Redaktørens spalte: Kjære kolleger Arild Egge, red Samhandlingsreformen ble innført i 2012 med bakgrunn i Stortingsmelding 47 (2009) om kommunenes ansvar for å bidra til en bærekraftig helsetjeneste.

Vi kan alle bli flinkere til å se andre mennesker innenfra, og oss selv utenfra. Dette handler om å stikke fingeren i jorda og ta ansatte på alvor.

18. mai startet årets forhandlinger. Vi vet ennå ikke sikkert hvordan årets dette vil utarte seg, men det er mulig å gjøre noen kvalifiserte gjetninger. 2014 forhandlingene ble vanskelige, og endte i brudd. Stridsemnet var kontroll over tiden.

Denne regjeringen har latt pasienten få en sterkere rolle enn tidligere i utviklingen av helse- og omsorgstjenesten. Vår politiske visjon kan oppsummeres slik: Vi skal skape pasientens helse- og omsorgstjeneste.

a daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen presenterte M.St. 47 (2008-2009) om samhandlingsreformen ble det satt et tydelig fokus på kommunenes ansvar for å bidra til en bærekraftig og kostnadseffektiv helsetjeneste

Samhandlingsreformen er som alle er kjent med en koordinering- og retningsreform som Håkon Hansen lanserte i 2009 da han var helse og omsorgsminister.

Konsekvenser av samhandlingsreformen slik vi opplever det på Sykehuset Østfold Kalnes Av Annelee Sanengen

Vi som jobber i helsetjenesten ser hver dag at samhandlingen mellom nivåene ikke fungerer optimalt. Intensjonene bak samhandlingsreformen var derfor gode.

Samhandlingsreformen og erfaringer fra KAD i Oslo Av Bjørn Sletvold, Seksjonsoverlege, Helseetaten avd Aker, Oslo kommune

Samhandlingsreformen kunne vært utgangspunktet for mer funksjonelle IKT-løsninger i helsesektoren. Da trenger vi imidlertid å styrker samhandlingen – samhandlingen mellom helsefag og teknologifag.

Hverdagen i allmennpraksis – som i sykehus – ser i dag helt annerledes ut enn den gjorde bare for noen få tiår siden. Vi tar i bruk stadig flere legemidler med gode, potente virkestoffer, men også med potensiale for betydelige bivirkninger og interaksjoner.

I mars i år offentliggjorde Helsetilsynet sine konklusjoner etter å ha gransket samarbeidet mellom sykehus og kommuner i forbindelse med samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformen (St.meld nr 47) ble satt ut i livet i januar 2012. Omtrent samtidig ble det utarbeidet to handlingsplaner for geriatri i Nord-Norge; én for universitetssykehuset («Geriatrisk virksomhet i UNN-HF») og én for Helse Nord (Regional handlingsplan i geriatri 2014-2017). Evidens­basert medisin med litteratursøk og vurdering av føringer og ulike skriftlige kilder lå til grunn for anbefalingene.

Da samhandlingsreformens tanker og ideer ble presentert av daværende helseminister, var det mange i våre rekker som så for seg at reformen ville bane vei for et betydelig økt innslag av praktiserende avtalespesialister i en desentralisert og modernisert spesialisthelsetjeneste utenfor sykehus over det ganske land.

Sykehuset er premissleverandør for at pasienten etter utskrivning skal få et forsvarlig tjenestetilbud i kommunen og en opplevelse av at tilbudet er helhetlig (1).

Sykehusene har i flere år vært rammet av kutt i merkantilt personell. Dette har ført til mye frustrasjon blant sykehuslegene som stadig bruker mer tid på papirarbeid og mindre tid på det de ønsker og bør brukes til — nemlig direkte pasientrettet arbeid.

Dette er noen tolkninger og refleksjoner fra Allmennlegeforeningen basert på undersøkelsen med kommentarer og våre egne erfaringer i styret. Undersøkelsen viser meget interessante funn, og det er tydelig at fastlegene opplever et mer ­vel­fungerende og bedre samarbeid om pasientene ved mindre sykehus sammenliknet med store sykehus.

Samhandlingsreformen – betraktninger fra utkanten Tidlig på nyåret kjørte jeg oppover dalene for å være vinter-vikar på legekontoret i Bykle. Jeg var der tre måneder og spørsmålet fra Overlegen er om jeg har fått nye betraktninger om Samhandligsreformen gjennom jobben i en kommune 800 m.o.h med 970 innbyggere og tre timer i bil til nærmeste sykehus?

De nordiske overlegeforeningene møtes årlig for å utveksle erfaringer og utforme felles politikk på utvalgte områder. I år inviterte svenske kolleger oss til Uppsala.

Det er mange som har uklare oppfatninger om hva akademi er og hvilken betydning det har. Enkelte synes at det er et interesse for universitetsfolk som driver med merkelige ting som Glukose-6-fosfatdehydrogenase eller kveling av rotter.

Mye er sagt og skrevet om den negative utviklingen vi er vitne til i offentlig sektor i Norge. Helseforetaksreformen har vist seg uegnet for organisering og drift av sykehusene.

Legeforeningens aller øverste organ, Landsstyret, behandlet i det årlige møtet 24. – 26. mai bl.a. foretaksmodellen og alternativer til den, stedlig ledelse i sykehus og etterutdanning.