KI er på alles lepper og representerer en virkelig omveltning – en revolusjon. Fra å være noe litt uhåndgripelig langt der framme som de fleste av oss tenkte vi skulle «kanskje ikke en gang få med oss» - i alle fall ikke i vårt arbeidsliv – kom det over natten.

Noe har skjedd. Stadig flere innser at sykehusene er i krise. Men avstanden mellom ledelsen og de ansatte føles fortsatt uendelig stor. Svaret på krisen ligger i å tette denne avstanden. Og det kan ikke skje uten at helsepersonell blir lyttet til i langt større grad.

Vi holder på med noe stort i Norge. Vi lever i en tid hvor den teknologiske utviklingen er en revolusjon med kraft til å løse noen av de store samfunnsut­fordringene vi står ­overfor.

Mest mulig bruk av kunstig intelligens (KI) er ikke et mål i seg selv. I helsetjenesten bør ambisjonen være bedre behandling og pasientopplevelser kombinert med en enda mer ­meningsfylt hverdag for ansatte. Brukt riktig, hjelper KI oss på veien til en friskere fremtid.

De siste årene har vist oss at kunstig intelligens (KI) har potensialet til å ­revolusjonere måten vi utfører medisinsk praksis på. Teknologien gir oss mulig­heten til å forbedre effektiviteten, nøyaktigheten og kvaliteten på helsetjenester.

De siste årene har kunstig intelligens (KI) for alvor blitt allemannseie. Det skyldes dels store teknologiske og vitenskapelig framskritt, men ikke minst fordi teknologien har blitt gjort tilgjengelig for alle gjennom gratis verktøy som ChatGPT.

Vi møter risikoer og etiske dilemmaer. Teknologien er fortsatt umoden. Men det er ingen tvil: kunstig intelligens vil endre helse­tjenesten mer enn vi klarer å se for oss. Med trygge rammer for ­innføring, kan teknologien både effektivisere og forbedre den.

Den store nyheten denne våren er en EU-forordning om kunstig intelligens (KI) kalt AI Act. Den blir fullt gjeldende om to år og mange er svært begeistret.

Det er noen aksepterte ‘sannheter’ om stordata innen helse, og radiologi og nukleær­medisin spesielt.

Danskene kaller det «dødens gab»: Gapet mellom det stigende behovet for ­behandling og ikke nok helsepersonell til å utføre den.

Det må mer potent medisin til enn noen hundre millioner kroner om Vestre og Arbeiderpartiet skal oppnå sin visjon om at det offentlige helsevesenet skal være førstevalget til folk flest.

Jan Christian Vestre vil være mer opptatt av sykehusene enn det forgjengeren var. Ikke fordi de to har ulike holdninger, men fordi virkeligheten er endret.

Jeg lurte på om jeg skulle klage til Helsedirektoratet på sykehusets vedtak. Ikke fordi jeg fryktet at jeg var misfornøyd med det, men rett og slett fordi jeg ikke forstod hva som stod i brevet.

10. - 11. april 2024 arrangerte Overlegeforeningen vårkurs og landsrådsmøte. Over 100 deltagere var samlet over to dager på Clarion Hotel The Hub for spennende foredrag, faglige diskusjoner og sosialt samvær.

«Nordöl» – det tradisjonsrike årlige møtet mellom styrene i overlegeforeningene i Sverige, Danmark, Finland og Norge ble arrangert i Rungstad, Danmark 14. – 16. mai 2024.

Overlegeforeningen deler i stor grad regjeringens situasjonsbeskrivelse, men mener Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 fremstår mer som en rapport som beskriver hvordan det står til med helsetjenesten, enn en plan med konkrete tiltak og løsninger.