Norsk overlegeforenings 50 års jubileum

Olav Mjølsnes, leder 1996-1997

Styret i Of med sin nye leder som ble valgt for perioden 1996 -1997 fulgte i grove trekk samme spor som vi var blitt vant til under den forrige leder, Tone Sparr.

Av Olav Mjølnes

Lønns- og arbeidsvilkår

Som tidligere styrer var også vi opptatt av lønns- og arbeidsforhold. Allerede i 1995 hadde Of satt ned et utvalg som skulle vurdere stillingsorganisering og lønnssystem for overleger, det såkalte ”Kirschner-utvalget”. Innstillingen fra utvalget fikk betydning for senere vedtak på disse områder.

Lønnsoppgjøret i 1996 ble et spesielt oppgjør. Sykehuslegene hadde i mange år opplevd stadig dårligere arbeidsbetingelser, samtidig som reallønnen gikk nedover. Dette førte til merkbart dårligere rekruttering til sykehusstillinger, samtidig som ferdige spesialister søkte seg bort fra sykehusene. Of mente derfor at det måtte tas et krafttak for å bedre sykehuslegenes lønns- og arbeidsforhold. Of formulerte konkrete krav som Dnlf skulle stille i vårens lønnsforhandlinger med arbeidsgiverorganisasjonene. Det ble først og fremst krevd en vesentlig økning av grunnlønnen. Våre medlemmer rundt i landet var frustrert over situasjonen, og mange sa opp sine avtaler om forlenget arbeidstid. Dette ga en merkbart redusert effektivitet ved sykehusene, og førte til at det en rekke steder kom i stand betydelige forbedringer i lønns- og arbeidsbetingelser allerede før lønnsforhandlingene startet. Situasjonen var ganske tilspisset og en var forberedt på konflikt. Det ble opprettet konfliktråd og utarbeidet konfliktplaner. Enden på det hele ble at sykehuslegene fikk et ordentlig lønnsløft, og en ganske ny organisasjonsplan.

Splittelsen av AF og dannelsen av Akademikerne.

Det hadde i lengre tid vært misnøye med AF, og tvil om organisasjonen var i stand til å nå de mål legeforeningen satte seg. Ylf og Of krevde derfor et ekstraordinært landsstyremøte for å vurdere om Legeforeningen skulle melde seg ut av AF. Dette førte til at Legeforeningen sammen med noen andre langtidsutdannede akademikere meldte seg ut og dannet Akademikerne.

Utenlandske leger:

Of var opptatt av problematikken omkring utenlandske leger i Norge. Både lønns- og arbeidsvilkår, og også spesialistkompetanse og språkkompetanse.Vi gikk inn for at det ikke skulle opprettes spesielle stillinger eller kvoter for utenlandske leger. I forbindelse med dette arbeidet fikk Of utført en spørre- undersøkelse hos alle avdelingsover­leger og en representant for utenlandske leger ved hver sykehusavdeling, vedrørende situasjonen angående utenlandske leger på den enkelte sykehusavdeling. Denne spørreundersøkelsen vakte oppmerksomhet og ble brukt både av Legeforen­ingen og sykehusadministratorer.

Rekruttering

Som nevnt oppsto det i disse årene en frykt for manglende rekruttering til spesialisthelsetjenesten i sykehus. Of var opptatt av å få i gang stimuleringstiltak for å øke rekruttering til spesielle fagområder der rekrutteringsforhold­ene var spesielt vanskelige, først og fremst laboratoriefagene.

På samme tid kjempet vi også for å få opphevet det såkalte 10/10-92 vedtaket som begrenset muligheter for leger å drive privat praksis. Samtidig gikk vi inn for at det skulle kunne opprettes kombinerte stillinger der overleger kunne drive en viss privat praksis i tillegg til en redusert sykehusstilling.

Juss-kurs for leger

På grunn av stadig økende juridisk problematisering innen medisinen, spesielt på lederplan, startet Of opp jusskurs for overleger. Dette ble populært og ble senere gjentatt.

Of/Ylf

Innstillingen i Of -styret var den gang at vi har svært mye til felles med Ylf . Vi ønsket et nærmere samarbeid med Ylf. Det samme gjorde Ylf, og vi startet derfor med felles styremøter, til gavn for begge foreninger.