Det nye sykehuset i Drammen ­åpnet for kort tid siden – med både Kronprins og helseminister til stede. Som alle komplekse statlige byggeprosjekt har også dette hatt sin budsjettsprekk.

NRK-serien «LIS» har truffet en nerve. Mange leger har kjent seg igjen, og mange som aldri har vært på et vaktrom har fått et innblikk i en hverdag de ikke visste fantes. Det er bra. Vi er heldige som har et yrke folk gidder å lage TV-serier om.

Vi skal forbedre helsetjenestene våre på fagfolkenes premisser. Vi må ha en oppriktig diskusjon om hvordan vi bruker penger i dette landet.1 Det uttalte jeg i VG forrige måned.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre inviterer i dette nummeret av Overlegen til en åpen samtale om hvordan tjenesten kan fornyes, forsterkes og forbedres på fagfolkenes premisser. Det er en god invitasjon. Den fortjener et like ærlig svar.

Like bak Ullandhaugtårnet går det en smal sti som deler seg og forsvinner inn i skogen ved ­Sørmarka. Hvis du følger stien et kort stykke, kommer du til en gapahuk med et utsiktspunkt og en åker i forgrunnen.

Når Stortinget forhandler budsjett, får kommunene vanligvis mye mer penger enn sykehusene. Kan det skyldes søkelyset på høytlønte og ansiktsløse byråkrater?

Riksrevisjonens rapport om eldre og samhandling presenterer korrelasjoner som om de var årsakssammenhenger og en politisk forutsetning som om den var et faktum.

Spekter har bestilt en rapport som konkluderer med at det vil koste opptil 130 milliarder kroner å endre helseforetaksmodellen. Tallet skal skremme. Det fungerer best hvis man ikke leser fotnotene.

Nervøsiteten ulmer i helse-Norge før Gunnar Bovims Helsereform­utvalg skal legge fram sin NOU til høsten. Reformer har den irriterende egenskapen at de kan forrykke den etablerte maktbalansen.

Nok eit nytt sjukehus var for dårleg planlagt og må byggjast om. Kjersti Toppe i Senterpartiet vil ha ein granskingskommisjon for nye sjukehusbygg.

Når helseminister Jan Christian Vestre sier at «det offentlige helsevesenet skal være Norges beste helseforsikring», tvinges det fram et interessant spørsmål: Har vi alle en helseforsikring? Svaret er et tja.

Det er snart ti år siden daværende helseminister Bent Høie lanserte Helse Midt-Norge som pilot for satsingen «Én innbygger – én journal». Ambisjonen var stor: Et journalsystem som skulle gi helsepersonell og pasienter tilgang til samme informasjon uavhengig av hvor i landet behandlingen fant sted.

Hvem som bør være sykehus-ledere er ikke en profesjonskamp mellom økonomer, sykepleiere og leger. Hvem som bør lede handler om noe langt mer grunnleggende: sammenhengen mellom kompetanse, ansvar og myndighet.

Norsk helsetjeneste er bygget på prinsipper om likeverdig tilgang, høy kvalitet og rettferdig ­prioritering. Det er verdier Fremskrittspartiet støtter fullt ut.

Samtidig med at Overlegen går i trykken behandler Helse- og omsorgs­- komiteen forslaget om å prisjustere den såkalte terskelverdien – grenseverdien for å ta i bruk nye metoder i norsk helsetjeneste.

Sykehusenes legemiddelutgifter, målt i løpende kroner har økt betydelig de siste ti årene. Mye av dette kan forklares med av at helseforetakene har overtatt finansieringsansvaret fra Helfo på stadig flere behandlingsområder.

Da overlege og hovedtillitsvalgt Tone Hagerup mottok en skriftlig advarsel fra Finnmarkssykehuset, utviklet saken seg raskt til en omfattende konflikt om tillit, ­varsling og ledelse.

For advokat Liv Marit Fagerli i Legeforeningen handlet Tone Hagerup-­saken om langt mer enn én skriftlig advarsel. Hun mener dommen ­tydeliggjør helt grunnleggende krav til arbeidsgivers saksbehandling – og hvorfor vern av tillitsvalgte er avgjørende i helsetjenesten.

Hvordan står det egentlig til med leger i akademia? Mange forsker gratis på fritiden, taper lønn og mister forskningstid til klinisk drift. Svakt organiserte kombinerte stillinger og utydelige karriereløp truer rekruttering og bærekraft i klinisk forskning.

Regjeringens nye handlingsplan for kliniske studier 2026–2036 er full av ambisjoner: flere forskningsårsverk, flere industristudier og mer klinisk forskning i pasientbehandlingen. Problemet er at mange av virkemidlene er de samme som ikke fikk forrige plan til å lykkes.

Legeforeningen har deltatt i CPME i mange år, men for meg ble møtene i Athen høsten 2025 og Dublin våren 2026 en anledning til å se samarbeidet med nye øyne.

Overlegeforeningens vårkurs og landsrådsmøte samlet 15.–16. april overleger og tillitsvalgte fra hele landet på Thon Hotel Opera i Oslo.

Er du født i 1963 eller senere – og ansatt i kommune eller helseforetak? Da gjelder en helt ny AFP-ordning for deg.

En ny rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen kan få betydning både for den videre ­behandlingen av Ullevål-saken og for hvordan store sykehusprosjekter planlegges i Norge. Uttalelsen tydeliggjør blant annet kravene til konsekvens­utredning etter EØS-retten.

Striden om sykehusplanene i Oslo har utspilt seg i mer enn 15 år, men lite tyder på at kontroversene vil opphøre i tiden som kommer. For i kjølvannet av beslutningene om nye sykehusbygg kommer svakheter og mangler til overflaten.

Selv om fastlegene skriver de aller fleste sykmeldingene i Norge, vil også sykehuslegene bli involvert når regjeringen nå strammer inn sykefraværsarbeidet og ønsker at færre faller ut av arbeidslivet.