialist. Innspillet kommer ikke fra noen ­fagmedisinsk forening, ei heller fra sentralstyret i Legeforeningen.

Helsestatsråd Høie si ekspertgruppe vil ­legge ned akuttkirurgien ved dei fleste ­lokalsjukehusa, skriv Nationen. Grunn­gjevinga skal vere dårleg kvalitet og den medisinske utviklinga mot meir spesialiserte tenester.

En delegasjon fra Legeforeningen/ Of/Ylf reiste en grå, men trivelig marsdag til Finnmarkssykehuset for en rundtur. Målet var å støtte og styrke tillitsvalgtarbeidet. Vi gledet oss til turen og trodde på medvind og hadde forhåpninger deretter.

Men grunnen til vårt møte var mer truende skyer i horisonten for lokalsykehuset som sådan. Skal det i fremtiden være kirurgi her? Og hvilken?

Legeforeninga har som eitt av sine føremål å fremme kvalitet i den medisinske utdanninga. Kva er då meir nærliggande enn å engasjere seg i vår felles grunnmur – grunnutdanninga?