Kjære 50 års jubilant – til lykke med dagen!

Anne-Grete Strøm-Erichsen Helse- og omsorgsminister

Gode helse- og omsorgstjenester er et av fundament­ene i velferdsstaten. Når vi blir syke skal vi være sikker på at du får god hjelp, og det skal være et likeverdig tilbud – uavhengig av økonomi og geografi. Vi skal ha et helsevesen med høy kvalitet, som ligger i front både medisinsk og teknologisk. Vi skal ha omsorgstjenester hvor den enkelte blir sett og møtt med respekt. Særlig må vi sørge for et helsevesen der de som opplever svikt og langvarig sykdom blir bedre ivaretatt. Terskelen for å be om hjelp er ulik i befolkningen, og en viktig oppgave er å skape et helsevesen som strekker ut en hånd til de som trenger eller kanskje ikke blir sett. I disse tider kan det være nødvendig å minne om at vi har et særlig ansvar også for de som ikke har aksjonsgrupper eller noen som går i fakkeltog for seg. De kroniske og ikke smittsomme sykdommene representerer langsomme kriser. Fordi årsak og virkning ligger så langt fra hverandre, og fordi de derfor utvikler seg sakte er de vanskeligere å se og peke på. De lar seg ikke materialisere og illustrere i et 2 minutters tv-innslag. Som viktige meningsbærere trenger vi Overlegeforeningen for å synliggjøre de langsomme krisene. Med samhandlingsreformen vil vi styrke arbeidet for å forebygge nettopp de langsomme krisene og styrke det forebyggende arbeidet.

I årene som kommer vil samarbeid og samhandling være viktige stikkord. Sykehuslegenes virksomhet vil i økende grad være preget av samarbeid med flere ­profesjoner. Nye metoder fører til økt spesialisering, og teknologisk avansert behandling gjør sykehusene mer avhengige av kostbart og kompetansekrevende utstyr og av sterke fagmiljøer. Men den teknologiske utviklingen åpner samtidig for at en del diagnostikk og behandling kan desentraliseres og tilbys på mindre sykehus. Utfordringen blir å organisere samarbeid og kompetanseoverføring på en måte som sikrer kvalitet både ved store og små behandlingsenheter.

I et land der helsetjenestene tilføres så mye ressurser som i Norge, skal vi som pasienter og brukere kunne forvente høy kvalitet og ikke behøve å være bekymret for om behandlingen påfører oss unødige skader. Allike- vel har vi eksempler på uønskede hendelser der pasienter har blitt utsatt for unødig og uakseptabel risiko. Internasjonale undersøkelser anslår at om lag 10 prosent av alle som blir innlagt i sykehus, skades unødig av den behandlingen som blir gitt. Uønskede hendelser er selvfølgelig først og fremst tragisk for dem som r­ammes, men vil også bidra til å svekke omdømmet og befolkningens tillit til sykehusene våre. Selv om vi aldri vil komme dit at det ikke skjer feil, vil arbeidet med å gjøre tjenestene trygge, tilgjengelige og av god kvalitet være en av de viktigste oppgavene i tiden som kommer.

Jeg ønsker å legge til rette for en enda sterkere satsing på kvalitet og pasientsikkerhet. Jeg har derfor lansert ti tiltak for å styrke arbeidet med kvalitet og pasient­sikkerhet i helsetjenesten. Blant disse er en presisering av lovkrav knyttet til arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet, utvikling av flere nasjonale kvalitetsindikatorer, flere og bedre medisinske kvalitetsregistre, og den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender som ble lansert i januar i år. Mitt inntrykk er at kampanjen er mottatt med entusiasme mange steder, noe jeg er svært glad for.

Jeg ser frem til et fortsatt godt samarbeid om de ­viktige oppgavene som ligger foran oss!