Reisebrev fra Cuba

Cuba ble uavhengig stat 20. mai 1902. Etter nesten 60 år med stadige konflikter ble landet erklært kommunistisk stat under Fidel Castros ledelse 8. januar 1959, og han var fortsatt leder da vi ankom Havana 17. februar. Landet har overlevd handelsboikott fra 1962.

Vi opplevde cubanerne som utadvendte og sosiale. De er stolte av landet sitt og over ­revolusjonen og dens helter. Det finnes ingen privat eiendom og staten har enorme bygningsmasser som skal ivaretas. På grunn av manglende økonomisk utvikling, har ­cubanerne vært nødt til å ta vare på bla. sine gamle bygninger og biler, noe som gir oss turister en fantastisk opplevelse med blanding av nydelige gamle herskapshus i kolonistil og gamle amerikanske biler. Når sant skal sies, så har de en kjempeutfordring i bevaring av gamle bygg.

Hovednæringa, i tillegg til turisme, er sukkerdyrking med innhøsting i perioden november til mai. Denne kunne vi observere underveis da vi suste avgårde i leiebil langs ”autopistaen” som går langs det meste av øya. Innhøstinga foregikk med et vidt spekter av teknologi, alt fra oksespann til svære ”treskemaskiner”.

Motorveien var et kapittel for seg! Det var 4 til 8-felts vei uten filoppmerking og asfalt av varierende kvalitet. Det var om å gjøre å finne den ”fila” som hadde mest heldekkende og jevn asfalt. Det var i grunnen ikke så vanskelig, da vi var nærmest alene på veien, bortsett fra en og annen svær gammel ”amerikaner”. I den grad disse bilene sto i ro, var det som regel med åpent panser og med en mannsperson hode­stups inn i motoren.

Skilting langs veier var mangelvare, man måtte bare stole på at man hadde funnet ut riktig avstand på kartet. Rett som det var sto det en person i grønn uniform i veikanten og viftet. Vi trodde først at det var politikontroll, men det viste seg å være bananselgere – på motorveien! Langs motorveien var det endeløse strekninger med sukkerplantasjer. Når vi kom over på mindre veier var omgivelsene mer spennende med småbebyggelse hvor husdyra gikk fritt, gjerne uti veikanten. Dette var ganske likt forholdene vi så på landsbygda i de andre landene vi ­besøkte. Vi så ingen uttalt fattigdom her som vi hadde sett enkelte steder i Venezuela.

Cuba er ei herlig blanding av gamle biler, sigarer, vakre bygninger, latinske rytmer, lukt av hestepiss, gamle ”piker” i fargerike kostymer, nydelig sjømat og ­Mojito med mer.

Havana

Havana preges av økende antall turister. Her er det hestedrosjer og souvernirutsalg. Mange ivrige unge på jakt etter å tjene seg en slant og enkelte statlig ansatte utgaver av ”Flickan i Havana” som er noe tilårskomne, men veldig sjarmerende med sine tykke sigarer. De fleste kafèer, hotell og restauranter hadde levende band med latinske rytmer. Det store nå er regueton, men de fleste har tradisjonell ­cubansk musikk på repertoaret. Det var i grunnen musikk overalt på kveldstid. Turist­ene kom stort sett fra Europa, Australia og Canada – og godt kledde japanere i flokk og med hvite hansker!

Så litt politikk

Overalt på Cuba ses store skilt med revolu­sjonsheltene avbildet og slagord til støtte for sosialismen. På revolusjonsmuseet var det også bilde av Bush og Reagan med påskrift: Takk for ditt bidrag til konsolidering av ­revolusjonen! (fritt oversatt)

Den mest avbildede revolusjonshelten av alle, var min røde ungdoms helt, vår kollega Ernesto Guevara, mest kjent som Che Guevara. Han er blitt en kultfigur både i Latin-Amerika og ellers i verden. 5. mars var det 48 år siden det berømte bildet av helten ble tatt som nå pryder alt fra T-skjorter til nøkkelringer. Disse går som varmt hvetebrød blant turist­ene , så Che gir nok stadig sin skjerv til Cuba, om enn på en lite revolusjonær måte.

Tirsdag 19. februar befant vi oss i Havana. Det var helt tydelig at det var et eller annet som opptok folk denne formiddagen, og vi fikk snart spørsmål om vi hadde sett avisen. Vi skaffet oss raskt ”Gramma” som er ­kommunistpartiets organ. Over en hel for­-side takket Fidel Castro av som Cubas leder. Han er den statsleder som har sittet lengst i moderne tid og vi fikk inntrykk av at folk hadde stor respekt for sin leder. De som vi kunne kommunisere med, på en blanding av engelsk og spansk, ga uttrykk for en viss uro over hva fremtiden vil bringe. Men vi hadde på ingen måte inntrykk av noen lettelse over å være kvitt en tyrann.

Reklame

Når vi nå oppsummerer inntrykkene fra ei uforglemmelig uke på Cuba, så er det bare en ting å si: ” Skynd dere – reis før det er for sent!”. Cuba er ei herlig blanding av gamle biler, sigarer, vakre bygninger, latinske rytmer, lukt av hestepiss, gamle ”piker” i fargerike kostymer, nydelig sjømat og Mojito med mer. Med leiebil eller buss kan du komme deg til de nydeligste byer, som f.eks.Cienfuegos og Trinidad. Vi har bare sett litt og drar mer enn gjerne tilbake!