Høies plan: Pengenes, ikke pasientenes helsevesen

Antall sykehussenger i Norge er halvert siden 1990 og overbelegget er massivt og helsefarlig. Nå tegner imidlertid H/FrP-regjeringen kartet over et nytt sykehuslandskap.

I Høies helselandskap skal mange velfungerende lokalsykehus med grunnleggende akuttberedskap erstattes med indremedisinske ‘nærsykehus’ uten kirurg­iske sengeavdelinger og uten den grunnleggende akuttberedskapen med kirurg, indremedisiner og anestesiolog i vakt. Eller som kollega Rune Heggedal, overlege på Volda sykehus sier: ‘Fjernar ein akuttkirurgien vil gode fagmiljø raskt forvitre og ein vil gjere seg stadig meir avhengig av utlandske vikarlegar før ein til slutt kan stenge døra også for dei indremedisinske pasientane. Slik er situasjonen for mange lokalsjukehus i distrikta i heile Noreg. Har vi råd til dette?’(1)

Mens debatten raser med utgangspunkt i fagmedisinske og distriktspolitiske argumenter, er den blå-blå regjer­ingen i full gang med å demontere velferdsstaten og privatisere lokalsykehusene. La oss forklare.

30. juni i år ga Helse- og omsorgsminister Bent Høie selskapet Nabben AS godkjenning til å etablere et nytt, privat sykehus i skallet av Rjukan sykehus, lokalsykehuset Høie la ned juni 2014 tross sterke folkelige, faglige og politiske grasrotprotester. Bare to uker etter at Helsedirektoratet avga sin uttalelse om den omfattende søknaden fra Nabben AS, hadde Høies Helse- og omsorgsdepartement (HOD) tildelingsbrevet klart(2,3). I brevet gir Høie grønt lys for å etablere «IbsenSykehuset Rjukan» (ISR) som et privat, døgnåpent sykehus i det nedlagte lokalsykehuset på Rjukan. Han godkjenner privatsykehuset for ikke mindre enn 14 hovedspesialiteter «med sine underliggende grenspesialiteter» (2): Anestesi, bryst- og endokrinkirurgi, fødselshjelp- og kvinnesykdommer, generell kirurgi, nevrokirurgi, ortopedisk kirurgi, plastikkirurgi, ØNH-sykdommer, øye-sykdommer, hud- og veneriske sykdommer, indremedisin, nevrologi, onkologi og revmatologi.

Privatsykehuset godkjennes med «inntil 15 senger for pasienter som ut fra medisinsk indikasjon har behov for overnatting». (2) Dette blir med andre ord et oppsiktsvekkende lite og ­ekstremt høyspesialisert, døgnåpent privat lokalsykehus i et lite lokalsamfunn med svært begrenset opptaksområde.

Borte er Høies bastante overbevisning at dagens offentlige lokalsykehus ikke fyller kravene til størrelse, kvalitet og volum og at han derfor må fjerne nettopp kirurgien og legge ned kanskje halvparten av dagens offentlige lokalsykehus i sin nåværende form(4). Et sykehus med akuttberedskap og ‘inntil 15 senger’ er relativt fjernt fra hans tidligere påstand i januar 2015 om at ‘akuttsykehus bør ha minst 200 senger’(5). Høies tillatelse til dette nye private lokalsykehuset på Rjukan omfatter en omfattende rekke høyspesialiserte kirurgiske og medisinske sykehusfunksjoner, hinsides det dagens lokalsykehus og langt mer enn det norske sentralsykehus driver med i dag. Det er så man nesten ikke tror det man leser i dokumentene fra Helsedirektoratet og HOD (1-2).

Nubben AS beskriver sin etablerte faglige virksomhet på sitt eksisterende privatsykehus i Porsgrunn slik(6): ‘Ibsen­Sykehuset skal være et supplement til det offentlige helsevesenet. Vi tilbyr privat og offentlig betalt utredning og behandling innenfor følgende fagfelt:

• Plastikkirurgi
• Gynekologi
• Urologi, omskjæring
• Søvnforstyrrelser og snorking
• Generell kirurgi
• Muskel og skjelett
• Kosmetologi’

Det ukjente Nabben AS får altså konsesjon til bl.a. fødselshjelp, nevrokirurgi, og onkologi (kreftbehandling). Helsedirektoratet er i tvil om dette massive omfanget og skriver i sin vurdering av søknaden: «Det må imidlertid stilles spørsmål ved, om det er realistisk at ISR kan levere tjenester innenfor alle nevnte fagområder og om dimensjonering av sykehussenger er realistisk, ut fra aktuelle befolkningsgrunnlag.» (1) Høies tildelingsbrev kommenterer ikke direktoratets bekymring.

Direktoratet går også klart mot å godkjenne søknaden om bryst- og endokrin kirurgi fordi disse pasientene i all hovedsak har kreft.

Direktoratet går også klart imot å gi Nabben AS tillatelse til kreftbehandling: «..fagområdet onkologi bør ikke godkjennes i privat virksomhet. Dette med bakgrunn i pågående arbeid med pakkeforløp, samt hensynet til at pakkeforløpene skal monitoreres». (2) Høie overprøver uten noen begrunnelse direktoratets klare råd, og Nabben AS får også å drive med onkologi. Var det plutselig ikke så viktig med de lovete pakkeløp for 28 kreftformer og kvalitetsovervåking i kreftbehandlingen som Høie lovet i Sykehustalen?(3)

Direktoratet går også klart mot å godkjenne søknaden om bryst- og endokrin kirurgi fordi disse pasientene i all hovedsak har kreft. Høie tilsidesetter igjen eget fagdirektorat. Nabben AS får tillatelse også til dette høyspesialiserte fagområdet.

«Om man har en gruppe høyt utdannede spesialister, er det ikke helt av skaftet å avtale at de også kan utgjøre en akuttkirurgisk ressurs. ….

I debatten om lokalsykehusene har både Høie og helsedirektør Bjørn Guldvog, gått hardt ut mot dagens fullverdige, velfungerende offentlige lokalsykehus. Guldvog, som påstår at ‘flere mennesker kan dø hvis lokalsykehusene opprettholdes som i dag’, støtter nå i all hovedsak opprettelsen av en ny type privat lokalsykehus med massiv spesialistportefølje. (7)

Og plutselig er ikke opptaksområde, sengetall, pasientvolum og ‘øvelse gjør mester’ viktige motargumenter mot små sykehus.(8) Nå mener de at det er greit med innleide kirurger og lavt volum: «det betviles ikke at en legespesialist som innleies og foretar et operativt inngrep eksempelvis én gang per uke, er faglig dyktig.» (1-2) Men var det akkurat dette Høie og helsedirektøren hevdet: At «vikarstafetter» var faglig dårlig, at volum og kvalitet – uten angiv­else av tall – taler mot dagens offentlige lokalsykehus fordi volumet operasjoner angivelig er for lavt?

Kanskje vil Høie svare at dette nye – inntil 15-sengers – private minisykehuset på Rjukan ikke skal være akuttsykehus? Feil igjen. Både direktoratets vurdering og departementets tildelingsbrev understreker at «..det må være forsvarlig organisering av beredskapen for alle deler av virksomheten, herunder utrykningstid for lege.» (1-2)

Ja, selvsagt må det være beredskap for å håndtere akutte komplikasjoner hos inneliggende pasienter og pasient­er sykehuset har operert. Akkurat som på dagens fullverdige lokalsykehus med leger i vakt på anestesi, kirurgi og indremedisin. Dagens beredskap bruk­es som grunnleggende akuttberedskap i de tilfellene hvor umiddelbar stabilisering på lokalsykehuset av en komplikasjon, av en akutt syk eller skadet er nødvendig før eventuell videre evakuering til traumesenter eller sentral/universitetssykehus. Eller som Nabben AS sin daglige leder og medisinske leder for IbsenSykehuset i Porsgrunn, kirurgen Leif Næss, svarer Nationen 11. 1.15 på spørsmålet om de skal ha akuttkirurgisk beredskap på det nye privatsykehuset på Rjukan: «Om man har en gruppe høyt utdannede spesialister, er det ikke helt av skaftet å avtale at de også kan utgjøre en akuttkirurgisk ressurs. …. Det som måtte falle i vårt lodd, var å motta pasienter for å utføre relativt enkle ting, som å stabilisere, gi dem smertestillende og skipe dem videre til et større sykehus, når det trengs.»

I juni 2014 forsvarte Høie nedleggelsen av Rjukan lokalsykehus foran en rasende folkemengde som var samlet foran Stortinget for å protestere. Han måtte allerede da vite at Helse Sør Øst, Sykehuset Telemark HF den privae aktøren «Telemark helsearena» allerede i mai var godt i gang med å etablere privat drift i lokalsykehuset han la ned i juni. Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF 2014-2016 og nye helsepolitiske føringer åpner for etablering av private helsetjenester i lokalsykehusene sine arealer. I styrevedtak 20. mai 2014 (‘Utviklingsplan 2014-2016 Sykehuset Telemark HF’) heter det: «Styret ber administrerende direktør om å legge til rette for at ledige arealer ved Rjukan og Kragerø kan utvikles og brukes i samarbeid med private avtalespesialister og kommunale/eksterne aktører.» Prosjektbeskrivelsen for «nye Rjukan sykehus» som, skrevet av den private helseoperatøren «Telemark Helsearena» (styreled­er Leif Næss) sier det klart: ‘Forankre prosjektet politisk i Tinn kommune, Helse Sør Øst og helseministeren’.9

Når Høie legger fram Nasjonal helse-og sykehusplan, har han allerede varslet kraftig reduksjon i antall lokalsykehus med akuttfunksjon.

Hvorfor tiet Høie om planene? Ville han føre befolkning, fagfolk og sentrale politikere bak lyset? Hvorfor sa han ikke under demonstrasjonen foran Stortinget at han hadde konkrete plan­er om å erstatte det offentlige sykehuset med et privat?

Høie, H og FrP vil ha fritt behandlingsvalg. Ordningen gir pasienten mulig­het til å velge privat behandling innen visse områder, på det offentliges regning. I dette bildet passer et privat Rjukan sykehus perfekt.

Når Høie legger fram Nasjonal helse­-og sykehusplan, har han allerede varslet kraftig reduksjon i antall lokalsykehus med akuttfunksjon. Dette åpner for en storstilt privatisering av norske sykehus etter «Rjukanmodellen», og nettopp fordi Høie innfører ‘fritt behandlingsvalg’ kan enhver privat aktør – stor eller veldig liten – starte omfattende spesial­isthelsetjenester i nedlagte lokalsykehus, betalt av felleskassa. De private aktørene kan så bemanne sine nye ‘lokalsykehus’ med oppsagte sykepleiere og sykehusansatte fra det raserte offentlige lokalsykehuset – utdannet av det offentlige – og skumme fløten i Høies nye private sykehusmarked.

Maskene faller. De påståtte faglig-medisinske argumentene mot dagens lokalsykehus har ikke overbevist noen. Vi har hele tiden hevdet at nedlegging av lokalsykehusene er politiske, ikke faglige beslutninger. Nå ser vi det.

Private sykehus med bare 15 senger og absurd omfattende spesialistporteføljer godkjennes av en helseminister som påstår at dagens velfungerende offentlige lokalsykehus er uforsvarlige. På Høies hatt står det ikke «pasientenes helsevesen» men «pengenes helsevesen». Kanskje like greit. Så vet vi hva det dreier seg om i den videre kampen for lokalsykehusene og en trygg velferdsstat med offentlige helsetjenester.

Det skal bli en spennende stortingsvalgkamp. •

Referanser:

1. Lokalsjukehus og akuttkirurgi’ Rune Heggedal, Meiningar, Tidens Tegn 10.5 2015. http://www.tk.no/sykehussaken/meninger/leserbrev/lokalsjukehus-og-akuttkirurgi/o/5-51-62326

2. Vurdering av søknad om godkjenning som sykehus’ Brev fra Helsedirektoratet – Divisjon spesialisthelsetjenester (Avdeling sykehustjenester) til Helse- og omsorgsdepartementet, datert 15.6 2015

3. Vedrørende søknad om godkjenning av IbsenSykehuset Rjukan’ Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Nabben AS v/ Leif Næss, datert 30.6 2015

4. For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag.’ Regjeringen.no: Sykehustalen 2015Av helse- og omsorgsminister Bent Høie. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sykehustalen-2015/id2357828/

5. Internasjonal litteratur anbefaler minst 200 senger på akuttsykehus. Slik begrunner helseminister Bent Høie påstanden om hvor store sykehus bør være for å tilby akuttkirurgi.’ Dagens Medisin 14.8 2015. http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/08/14/-internasjonal-litteratur-anbefaler-minst-200-senger/

6. IbsenSykehuset (Porsgrunn): Om oss. http://ibsensykehuset.no/om-oss/

7. Mener flere vil dø om lokalsykehusene beholdes’ Intervju med Bjørn Guldvog, Nationen 22.12 2010. http://www.nationen.no/tunmedia/mener-flere-vil-do-om-lokalsykehusene-beholdes/

8. ‘For en rekke behandlinger er det dokumentert at øvelse gjør mester – for eksempel at kirurgen må gjøre et visst antall operasjoner for å holde et høyt nivå. I mange tilfeller er det likevel vanskelig å sette et konkret tall på hvor mange inngrep og hvor mye trening kirurgen trenger. I andre land mener man at en bør ha et opptaksområde med minst 100 000 mennesker for et sykehus med akuttkirurgisk beredskap.’ Fra Bjørn Guldvogs blogg ’Lokalsykehus for fremtiden’. Dagens Medisin, 23.4 2015. http://www.dagensmedisin.no/blogger/bjorn-guldvog/2015/04/23/lokalsykehus-for-fremtiden/

9. SAK 79-14 VEDLEGG 5 – DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS. http://www.sthf.no/SiteCollectionDocuments/0NYFPL/Styret/2014/20141125/styret-20141125-79-05%20Vedlegg%205%20%20Dokument%20Samhandlingsprosjekt%20Nye%20Rjukan%20sykehus.pdf

10. Innlegg i Aftenposten 18.11.2015 – http://www.aftenposten.no/meninger/Pengenes-helsevesen–Gilbert_-Brattebo-og-Gisvold-8249224.html