Sekretariatsleder i Norsk overlegeforening – fra 12.05.1997

Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg

Sekretariatsleder – relevant tittel?

Etter en kort og grei tilsettingsprosess i daværende forhandlingsavdeling i Den norske lægeforening, hadde jeg min første arbeidsdag både i Lege­foreningen og Overlegeforeningen 12. mai 1997. Det var en omfattende stillingsbeskrivelse av hva det innebar å være sekretariatsleder i Overlege­foreningen i 50 % av stillingen. Selve tittelen fremstår som ganske pompøs, sett i forhold til at jeg i min 50 % stilling skulle lede Edith Stenberg også i 50 % stilling. Det har ikke bare med at Edith Stenberg i utgangspunktet er selvgående, men det var hun som kunne alle prosedyrer, kjente kulturene og bokstavelig talt var den som ledet meg på den rette vei.

Det er mange og utfordrende saker som har vært behandlet i foreningen. Noen er like aktuelle og viktige i dag. Det som er interessant når man ser tilbake, er hvordan Of over år har hatt en rekke grunnleggende prinsipper som har vært førende for foreningens virksomhet og hvordan disse har tilpasset seg og blitt videreutviklet under ulike styrer og endrede politiske forutsetninger. Jeg har valgt noen om­råder hvor jeg som sekretariats­leder i særlig grad har vært involvert.

A) Ledelse i sykehus

Ny helselovgivning

Of var en sentral premissleverandør i Legeforeningen i forbindelse med at de nye helselovene trådte i kraft for vel 10 år siden. Et særlig stort engasjement var knyttet til hvem som skulle lede medisinske enheter i sykehus. I forbindelse med Steine-utvalg­ets an­befalinger i NOU:1997 Pasienten først, støttet Of forslaget om at avdelingsledelse i sykehus skal være enhetlig, men presiserte at relevant spesialitet skal ha avgjørende betydning for hvem som skal lede kliniske avdel­inger.

Medisinsk ledelse

Of definerer legers ledelse av en medisinsk enhet som medisinsk ledelse. Målet for medisinsk ledelse er å sikre faglig forsvarlighet i pasient­behandlingen; dette innebærer riktige prioriteringer og fleksibilitet i forhold til den enkelte pasients undersøkelse og behandling, styring av pasientinntak og pasientstrøm, ventelister, forholdet mellom øyeblikkelig hjelp og elektiv virksomhet, samt fagutvikling etc. Riktig prioritering vil sikre best mulig ressursutnyttelse.

Lege som er spesialist i relevant fagområde

Of mener at den medisinske enheten må sikres ledelse av spesialist i relevant fagområde fordi utnyttelse og forvaltning av den medisinske kompetanse som er nødvendig for den diagnostikk, behandling, fagutvikling og forskning som utøves i enheten, som regel vil falle sammen med eksister­ende spesialitetsgrenser.

Medisinsk-faglig rådgiver

Disse stillingene har vært en utfordr­ing i alle år. Det vises til § 3-9 i lov om spesialisthelsetjenesten hvor det i andre ledd heter: ”Dersom kravet til forsvarlighet gjør det nødvendig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere.”

Medisinsk-faglig rådgiver gis i henhold til lovforarbeidene ikke fullmakter eller ledelsesansvar, og skal ikke erstatte ledelsesposisjoner. Med unntak av rådgivning på høyt nivå i sykehusorganisasjonen, mener Of/Lege­foreningen at dette er en uhensiktsmessig ordning som kan tilsløre reelle ansvarsforhold. Legeforeningen har derfor gjennom flere år, basert på et vedtak i sentralstyret i november 2000, frarådet leger til å ta på seg denne funksjonen på avdelingsnivå eller tilsvarende enheter. Ordningen med medisinsk-faglig rådgiver på avdelingsnivå og tilsvarende enheter er lite brukt. Sykehus har i stedet valgt å tilsette ledere med medisinske kvalifikasjoner i linjeledelse med et samlet medisinsk systemansvar.

Informasjon – policydokumenter

Of har informert medlemmene om utfordringer i tilknytning til ledelse og utgitt policydokument om ledelse; sist revidert i 2010. For tiden revideres Ofs informasjonshefte om tilsetting i lederstillinger; herunder forhold man må være oppmerksom på ved inngåelse av avtaler om denne type stillinger.

Lederseminarer

Høsten 1997 arrangerte Of seminarer med målsetning om å øke bevissthet­en om ledelsesspørsmål, videreutvikle kvaliteten på avdelingsledelse og lage nettverk for fremtidige avdelings­ledere. Ofs lederutvalg er ansvarlig for det faglige innhold; aktuelle tema innen ledelse. Seminarene er holdt årlig. I år er det 15 års jubileum for ledelseseminarene.

Ledernettverk

Ofs ledernettverk ble etablert i 2004 og består av erfarne ledere med medisinsk spesialistbakgrunn som har sagt seg villige til å være samtalepartnere for kolleger i lederstillinger. Nettverket er et uformelt konsept i Ofs regi og administreres av Ofs lederutvalg og sekretariat. Deltakerne i nettverket er uavhengige samtalepartnere som formidler sine personlige synspunkter og gir uforbindtlige råd.

Lederstipend

Of har ønsket å satse mer på lederutdanning. En egen lederutdanning vil kreve ganske omfattende økonomiske garantier, og styret foreslo i 2009 at det ble etablert en ordning med lederstipend til videreutdanning og etterutdanning for. Landsrådsmøtet gav sin tilslutning til at det i budsjettet for 2010 ble øremerket kr. 300 000 til dette. Basert på interesse for stipendordningen, ble ordningen videreført også for budsjettåret 2011.

B) Lønns-og arbeidsvilkår

Akademikerne

20 oktober 1997 stiftet Legeforen­ingen sammen med sivilingeniørene, juristene, tannlegene og siviløkonom­ene Akademikerne. Formålet for den nye hovedsammenslutningen var blant annet å fremme en desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse på basis av utdanning, kompetanse, kunnskap, innsats og ansvar.

Går man tilbake til 1997; det året Akademikerne ble dannet, var Ofs krav blant annet:

• Økning av lønnsnivå for leger ved universitetsklinikkene
• Større lønnsdifferensiering for overleger i forhold til faglig ansvar og kompetanse
• Større økonomisk uttelling for leder­ansvar
• Radikal forbedring av lønnsnivået for leger i vitenskapelige stillinger generelt.

Dette er krav som i ulike former har vært fremmet også i etterfølgende lønnsoppgjør; også ved inngåelse av nytt avtaleverk i forbindelse med ­helseforetaksreformen

Særavtaler for sykehusleger

I tidligere forhandlingssystem hadde man særavtaler for sykehusleger ansatt i henholdsvis stat, fylkeskommuner og Oslo kommune. Disse hadde forskjellig innhold på enkelte punkter; blant annet ulike kriterier for ukentlig arbeidstid for overleger med vakt­tjeneste. Det var tariffstridig å avtale bedre bestemmelser enn særavtalen på en rekke punkter.

Vaktfritak

I 1998 ble særavtalen for leger i fylkes­- kommunale sykehus gjenstand for nemndsbehandling. Et viktig resultat var at bestemmelsen om vaktfritak for overleger ved en viss alder ble endret fra en ”kan” bestemmelse til en plikt for sykehuset til å frita legen for vakt dersom legen selv ønsker dette. Denne rettigheten ble også videreført i avtaleverket for helseforetakene. Det er dessuten en mulighet etter eksister­ende avtaleverk for helseforetakene å forhandle vaktfritak ved lavere grense ved særlig belastende fag. Det har partene lokalt benyttet seg av flere steder.

Alderspensjon for sykehusleger.

I denne perioden hadde Of også gitt ut sitt første informasjonshefte om alderspensjon for sykehusleger. Heftet ble revidert i 2000, da det skjedde positive endringer som fikk aktualitet for overlegene som pensjonerte seg etter denne revisjonen. Det såkalte ”knekkpunktet” ved beregning av pensjonsgrunnlag ble fjernet; etterhvert i alle de offentlige pensjons­kassene. Det hadde seg tidligere slik at inntekt opp til 8 x folketrygdens grunnbeløp (G) ble regnet med fullt ut i pensjonsgrunnlaget, mens inntekt mellom 8G og 12G bare ble regnet med som 1/3. Fjerning av knekkpunktet innebar at all inntekt opp til 12 G skulle regnes med i pensjonsgrunn­laget. Skuffelsen var desto større for medlemmer som hadde gått av med pensjon like før revisjonen. Legeforen­- ingen forsøkte flere omkamper for å se om det var mulig å få en viss til­bakevirkning, men det førte ikke fram.

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten – etablering av helseforetak. Arbeidet med dette var en stor og viktig utfordring for Of. Gjennom diskusjoner og arbeidsgrupper ble det etter hvert utviklet en del grunnleggende prinsipper både for innholdet i reformen som sådan og for et kommende avtaleverk.

Ofs tilslutning til reformen var betinget av at den fikk et innhold som var egnet til å utvikle et bedre helsevesen for pasientene. I møter og høringsuttalelser fremhevet Of betydningen av faglighet på alle nivåer, og understreket at fokus på eierskap og økonomi ikke må gå på bekostning av tiltak som kan bedre kvaliteten i helsetjenesten.

Nytt forhandlingssystem

Ved etablering av nytt forhandlingssystem, var det viktig for Of at det nye avtaleverket hadde et sentralt nasjonalt nivå som sikret minimumsbe­stemmelser for leger ansatt i sykehus. Det var viktig å få videreført en del av de grunnleggende rettighetene som var oppnådd ved tidligere forhandlinger om særavtalene for sykehuslegene.

Det ble omfattende og tidkrevende forhandlinger når det gjaldt hvilke reguleringer som måtte ivaretas sentralt, hva som skulle tas ved foretaksvise forhandlinger, samt detaljeringsgraden av avtaleutformingen. Det var viktig å få på plass en sikringsbestemmelse om at legenes lønnsnivå ikke skulle forringes som følge av omlegging til nytt system alene for sammenlignbare forhold i nytt og gammelt system. Konvertering av eksisterende avtaler og lønnsoppgjør krevde stor innsats på alle nivå i organisasjonen.

Ofs lønnspolitiske målsettinger

Of har en målsetting om å oppnå en vesentlig heving av grunnlønnen for overlegene, og en lønnsfastsetting som gir uttelling for individuelle ­kvalifikasjoner og hvor kompetanse, ansvar og oppgaver i større grad kunne gjenspeiles i lønnen.

Det nye avtaleverket ga partene lokalt mulighet for inngåelse av hensiktmessige avtaler i helseforetaket, uten de ufravikelighetsbestemmelser som i stor grad kjennetegnet tidligere særavtaler. Ansvar, kompetanse og virksomhets-elementer inngikk i basislønn for flere av Ofs medlemmer.

Vitenskapelig kompetanse- og arbeid fikk på ingen måte økonomisk uttelling i forhold til målsetningene i Ofs arbeidsprogram; man fikk imidlertid i de første forhandlingene i forbindelse med helseforetaksreformen det man kan kalle et symbolsk tillegg for dr. grad.

I kjølvannet av et nytt avtaleverk i NAVO/Spekter og etterfølgende tilpasninger til nytt system i HSH-­sektor, har det fra medlemmer ved statlige institusjoner vært signalisert behov for gjennom sentrale juster­inger å få et høyere generelt lønnsnivå etter at basislønnsnivået for leger i helseforetakene har økt.

Of er opptatt av vilkårene for leger i kombinerte stillinger helseforetak og sykehus. I tillegg til fokus på å heve lønnsnivået generelt, pågår det for tiden et arbeid med å sikre at begge ansettelsesforhold skal regnes med i legens pensjonsgrunnlag.

Of har i de etterfølgende tariffoppgjør videreutviklet og tilpasset sine lønnspolitiske målsetninger både i kort­siktig og langsiktig perspektiv. Det er fortsatt behov for å ha et sentralt av­taleverk som sikrer minimumslønnsnivåer, og ikke minst et avtaleverk som har fokus på fleksibilitet i arbeidssituasjonen.

Arbeidstidsordninger og verne­bestemmelser

Arbeidstid; herunder fleksibilitet, vernebestemmelser og vaktbelastning har vært et gjennomgående hovedtema i Ofs arbeid, og krav om forbedringer på ulike punkter i arbeidstidsbestemmelsene har vært spilt inn ved gjentatte tariffoppgjør. En del av de kravene man så langt ikke har fått innfridd i sentralt avtaleverk, ser vi at dyktige Of tillitsvalgte har oppnådd gjennom langsiktig påvirkningsarbeid overfor lokal arbeidsgiver.

I regi av de nordiske overlegeforening­- ene, ble det arrangert en konferanse om overlegers arbeidstid og arbeidsmiljø i København 16. november 2007. Fokus var i særlig grad helse­effekter av lange vakter og belastn­ingen ved nattarbeid. Som et resultat av konferansen ble det utarbeidet en felles resolusjon som presiserte at leger er dagarbeidere med vakt. Det må være tilstrekkelig hvile mellom arbeidsøktene, og nattarbeid må skje under tilfredsstillende forhold. De nordiske overlegeforeningene vil arbeide for implementering av arbeidstidsdirektivet med formål best mulige medisinske tilbud og pasientsikkert i et godt arbeidsmiljø. Resolusjonen ble tema på det årlige plemumsmøtet i den europeiske ­overlegeforeningen AEMH.

C) Nordisk og europeisk samarbeid

Of har et interessant og nyttig samarbeid med de nordiske overlegeforen­ingene. Det er stor grad av gjen­kjennelse i debattene når det gjelder utvikling av helsetjenester og utfordr­inger i tilknytning til arbeidsforhold i landene. De sekretariatsansatte deltar i møter og arbeidsgrupper og har stor gjensidig nytte av dette arbeidet.

Som sekretariatsleder har jeg også deltatt på mange møter og i arbeidsgrupper i den europeiske overlege­foreningen AEMH. Det er interessante tema som berører overleger, men det er ikke like lett å legge et felles utgangspunkt til grunn der som i det nordiske samarbeidet

D) Hjemmelssystemet for legestillinger

Høsten 2009 tok Of i et brev til sentralstyret opp en rekke problemer som har vært spilt inn i tilknytning til hjemmelssystemet for legestillinger. Of anmodet Legeforeningen om å sette fokus på arbeidet med å få endret legefordelingssystemet.

Ved flere helseforetak tilsettes leger i stillinger som ikke er lovlig opprettet av Nasjonalt Råd (NR), såkalte grå stillinger. Disse legene utfører oftest ordinært legearbeid ved virksomheten, og vil da etter arbeidsmiljølovens bestemmelser ha krav på faste still­inger, selv om stillingen ikke er lovlig opprettet av NR. Dette må da helseforetaket bringe i orden.

En tendens i den senere tid har vært at leger som søker vaktfritak, har møtt press fra arbeidsgiver om å gi fra seg hjemmelen til en annen lege som kan delta fullt ut i vaktordningen og så bli konsulent eller rådgiver!

Dagens hjemmelssystem tar heller ikke i tilstrekkelig grad høyde for ulike modeller av kombinasjonen ­forskning/klinisk arbeid. Videre er det også leger som vegrer seg mot å levere fra seg stillingshjemmelen når de får tilbud om lederstillinger som ligger utenfor hjemmelssystemet.