Vi fortsetter i denne utgaven med selve organiseringen av sykehusene som tema etter å ha sett på samfunnsoppdraget og uro i sykehusene i de to foregående utgavene. Temaet er utømmelig, fordi det er endringer på flere plan – strukturelt med fusjoner og nedleggelser, administrativt med fortynning av den faglige ledelse og ideologisk med bekjennelse til NPM som kalibreringsverktøy for å nevne noe. Uroen i sykehusene (nr 2) henger sammen med dette, det er derfor naturlig å bruke mer plass på noe som berører vårt arbeidsliv til de grader. Omorganiseringer, prosesser og rapporteringer tar mye av det fokus faget skulle hatt – jeg er ikke alene om å mene det. Selvsagt er det slik at det «kaoset» vi ofte kan oppleve det som, er en del av den tiden vi lever i – og som man ikke uten videre kan melde seg ut av. Nye oppfatninger oppstår likevel som reaksjoner eller korrigeringer til den aktuelle tidsånd, og det gjennom debatt. I all beskjedenhet ønsker også Overlegen å bidra til engasjement og debatt blant kolleger og kanskje også som et signal til sentrale helsepolitikere som står på distribusjonslisten. Vi har hatt en ganske engasjert debatt de siste årene også materialisert ved Helsetjenesteaksjonen, tilsvarende finner vi også i Sverige ved «Läkaruppropet». Tema for debatt er fusjoner, økonomisk motivert styring og overadministrering. Vi har tatt inn fra Sjukhusläkaren et ekserpt av noen aktuelle artikler fra den svenske debatten – til forveksling likt. Fusjoner av sykehus har lenge seilt i en logisk medvind og innsparing og kvalitetshevning er stoffene seilene er vevd av. Det har vært vanskelig å stille spørsmål ved selvfølgelighetene i dette og motargumenter blir oftest karakterisert – som protester og omkamp om lov- lig fattede vedtak. Godt da å registrere litt motvind fra annet og kompetent hold enn endringsuvillige leger, som på faglig grunnlag vurderer Gigantsykehus som feilslått politikk når det dreier seg både om kvalitets-forbedring og inn­sparing. Kurt R Brekke, professor ved NHH trekker tidligere i år på grunn­lag av en studie han har bidratt til grunn­laget for slike fusjoner sterkt i tvil, for å si det forsiktig (se lenke). En kan jo for egen regning ha lyst til å peke på det faktum at vi helt uten annen deltagelse har fått lov til å vinne konkurransen: «Europas største sykehus» til tross for at befolkningsgrunnlaget er beskjedent i all europeisk sammenheng. Kan det være en innsikt de andre har som gjør at de ikke stiller på startstreken? Forretningsmessig tankegang har brakt samling av tjenester hos store aktører (outsourcing) inn i hverdagen og vårt forhold til arbeidsgiver – ett utslag av det vi her snakker om og som er veldig «praksisnært». Vil man vite noe om sitt «til­godehavende» hos arbeidsgiver, må man forklare hvilket sykehus man ringer fra og samtalen blir deretter. Før visste man hvem som hadde «mappa mi» og den som hadde den kjente eieren. Trenger man IKT-hjelp til helt nødvendige kliniske verktøy må det «opprettes sak» med by, sykehus, romnummer, ITU nummer osv – og ventetidene er absurde. Jeg tror det kan være et produkt av avstanden til den som ringer – vi er ansiktsløse og kan lett settes i kø. Den tidligere modellen med «interne vedlikeholdssytemer» kan ­sammenlignes med naturens egen ide om hvert individ sitt eget immunsystem. Outsourcing av immunapparatet med mulighet til å rekvirere tjenesten ved behov, er vel neppe likeverdig? Vi bringer denne gangen en historisk gjennomgang av Hovedstadsprosessen som stadig er på vei inn i en ny fase, ved Professor Rune Slagstad. At store omveltninger som dette foregår med nesten fraværende offentlig debatt når det angår så mange er hans viktige poeng og mange vil kanskje oppfatte den som kontroversiell. Grundig analyse og et meget solid faglig plattform gjør den interessant og riktig å bringe i en debatt som altså i det store har fått seile mye i medvind. Til sist har vi tatt initiativ til å etablere en ny spalte – for våre medlemmer som tilhører Ledergruppen og vi har invitert Avdelingssjef Einar ­Husebye til å innvie spalten med en begrunnet oppfordring til kolleger om å søke lederskap! Men aller først – Arne Refsum intervjuer Høie som var vaktbikkje i opposisjon – etter ett år i poisjon; god fonøyelse! •