Vi har ønsket å bruke plass på forskningens kår i spesialisthelsetjenesten i denne og neste utgave av OVERLEGEN. Pandemien er like relevant og former derfor innfallsvinkelen.

Høsten er i anmarsj i store deler av landet og vil, som våren ble, bli en annerledes høst. Koronaviruset skaper fortsatt utfordringer i samfunnet og ikke minst for helsetjenesten.

Ingen del av det offentlige Norge er større enn helse- og pleiesektoren, ingen vokser raskere, og ingen — med mulig unntak av trygde- og pensjonsutgiftene — gir ansvarlige politikere og bekymringshungrige økonomer mer å tygge på. Har de grunn til det?

SARS-CoV-2 har sveipet over verden med konsekvenser for vår måte å leve og leve sammen på knapt noen kunne forestille seg.

Det finnes flere måter ansatte kan få tilgang til Helse Midt-Norges IKT-løsninger på når de ikke er fysisk på jobb. De kan ta med bærbar jobb PC hjem, de kan lese epost på mobil eller nettbrett og de kan delta i video-møter på sin private PC.

Koronapandemien har ført til en annerledes arbeidshverdag for ansatte i landets helse­regioner. Mens helsepersonell står i første rekke i kampen mot korona, er det andre som sørger for at IKT-systemenefungerer som de skal og at de er tilpasset nye krav og arbeidsmetoder.

Som student ble jeg fortalt at et sykehus er en organisasjon hvis formål er å optimalisere møtet mellom pasient og behandlende lege. Det virker som om loven har dette formålet klart for seg.

Ideen er absolutt ikke ny. Allerede i 2015 ønsket og prøvde avdelingssjef Andreas Stensvold i Sykehuset Østfold ut digital hjemmeoppfølging for kreftpasienter som forebyggende helsetjeneste.

Gjennom forskning blir vi dyktigere til å diagnostisere og behandle pasienter. Vi blir også flinkere til å vurdere medisinske nyvinninger kritisk.

Siri Ann Nyrnes, overlege i barne­kardiologi ved St. Olavs hospital, barn og ungdomsklinikken og forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB), NTNU har en 50/50 stilling. Dette innebærer at hun jobber 50% med klinikk på St. Olav og 50% med forsking ved NTNU.

Wibeke begynte som PhD-kandidat i delt stilling som innebar 75% forsking og 25% klinikk ved Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF.

Samfunnet står overfor store utfordringer i årene som kommer ifølge Perspektivmeldingen 2017 (regeringen.no). Vi hører om at vi blir flere innbyggere og gjennomsnittsalder øker, særlig i distriktene, og ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor.

Mange har spurt om hvordan det var å bo i New York da koronakrisen var som verst. Her kommer en liten rapport.

Overlegen fortsetter serien om overleger som har gjort seg bemerket ved å gjøre en stor innsats på også andre områder enn sitt daglige virke som overlege.

Hvorfor har fastlegene så lange arbeidsdager? Hvorfor vil ikke fastlegene rekvirere blodprøver og andre undersøkelser som annen behandler finner indisert? Hvorfor har ikke flere legekontor sykepleiere ansatt – det måtte vel kunne lette arbeidsbyrden? Svarene er ikke enkle, men løsningene er lettere å finne om vi har innsikt i hverandres arbeidshverdag.