Norsk overlegeforenings 50 års jubileum

Bente Mikkelsen, leder 2001

Først av alt, kjære overleger: Gratulerer med de 50! 2001 var først og fremst året for sykehusreform og overgangen til enhetlig ledelse ved sykehusene.

Av Bente Mikkelsen

I flere år hadde Overlegeforeningen satt ledelse og lederrekruttering øverst på dagsordenen, og vært involvert i debattene og prosessen rundt enhetlig ledelse ved sykehusene lokalt. Sykehusreformen aktualiserte lederdebatten fordi sykehusene fikk større fullmakter som kunnskapsbedrifter og det ble stilt nye krav til ledelse – helsereformen var og er en ledelsesreform. Det utløste krevende prosesser preget av interne stridigheter og motsetninger. Vi kjempet for at sykehusavdelingene skulle ledes av leger, samtidig så vi at leger lot seg skremme av en slik utfordring.

Da vi lanserte første utgave av ”Overlegen” i 2001 hadde vi verken redaktør eller en plan for utgivelseshyppighet. Ikke hadde vi bestemt om bladet skulle underlegges redaktørplakat eller styret og navnet var bare en ­prøvetittel. Men blad ble det og ”Overlegen” har overlevd sitt første 10-år. Gratulerer til nok en jubilant. Erfaringene som leder i Overlege­foreningen ble for meg en utviklingsmulighet og et springbrett til videre oppgaver i norsk helsevesen. Etter mange år med tillitsverv i nær sagt alle deler av foreningen og lederverv i Østfold legeforening, spesialitets­komité og Overlegeforeningen samt glødende interesse for faget, forsk­ning, politikk, kvalitet og prioritering stilte jeg i 2001 til presidentkandidat – og tapte. Dette åpnet muligheten for å arbeide med de samme spørs­målene fra en ny posisjon. Jeg er svært takknemlig for den tilliten jeg ble gitt i Legeforeningen og all den kunn­skapen jeg ble tilført. Fagforenings­arbeid er god lederutdanning!

Når jeg først har anledningen, ønsker jeg å ta med en liten utfordring til oss alle: Som leger må vi fortsette å være en garantist og en pådriver for et kunnskapsbasert helsevesen som ­sikrer likeverdighet i forhold til helsegevinst for den enkelte og for grupper av pasienter og likeverdighet i tilgang på helsetjenester. Vi må bidra til at det gjøres riktige prioriteringer slik at vi både kan ta i bruk og utvikle nye behandlingsmetoder. Samtidig må vi fjerne det som ikke virker, eller til og med er skadelig.

Det må aldri bli tvil om at legen er til for, og forvalter sin kunnskap til beste for pasientene. Det må heller ikke være tvil om at dette kan vi kun oppnå gjennom å samarbeide med brukerne og alle yrkesgrupper i sykehuset og i kommunehelsetjenesten. Tillit er ikke noe vi kan be om eller vedta – den må vi gjøre oss fortjent til både fra pasienten og samfunnet. Vi må etterkomme samfunnets ønske om åpenhet og dokumentasjon, bruke dette til kvalitetsforbedring og videreutvikle vår etiske bevissthet. Mulighetene er større enn hindring­ene! Takk for anledningen.