Ferie og vakt

Virkedager

Ferieloven bruker begrepet virkedager om de dagene man har ferie. Etter ferieloven er dette 6 dager i uken, dvs. alle dager bortsett fra søndag. Dette fordi det er forutsatt at søndager er fridager. Virkedagsbegrepet reiser to spørsmål. Det ene er om virkedager avgrenses etter døgnskillet eller etter arbeidsdag der denne passerer døgnskillet.

Når arbeidsdagen passerer døgnskillet skal det i lovens forstand regnes som to virkedager. Dette får som konsek- vens at hvis ferien starter mandag, men legen har vakt til kl 0800, regnes ferien først fra tirsdag. Alternativt må vakten avsluttes senest ved midnatt natt til mandag.

Søn- og helligdager regnes ikke som virkedager i ferielovens forstand, selv om det utføres arbeid på dem. Dette er fastslått av departementet i brev av 14. februar 1995. Legers vaktordninger innebærer at man arbeider søndager. Dersom søndagsvaktene faller midt i ferien, telles ikke søn­dagen som feriedag.

Arbeidstidsordninger hvor man ­arbeider på søndager inneholder fridager på andre virkedager. Disse ­fridagene blir regnet som feriedager hvis de ligger innenfor ferieperioden.

For arbeidstakere som arbeider søndager gjelder egne bestemmelser om søndagsfri. Se mer om dette nedenfor.

Tilleggsfritid ved uregelmessig arbeidstid

I de tilfeller hvor søndagsvaktene faller umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, gjelder det egne regler. Hvis man avvikler ferie over en periode på minimum 6 virkedager, dvs. 1 uke, kan arbeidstaker som arbeider på søndager kreve å få fri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter ferien, se ferieloven § 5 (4).

Hvis ferien er på minst 18 virkedager, det vil si 3 uker, har man i tillegg krav på at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til rett til søndagsfri umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, se ferieloven § 5 (4). Ferieavvikling og forholdet til eksisterende tjenesteplaner.

Det er særlig to ting det er mange spørsmål om når det gjelder ferie­avvikling og forholdet til tjeneste­planer. Det første er innføring av ­hjelpeplaner i forbindelse med ferie, og det andre er ferieavvikling i ­kollisjon med nulltimersdager/­nulltimersuker.

Legenes arbeidstidsordninger er ­preget av gjennomsnittsberegning og deltakelse i vaktordninger. Arbeidsmiljøloven stiller krav til forutsig­barhet i slike situasjoner både i forhold til arbeidstid og i forhold til ­fritid. Dette gjenspeiler seg i arbeids­miljøloven § 10-3 hvor det heter at dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider av døgnet, skal det ut­- a­rbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide.

Arbeidsgiver må legge til rette for at leger får fri fra sin normale arbeids­belastning, uten å måtte kompensere for dette ved økt vaktbelastning før og etter ferien.

Hjelpeplaner

Det er ikke åpnet for innføring av såkalte hjelpeplaner i den sentrale delen av gjeldende overenskomst. I HSH-området og i Spekter-området er det imidlertid i enkelte lokale særavtaler/B-deler åpnet for at man i forbindelse med ferieavvikling kan innføre hjelpeplaner.

Innføring av såkalt hjelpeplan betyr at tjenesteplanen endres for et begrenset tidsrom, for eksempel i forbindelse med ferieavvikling.

Legeforeningen mener at dersom den lokale særavtalen/B-delen ikke uttrykkelig hjemler inn- føring av hjelpe- planer, har arbeidsgiver ikke ensidig anledning til å innføre hjelpeplaner i forbindelse med ferieavvikling. Det må i såfall avtales mellom partene lokalt.

De lokale særavtaler/B-delene som åpner for innføring av hjelpeplaner, regulerer varslingsfrister for innføring av slike planer. Avdelingen går tilbake til ordinær tjenesteplan etter avtalt periode for hjelpeplan.

Det er viktig å være oppmerksom på at arbeidsgiver også i forbindelse med innføring av hjelpeplan plikter å overholde arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og vernebestemmelsene etter gjeldende overenskomst. Endelig nevnes at arbeidsgiver også ved innføring av hjelpeplaner plikter å følge de tariffavtalte bestemmelser om fordypningstid og at minst 20 timer i gjennomsnitt per uke skal legges i tiden 07-17 i ukens fem første dager.

Innføring av hjelpeplaner innebærer at arbeidsgiver kan planlegge driften om sommeren uten å basere seg på bruk av overtid. Dette innebærer i utgangspunktet at arbeidsgiver får redusert utgiftene til uforutsette ­vakter. I mange tilfeller vil det imidlertid kunne bli behov for arbeidsgiver å kjøpe flere UTA timer (frivillig ut­- videlse av arbeidstiden). Det må inngås avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker om UTA. Ut- videlse av UTA og økt vakttillegg som følge av flere vakter, medfører at den avtalte lønn etter tjenesteplan økes, noe som i motsetning til betaling for uforutsette vakter inngår i grunnlaget for lønn under sykdom, foreldre­permisjon og i pensjonsgrunnlaget.

UTA er som nevnt frivillig og kan når som helst sies opp av den enkelte arbeidstaker innenfor de frister som følger av de lokale særavtaler/B-delen. En ytterligere utvidelse av UTA er også frivillig. Arbeidsgiver har ingen rett til å pålegge mer UTA i forbind­else med innføring av hjelpeplaner. Bruk av hjelpeplan vil kunne bidra til økt forutsigbarhet for den enkelte i forhold til arbeidssituasjonen, men kan også innebære flere vakter enn etter normal tjenesteplan.

Ferieavvikling som kolliderer med nulltimersdager/nulltimersuker.

Overenskomsten gir ingen beskyttelse mot at ferie kolliderer med null­timersdager/nulltimersuker etter ­tjenesteplanen. Det kan imidlertid ikke aksepteres at arbeidsgiver aktivt, bevisst og systematisk plasserer ferie i legenes nulltimersuker eller uker med lav arbeidsintensitet. På den annen side kan heller ikke legene forvente å få all ferie plassert i de mest arbeids­intensive periodene. Dette innebærer blant annet at ferien sånn noenlunde må reflektere den gjennomsnittlige arbeidsbelastningen.