I sommerferien kom det beskjed fra ledelsen om at de mørke økonomiske skyer i horisonten måtte få konsek­venser for forskning og kompetanse­hev­ende virksomhet. Blant annet måtte man se på igangsetting av pro­sjekter og kongressreiser, man ville ikke kunne ta hensyn til årets Høstmøte i planlegg­ingen av driften.

Forskning tar tid, mye tid. Skal det være arbeidstid eller fritid? Og hvem skal bære kostnadene?

«På grunn av helseforetakenes anstrengte økonomi, må vi jobbe mer i klinikken og får mindre tid til forskning. Vi må bruke mer tid på å skrive søknader om eksterne forskningsmidler, tid som heller skulle vært brukt til forskning»

Dagens hindre for en bedre rekruttering av leger til forskerveiledere og vitenskapelige toppstillinger er et stort lønnsgap til andre legestillinger og intet forpliktende driftstilskudd fra arbeidsgiver til forskningsoppgavene

Forskning foregår etter hvert overalt i helsetjenesten, men tradisjonelt er det på universitetene og universitetssykehusene at forskning har foregått.

Ambisjonene om økonomiske midler til forskning i Helse Sør-Øst er svært høye: i løpet av en 10-årsperiode er målet å komme opp i en forskningsandel på 5 prosent av basisbudsjettet.

I forbindelse med sykehusreformen i 2002 forventet vi økt vektlegging på det faglige innhold i spesialisthelsetjenesten. Dette har så langt ikke skjedd – til det er det økonomiske fokus fortsatt alt for dominerende.

I tidsskriftet Overlegen nr. 2 for 2009 (juni) gjengis en enquête som avdekker at leger ikke har forstått innholdet i journalinnsynsreglene, og tror at de kan tilta seg et journalinnsyn som ikke har dekning i gjeldende regelverk.

I Overlegen nr. 2 for 2009 (juni) er det gitt en beskrivelse av ulike forhold - og dilemmaer knyttet til helsepersonells innsyn i egen journal og i journaler til personer.

Hvor fritt kan helseforetakene forholde seg til de ulike elementer i sin virksomhet – som i dette tilfellet forskningen? Har man anledning til å sette tilside sentrale oppgaver for å berge budsjettet?