Uønskede hendelser – pasientskader – regionalt ansvar  

De regionale helseforetakene har ansvar for å ta hånd om forsk­ning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende på en god måte, slik at disse oppgavene underbygger god og forsvarlig pasient­behandling (Oppdragsdokumentet fra HOD). I oppdragsdokumentene og foretaks­prokollene sier Helse- og omsorgs­departementet (HOD) at de regionale helse­foretakene skal utføre pålagte oppgaver og gjennomføre styringskrav innenfor de rammene og mål som er gitt og de ressursene som stilles til ­disposisjon. Lover, forskrifter og andre forvaltningsvedtak utgjør rammene for helsevesenet.

HOD krever at mengden av uønskede hendelser og feil i helsetjenesten skal reduseres.

De regionale helseforetakene (RHF’ene) skal sikre at det er gode system for pasienttrygghet på alle nivå, skape en god pasienttrygghetskultur preget av åpen dialog og sikre at det er trygt å melde fra om feil og uønskede hendelser.

For å få til dette er det avgjørende med et ”velfungerende meldesystem” som omfatter en systematisk analyse av årsakene til hendingene i systemet og et system som er bygget opp slik at det kan gi læringseffekt og reduksjon av tilsvarende hendelser. De regionale helseforetakene har fått tildelt dette ansvaret og de skal påse at det gis melding til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet (etablert våren 2007) om uønskede hendelser i regionen som skal være grunnlag for å kunne avdekke årsaksforhold og risikoom­råder.

Personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest, Hilde Christiansen, fremhever at det i Helse Vest er lagt til rette for bruk av et felles ­elektronisk meldesystem til bruk for alle slags uønskede hendelser og feil. I tillegg til å ha et godt system for avvikshåndtering, kan en fra regionalt nivå også klargjøre rollene en har som arbeidsgiver og medar­beider, gjøre rammene for virksom­heten godt kjent og være tydelig på hvordan arbeidsgiver vil håndtere avvik.

Det regionale nivå må være med å skape en god og trygg meldekultur i hele organisasjonen.

Det er linjen i foretakene som har ansvaret for å ha gode prosesser når det er gått galt i forhold til enkelt medarbeidere. En leder må holde tett kontakt og dialog med den ansatte og ikke risikere å støte folk ut. Hilde Christiansen mener at man på ­regionalt nivå skal markere hvordan man vil ha det i helseforetakene og støtte opp under linjens ansvar. Det er viktig å oppmuntre til at det i foretakene etableres arenaer for å diskutere risikofaktorer knyttet til ulike arbeidsoppgaver. Virksomhetenes risikoprofil bør være fast tema på avdelingsmøtene og de kliniske etikk komitéene bør kunne fungere også som arena for å diskutere risikofaktorer knyttet til ulike arbeidsoppgaver. Hilde Christiansen presiserer at det er viktig å forberede helsepersonell og andre medarbeidere på hva som kan gå galt og å ha et godt støtte­apparat på arbeidsplassen, særlig nå som den enkelte behandler i økende grad blir eksponert for omverden.

Hilde Christiansen er opptatt av at en i hverdagen må ha fokus på god forebygging, felles holdninger og å gi god støtte til de som av ulike grunner kommer til å gjøre feil.

Det er tydelig at Hilde Christiansen er opptatt av at alle ansatte skal kjenne seg trygge i sine arbeidsforhold og på sine linjeledere. Hun ønsker at arbeidsgiver, tillitsvalgte og verne­tjenesten utvikler gode samhandlingsrutiner på alle nivåer i organisasjonen.