Norsk pasientskadeerstatning
– aktiviteter i 2008

NPE ble etablert som en midlertidig ordning i 1988 og lovfestet gjennom ikrafttredelsen av pasientskadeloven 1. januar 2003. Ordningen kunne dermed markere 20 års virksomhet i 2008. Vi vil våge den påstand at så vel norske pasienter som norsk helsevesen nyter godt av den beste måten noe land i verden har valgt å løse utford­ringen med erstatningskrav innen helsesektoren. Pasienten har rett til erstatning der skaden skyldes svikt ved helsehjelpen, selv om ingen kan lastes for svikten. I særskilte tilfeller kan pasienten t.o.m. få rett til erstatning der det ikke foreligger svikt over­hodet. Videre er det NPE – og ikke den enkelte institusjon – som er erstatningsrettslig ansvarlig for ­skaden. Pasientskadelovens ansvars­bestemmelser gjør at det ikke er nødvendig å lete etter ”syndebukker” eller ta stilling til om det er utvist uaktsomhet i det enkelte tilfellet. Selv om det fortsatt kan oppleves som en belastning for involvert helsepersonell ­dersom pasienten fremmer et erstatningskrav til NPE, er nok den ofte omtalte frykten for søksmål osv. ­betydelig overdrevet. Den bunner sannsynligvis i manglende kunnskap om hvordan erstatningssystemet er organisert og virker i dag.

NPE mottar årlig mellom 3500 og 4000 krav om erstatning. Av de saker som blir realitetsbehandlet, får om lag 35 prosent medhold i at de har krav på erstatning. I 2008 utbetalte NPE nesten 660 millioner kroner i erstatninger, i tillegg til at det ble anvist 34 millioner kroner til utbetaling gjennom legemiddelforsikringen.

En viktig oppgave for NPE er å bidra med statistikk og andre inn­- spill til helsevesenets arbeid med ­skadeforebygging og økt pasient­sikkerhet. Vi har etablert et godt ­samarbeid med Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i Kunnskapssenteret, og er litt stolte av at vi faktisk var den organisasjon som tok initiativet til den første nasjonale pasientsikkerhetskonferansen som ble arrangert på Rikshospitalet i september 2008. Vi arbeider stadig med å utvikle ­presentasjonen av og tilgjengeligheten til vårt eget statistikkmateriale. For NPE er det viktig at erfaringene fra skadesakene kan bidra til læring og på denne måten komme helsevesenet til gode.

NPEs statistikkdatabase

Statistikkdatabasen inneholder informasjon om mer enn 30 000 erstatningssaker som har fått ansvarsvedtak i løpet av de over 20 årene pasient­skadeordningen har eksistert. De medisinske opplysningene i sakene angir blant annet hvilken sykdom eller skade pasienten ble behandlet for da skaden skjedde, behandlingen som forårsaket skaden, type skade og ­skadens omfang. Det blir skrevet et kort resymé av samtlige vedtak.

Medisinske områder i pasientskadesakene

NPE fattet vedtak om medhold eller avslag i nærmere 2500 saker i 2008. Medisinsk område er registrert ut i fra pasientens sykdomstilfelle, som oftest uten hensyn til ved hvilken avdeling pasienten fikk behandling, eller legens spesialitet. Fem medisinske områder representerer 64 prosent av det totale antall vedtak som ble fattet i 2008: Ortopedi/ortopedisk kirurgi er størst med en andel på nærmere 40 prosent, mens kreftsykdommer er nest størst med ti prosent. Gastroenterologisk kirurgi/fordøyelsessykdommer utgjør en andel på seks prosent, mens hjertesykdommer og fødselshjelp/kvinnesykdommer begge står for andeler på fem prosent. De tre største områdene har endret seg lite gjennom årene med hensyn til størrelse.

Hvorfor pasientene fikk medhold

De siste årene har omtrent en av tre erstatningssøkere fått medhold i NPE. I 2008 var medholdsandelen 36 prosent.

Over halvparten av vedtakene om medhold som ble fattet i 2008 er begrunnet med at det foreligger svikt under selve behandlingen. Omtrent en av fire pasienter fikk medhold grunnet forsinket eller feil diagnose i 2008. Medhold på grunn av smitte eller infeksjon utgjør en andel på 17 prosent i 2008. Konklusjonen i disse sakene er at smitten eller infeksjonen skyldes behandlingen, og ikke forhold ved pasienten selv.

I gruppa andre årsaker til medhold finner vi den såkalte rimelighetsregelen. I disse sakene har pasienten fått medhold, selv om det ikke foreligger svikt ved ytelsen av helsehjelp, fordi skaden er så stor eller så uventet at den ikke kan anses som utslag av en risiko ­pasienten må akseptere. Sakene utgjør en andel på tre prosent i 2008.

Informasjonssvikt er årsak til medhold i kun en prosent av sakene i 2008. Medhold på grunn av informasjonssvikt blir gitt i saker der pasienten ikke ble informert om en komplikasjonsrisiko knyttet til et inngrep, og det framstår som sannsynlig at pasienten med slik informasjon ville valgt å avstå fra behandlingen. En god del pasienter anfører mangelfull informasjon som en del av begrunnelsen for erstatningskravet. I mange av disse sakene blir det imidlertid gitt avslag fordi det er overveiende sannsynlig at pasienten ville ha latt seg behandle selv med fullstendig informasjon. I slike tilfeller viser det seg ofte ikke nødvendig å vurdere hvorvidt det foreligger ­informasjonssvikt.

Øvrige årsaker til medhold, er pleie­svikt og teknisk svikt, for eksempel ved medisinsk-teknisk utstyr.

http://pasientskade.info/domino/npe/tjmma3602no.nsf/lupgraphics/rapport07_nett.pdf/$file/rapport07_nett.pdf