– styrets medlemmer:

Du har nå sittet i forrige periode i Overlegeforening­ens styre – hva har vist seg å bli den viktigste saken i disse to årene – om en kanskje ser bort fra Pandemien?

Den viktigste saken det i forrige periode var å sørge for at medlemmene våre fikk en så trygg arbeids­- h­verdag som mulig. Det innebar bl.a. å sikre at de hadde arbeidsforhold som ivaretok helse, miljø og ­sikkerhet (sørge for lovlige arbeids­planer, nok og riktig beskyttelsesutstyr, medvirk- ning etc.). Det er vanskelig å komme unna pandemien, da den virkelig fikk vist frem kjente utfordringer i helsetjenesten. Manglende intensivkapasitet, mangel på kompetanse, bygg som ikke var planlagt for en pandemi og et beredskapslager som antakelig hadde kritisk ­mangel på beskyttelsesutstyr. Beredskap handler om å være forberedt til innsats når det oppstår kritiske situasjoner. Det var vi ikke, i alle fall ikke godt nok.

Utover dette mener jeg at var viktig å ha jevnlig og aktiv dialog med tillitsvalgte og landsrådet med å støtte dem i deres arbeid ut i sykehusene, samt formidle tilstanden videre til myndigheter og politikere. De tillitsvalgte har gjort en formidabel innsats under pandemien og jeg håper alle medlemmer husker på å berømme dem.

Hva tenker du er de viktigste sakene for Of i den neste 2-årsperioden?

Det er i alle fall viktig å lære av pandemien og sørge for at vi utdanner nok helsepersonell, vedlikeholder kompetanse, har gode og store nok sykehusbygg, styrker psykisk helsevern og at vi evner å være en lærende organisasjon.

I de siste to årene har det vært lite tid og mulighet for kurs og konferanser og mange forskningsprosjekter har blitt satt på vent. Faglig oppdatering er nødvendig for å holde seg ajour, mens faglig utvikling, forskning og innovasjon er viktig for å forbedre helsetjenesten. Jeg mener at vi må arbeide for at det settes av tid og ressurser (inkludert økonomi) til dette i større grad.

I neste toårsperiode ­ønsker jeg også at vi får ta del i arbeidet med digitali­sering i helsetjenesten. Helse­- data «det nye gullet» som store data, kunstig intelligens og presisjonsmedisin er og vil bli en viktig del av vår arbeidshverdag fremover. I tillegg vil innføring av Helseplattformen påvirke måten vi jobber på. Digitaliseringen er omfattende og går raskt og vi må ta del i dette arbeidet både som ansatte og ledere.

Til slutt ønsker jeg å ­fremme FNs bærekraftsmål og behovet for internasjonalt samarbeid. Pandemien er et sikkert bevis på det. Vi må sammen finne løsninger på felles problemer i helsetjen­esten. Jeg håper at vi som overleger kan bidra med vår kompetanse til å delta i internasjonale fora og at arbeidsgivere legger til rette for det. •

Du har nå sittet i forrige periode i Overlegeforening­ens styre – hva har vist seg å bli den viktigste saken i disse to årene – om en kanskje ser bort fra Pandemien?

Det er naturligvis vanskelig å kommentere de siste to årene uten å skulle ta med en pandemi som har preget livene våre i så stor grad. Den har preget oss båt profesjonelt og privat, og den førte til at disse to aspektene ble flettet litt sammen. Uansett hva man trekker frem så er det i lys av pandemien. Det forrige periode viste oss var hvor sårbare helsevesenet vårt er, og hvor bra det kan være. Vi hadde flaks, blandet med litt dyktighet, men var nære på å få kjenne på den ordentlige pandemien her hjemme også. Den viste oss hvor sår­bare vi kan være når vi bygger for små sykehus og unnlater å ta beredskap på alvor.

Hva tenker du er de viktigste sakene for Of i den neste 2-årsperioden?

Det er ingen tvil om at den jobben overlegeforeningen har gjort for å få politikere til å snakke om størrelse på sykehus må videreføres, kanskje vi kan få til noe viktig den neste styreperioden. Dette trykket må vi holde opp og styrke. Imidlertid er det en annen sak som er viktig for meg og det er å styrke kompetansen til våre kollegaer, som lenge før pandemien har manglet tilstrekkelig tid til faglig påfyll. Pandemien har forsterket dette etterslepet ytterligere. Det er på tide med en ord­entlig satsing slik at leger får dra på kurs og konferanser, ta sertifiseringer og kunne forske i en travel hverdag. Utdanningspermisjoner må avvikles og ikke utsettes. Det blir en spennende 2-års­periode. •

Du har nå sittet i forrige periode i Overlegeforeningens styre – hva har vist seg å bli den viktigste saken i disse to årene – om en kanskje ser bort fra Pandemien?

Den viktigste saken i denne spesielle og til tider held­igital styreperiode har vært prosesser med om­struktur­ering og nybygg av sykehus. Vi har over lang tid påpekt at det bygges for trangt og ikke hensiktsmessig for gode pasient­forløp og arbeidsforhold. Coronapandemien har ­understreket at tiden med åpne kontorlandskap og for høy utnyttelsesgrad av areal er forbi. I rapport fra Kaupang Agenda i forbind­else med bygging av nye sykehus på Kalnes har vi vist hvordan en dårlig prosess fører til et dårlig resultat. Jeg er bekymret for at sykehusenes eier ikke tar tilbakemeldinger etter tidlig- ere prosesser alvorlig nok og ser at det – igjen – bygges for smått landet rundt. Vimå følge nøye med og peke på potensielle feilsteg i planlegg­- ings og byggeprosessen, sammen med de lokale ­tillitsvalgte.

Hva tenker du er de viktigste sakene for Of i den neste 2-årsperioden?

En annen viktig sak er ­e-helse med Helseplatt­formen. Store prosjekter får store konsekvenser både for pasienter og ansatte og som prosessen i Akson har vist kan det går riktig galt. Vi kommer også til å fokusere på legeledelse som er grunnlag for gode prosesser, og mer systematisert etterutdanning for overleger som er både en rettighet og en plikt. Og til slutt: jeg ser på meg fremdeles som representant for «distriktssykehusene» i Of-styret. Norge trenger et desentralt sykehustilbud med kort avstand til pasient­ene, all e-helse til tross!

Du har nå sittet i forrige periode i Overlegeforening­ens styre – hva har vist seg å bli den viktigste saken i disse to årene – om en kanskje ser bort fra Pandemien?

Det er unngåelig å ikke nevne pandemien som rammet oss alle, som en stor og gjennom­- gående sak på alle styremøt­ene. Pandemien og utfordr­ingene som fulgte tok opp mye av fokuset på styremøt­ene fra mars -20 og resten av styreperioden. Det viktigste arbeidet bestod av å med­virke til at retningsgivende smittevern ble ivaretatt på sykehusene for overlegene som behandlet koronapasienter. Når korona vaksinene kom på markedet var det viktig å være med på å fremme Of´s syn med prioritert vaksinering for leger på sykehus.

Utenom pandemien vurderer jeg at sykehusbygg og underdimensjonerte sykehus er den aller viktigste saken Of-styret jobbet med. Det ble etterhvert mange sykehus hvor Of medlemmene og tillitsvalgte rapporterte inn om arealknapphet i forholdet til behovet hos både pasienter og ansatte. Det som går igjen i tilbakemeldingene er korridor­pasienter, mangel på kontorplasser, utfordringer med å overholde taushetsplikt og arbeidsro i åpne kontorlandskap og for få vaktrom til vakthavende leger. Tilslutt må og nevnes for få luft­smitte isolat – som man fikk se behovet av under den pågående pandemien. Of-styret jobbet med denne saken ved å invitere Of ­medlemmer, sykehusbygg og sentrale helsemyndigheter til diskusjoner i ulike sammenhenger. På den måten bidro Of-styret til å få underdimensjonerte sykehus på dagsorden. Vi hadde en driftig og samlende Of leder i Anne-Karin Rime som stod i front i begge disse store sakene. Tilslutt ønsker jeg å nevne at Of-styret jobbet med å kartlegge overlegers arbeids- og lønnsstruktur i sykehusene. Dette er et arbeid som er pågående og skal være med på å danne grunnlag for Of´s fremtidige lønnspolitikk.

Hva tenker du er de viktigste sakene for Of i den neste 2-årsperioden?

Jeg tror sykehusbygg og utfordringene som følger av denne saken vil være en langsgående sak i kommende styreperiode også. Dette er en sak som krever at Of­styret møter Of medlemmene for diskusjoner og dialoger og planlegging av hvordan Of styret best mulig skal kunne møte – og påvirke – sentrale helsepolitikere og sykehusbygg. Her tror jeg og på et godt samarbeid med moderforeningen – Den norske legeforening – for å sammen kunne oppnå gode dialoger med myndighetene. Arbeidet med overlegers arbeids- og lønnsstruktur vil fortsette og er en viktig sak. Det er også etterutdanning for overleger. Tilslutt vil utfordringer knyttet til ­pandemien fortsatt følge oss både på jobb, i samfunnet og som tema på styremøtene. •

Du har nå sittet i forrige periode i Overlegeforening­ens styre – hva har vist seg å bli den viktigste saken i disse to årene – om en kanskje ser bort fra Pandemien?

For min del har forrige styre­periode handlet mye om gjennomgang av forening­ens vedtekter. Da saken kom opp tenkte vi i starten at det var mulig å se på noen få deler av vedtektene og valg­ordningen, men innså raskt at dersom noe skulle gjøres så burde man se på alt i en helhet. Det har blitt litt som en liten oppgradering i huset som ble til en totalrenovering. Vi jobbet i starten med en liten arbeidsgruppe i styret og sekretariatet, og vi har lagt fram våre tanker til landsrådet ved alle landsrådsmøter som har vært de siste 2 årene, og fått tilslutning til å se på både ved­tekter og valginstruks i foreningen. Ønsket var ­initialt å ha nye vedtekter og valginstruks til valget som ble gjennomført i år, men det viste seg at ikke var mulig å få til. Foreningens vedtekter og valginstruks fungerer godt slik det er i dag, selv om vi ønsker en forbedring. Landsrådet har derfor gitt sin tilslutning til at det har blitt satt ned både en arbeidsgruppe og en referansegruppe som har jobbet det siste året med saken. Når man skal gjøre så store endringer vil det ta lang tid. Endringene må ha forankring i landsrådet, og diskusjonene og veivalgene må tas før endelig forslag legges fram til votering i Landsrådet.

Hva tenker du er de viktigste sakene for Of i den neste 2-årsperioden?

Arbeidet med vedtektene fortsetter i denne styre­perioden, og målsetningen er at nye vedtekter og valg­instruks kan vedtas slik at disse brukes neste gang foreningen skal gjennom­føre valg, altså i våren 2023. Av andre saker som jeg mener er viktig for Of i denne styreperioden er en fortsatt satsing på de tillitsvalgte og en bedre ivaretakelse på våre ansattvalgte styremedlemmer i helseforetakene. Dette er noe vi må jobbe sammen med hovedforen­ingen med. Vi må også fortsette vårt fokus på sykehusbygging, Sykehusbyggene er en viktig ramme rundt hvordan vår arbeidshverdag og vårt arbeidsmiljø har ­potensiale til å bli.

Du har nå sittet i forrige periode i Overlegeforening­ens styre – hva har vist seg å bli den viktigste saken i disse to årene – om en kanskje ser bort fra Pandemien?

I årene 2013-2017 dreide mye seg om Spekters ulike framstøt, små versus store sykehus, Nasjonal helse og sykehusplan og foretaks­modell. Etter at mye av dette ble avklart har vi vært gjennom noen år hvor vi har kunnet jobbe roligere. Vi har fått til en bedre organisering og integrering av ordningen med konserntillitsvalgte. Ellers har det meste dreid seg om arbeidsvilkår for syke­huslegene. Da pandemien slo inn ble det meste satt på vent eller bremset. Våren 2021 gjennomførte vi en større undersøkelse av sykehuslegers opplevelser. Funn­ene bekrefter at leger opplever høy arbeidsbelastning og at mange ser seg om etter andre jobber. Ikke ulikt fastlegene, selv om årsakene vel ikke er direkte overlappende. I sykehus er vel deler av forklaringen økte oppgaver både i volum og bredde, organiseringen av virksomheten med HR etc., manglende tilrette­legging, trange lokaler og sikkert mye annet. Vi har særlig rettet oppmerksomheten mot sykehusbygg, og vi kan håpe å se noen resultater av dette arbeidet fremover. I Hurdalsplatt­formen var sykehusstørrelse særskilt nevnt.

Hva tenker du er de viktigste sakene for Of i den neste 2-årsperioden?

Framover ser jeg for meg at det blir å jobbe med mye av det samme. Kanskje bør vi rette en særskilt innsats mot organiseringen innen psykisk helse. Der har ut­viklingen gått raskt i feil retning, mange slutter og mange stillinger blir stående ubesatt. Vi burde nok også se på prinsippene for virksomhetsstyring i syke­husene. Jeg tror mange av våre problemer har sammenheng med styringssystemet. Men dette er en ­materie som ikke er så enkel å gripe.