Arbeidsgiveres ønskedrømmer er å få en definisjon av ”tjenestested” som er så vid at alle spesialister kan sendes hvor det måtte ønskes, når det måtte ønskes, uten ekstra kostnad. Full kontroll. I det godes navn.

Arbeidstakerne vil ha sikkerhet for at vektige sosiale, helsemessige og velferdsmessige forhold ivaretas, og at arbeidsforholdene legges til rette, med rett kompensasjon, for dem som reiser ut. En honnør til de tillitsvalgte som kjemper en viktig kamp i forhold til dette.

Interessemotsetningene er klare. Dette må forstås og respekteres, ikke mistenkeliggjøres.

Noen debatter i media preges dels av legenes påståtte grådighet, mangel på skamvett, eller arroganse. Slikt nivå på debatten er neppe hensiktsmessig for noen, verken på kort og lang sikt. Det må være mulig å se at legene, som de fleste andre, også er familiemødre og -fedre, aleneforeldre, omsorgspersoner, med lange arbeidsdager og døgnvakter i tillegg. Med en fritid som er dyrebar. Det er vanskelig nok å få alt til å gå rundt, et kjent problem også for mange andre i dette samfunnet, selvfølgelig. Kan legene på sikt bli tvunget til å ambulere?

På den annen side: Vi bryr oss om pasientene. Også vi vil at pasientene skal få likeverdige spesialisttjenester. Gjerne uten at de må reise langt. Vi vil gjerne ta samfunnsansvar. Vi liker vårt fag.

Behovene for ambulering, men også hospitering, blir neppe mindre med dagens mantra i helsevesenet: ”Sentraliser det man må, desentraliser det man kan”. For ikke å glemme ”distriktsmedisinske sentra” eller hva de skal hete.

Det er viktig å ha gode ambuleringsordninger, dvs. gode for alle parter. Hvordan? Ikke med svertende forhandlingsutspill i media fra arbeidsgiversiden. Ikke med mistenkeliggjøring. Ikke med tvang.

La oss fristes! Ikke bare av velfortjente penger og god tilrettelegging, men også av gode erfaringer og de gode historiene fra dem som ambulerer: Gleden over å kunne bedrive medisin i små enheter med godt støtteapparat, tilfredse pasienter, meningsfulle samfunnsoppgaver, tilrettelagte reiser med flotte naturopplevelser på veien. Og sikkert mer til. Men det forutsetter at erfaringene virkelig er positive.

Og for all del: Reell frivillighet i utgangspunktet. Motiverte og kompetente leger er gull verdt.

En oppfordring til både arbeidsgivere og helsepersonell: Snakk positivt om ambulering. Bygg en merkevare med positiv klang. La ambulering bli en stolt samfunnsoppgave. La oss alle sikre at frivillighet fortsatt er grunnlaget for ambulering, med tilstrekkelig forutsigbarhet for alle, sikker pasientbehandling og med nødvendig kontinuitet. Og en kompensasjon man er fornøyd med.

Og la dem som ikke makter ambulering, få slippe med god samvittighet, uten å måtte knegå lederne.