Norsk overlegeforenings 50 års jubileum

Lars Eikvar, leder 2002-2006

Jeg overtok som leder i Norsk overlegeforening på et tidspunkt hvor både Of, Legeforeningen og norsk sykehusvesen stod overfor den største omstillingen på dette området i moderne tid.

Av Lars Eikvar

Foto: Tor Andersen

Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg

Helseforetaksreformen innebar at eierskapet til sykehusene ble overført fra fylkeskommunene til staten. Samtidig ble arbeidsgiverforholdet flyttet ut til de enkelte nyopprettede helseforetak­ene, som skulle drives etter mer ­markedsorienterte styringsprinsipper, bl.a. med innføring av regnskapsloven. Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO) ble valgt som arbeidsgiver­forening for helseforetakene. Det kom klare signaler om at man forventet en omlegging av tariffavtalene, og over­legegruppen ønsket å benytte mulig­hetene til å etablere en overenskomst som i større grad kunne tilgodese denne gruppens spesielle behov i ­norske sykehus. Utfordringen var å få etablert en ny avtalestruktur som ga bedre rammevilkår for overlegene samtidig som viktige prinsipper ble videreført. Arbeidet ble dessverre svært tidkrevende, preget av mye uro og avdekket en grunnleggende mangel på forståelse hos arbeidsgiver av hva som var viktigst for norske sykehusleger. Men det ble etablert et langt bedre fundament for lønnsfastsettelsen til norske overleger, med en bedre sikring av beregningsgrunnlaget for pensjonsberegning og lønn under sykdom. Den nye avtalestrukturen ble imidlertid langt mer krevende å vedlikeholde, og spesielt foretakstillitsvalgte for overlegegruppen har fått en betydelig økning i arbeidsbelastningen.

I perioden satte Of også mye fokus på at medisinsk diagnostikk og behandling på norske sykehus fortsatt måtte være ledet av leger med relevant spesialistkompetanse. Selv om ramme­vilkårene for organiseringen av spesialisthelsetjenesten var gitt gjennom ny lovgiving, var det viktig å arbeide for at implementeringen av enhetlig ledelse ble gjennomført så hensiktsmessig som mulig. Her stod også lederutvalget i Of sentralt. Det ble bl.a. gjennomført en relativt omfattende serie av seminarer for leger med lederansvar, og etablert et nettverk av erfarne overlegeledere som samtalepartnere for kolleger i lederstillinger. Of arbeidet også relativt iherdig med organisasjonssaken i Den norske legeforening, med spesielt fokus på hvordan fag og fagforening kunne samles bedre. En god arbeids­deling mellom de fag-medisinske foreningene og Of var viktig for at over­legene skulle kunne få mest mulig nytte av sitt medlemskap i Den norske legeforening.