Hva skal til for å rekruttere nok gynekologer i fremtiden?

Av Kristin Skogøy, overlege i Bodø.,
Norsk gynekologisk forening.

Det kan virke som en spesialistmangel er i anmarsj ut i fra tall som ble lagt frem ved Årsmøtet for Norsk gynekologisk forening (NGF) i Bodø tidligere i høst. 21 spesialister utdannes årlig, mens minst 23 vil ha en naturlig avgang ut fra alder. Vi vil trolig ha et spesialistunderskudd fra 2017 dersom utdanningskapasiteten ikke økes.

Faget gynekologi og obstetrikk er et fantastisk spennende fagfelt som inneholder de fleste elementer fra andre spesialistgrener. Som gynekolog må du beherske en rekke operative ferdig­heter, være god på billeddiagnostikk og ha gode samarbeidsevner i møte med mange andre yrkesgrupper. Du får muligheten til å møte kvinner i alle livets faser, og for dem som liker fart og spenning, er obstetrikken perfekt! Oppfølging og behandling av kreft­pasienter utgjør også en betydelig del av faget, og mange følger sine egne pasienter også gjennom den terminale fasen. En poliklinisk hverdag er variert og spennende der du møter alt fra psykososiale problemstillinger til ­plager som skal behandles operativt. Som gynekolog må du være lydhør for ulike mennesker, og ha stor evne til å vise empati.

Hvorfor er det da slik at etterveksten av nye spesialister ikke ser ut til å kunne erstatte avgangen? Er de formelle kompetansekravene til spesialistutdanningen urealistiske? Er vaktbelastningen for stor, og risikoen for å bli hengt ut i media for skremmende?

En av fire spesialister er allerede fra land utenfor Norge, og vi må forvente hardere konkurranse fra andre nordiske land fram til år 2020 om disse gyneko­logene. Dette er noen av konklusjonene fra leder av rapportutredningen Tone Skeie-Jensen. Hun og kollegaer har hatt mandat fra NGF for å se på ­spesialistutdannelsen, forhold ved arbeidsmarkedet og den forventet videre utviklingen.

Rapportutredningen om situasjonen i kvinnesykdommer og fødselhjelp, har også sett på begrunnelsen for at ferdige spesialister har forlatt sykehusene for å jobbe privat. Antall hjemler har vært stabil siste 10 år og utgjør ca. 15% av årsverkene innen spesialiteten. De viktigste oppgitte årsakene til å velge privatpraksis, var ønsket om vaktfri og mer autonomi.

Rapportutvalget foreslår at utdanningskapasiteten må økes, gjerne med avkorting av utdanningstiden. Det kan oppnås ved å endre på prosedyrekrav og sideutdannelse. Videre foreslås opprettelse av flere overlegestillinger for å kompensere omlegging av tjenesteplaner og økt krav til forskning og fagutvikling.

Aldersammensetningen av spesialister viser stor naturlig avgang de neste ti år dersom de som runder 60 år velger å gå ut av vaktturnus. Det er derfor viktig å fokusere på seniorpolitikk slik at forhold­- ene kan legges til rette for et yrkesaktivt liv også for de eldste spesialistene.

Vi som fascineres og gleder oss over fagfeltet vi har valgt, ønsker entusiast­iske yngre kollegaer velkommen etter. Fagfeltet byr på det meste, samtidig som det er viktig å hold fokus på utford­ringene som spesialiteten står over for. Ønsket om et liv parallelt med jobben som gynekolog, er fullt forståelig!