Er jobbglidning i helsevesenet svar på fremtidas utfordringer?

Er jobbglidning resultat av sykehusenes feilslåtte innsparinger Kunne ventelisterotet ved Bærum sykehus vært unngått? Blir legene overbetalte helsesekretærer?

Jobbglidning betyr overføring av arbeidsoppgaver fra en yrkes­gruppe til en annen. Som sykepleiere i Fagforbundet og ansatt i ulike helseinstitusjoner er vi både positive og negative til jobbglidning.

Dersom man ser på arbeidsoppgav­ene til spesielt leger og sykepleiere i sykehus har disse de siste årene gradvis forandret seg. Noe er et naturlig element i at tidene forandrer seg, men noe er et element av hva som kan kalles sykehusenes ”feilslåtte innsparing”. Noen yrkesgrupper forsvinner i større og større grad fra sykehuskorridorene, og det er oftere enn før leger og sykepleiere som må erstatte arbeidsoppgav- ene til disse yrkesgruppene. En mulighet ville selvfølgelig være å omgjøre utdanningene til leger og sykepleiere såpass mye at de blir enda større generalister, men utdanningene ville da bli atskillige mye lengre. Vi tror kvaliteten blir mye dårligere. Tall fra Spekter i 2008 viser at antallet hjelpepleiere og helsesekretærer har minsket dramatisk de siste årene. Konsekvensene av dette er at sekretæroppgaver blir overlatt til leger og sykepleiere med den konsekvens at de bruker mye tid på arbeidsoppgaver helsesekretærene kunne ha gjort. Legene spesielt blir ”overbetalte helsesekretærer” og bruker mindre tid på pasientrettet arbeid og mer tid foran Pc`n, med IKT-rettet arbeid som de faktisk har liten kompetanse på å bedrive. Tiden som brukes på såkalte sekretæroppgaver blir derfor lengre, fordi det ikke er innenfor det typiske kompetanseområdet for legen eller sykepleieren. Når nedbemannings­prosessene nå står i kø på sykehusene kan man bare frykte at problemet blir ennå større. En av begrunnelsene for å si opp mange av helsesekretærene sies fra helseledere å være at det er et bortfall av arbeidsoppgaver. Talegjenkjenning gjør at noen sekretæroppgaver blir overflødige. Det sies ikke noen om all den tid denne innføringen faktisk tar, og at det ennå ikke virker som det skal. Det er heller ikke slik at dette er en arbeidsprosess som gjør sekretær­ene overflødige, da disse faktisk innehar den høyeste kompetansen på IKT av helsefagutdanningene.

Det gjelder ikke bare sekretæroppgaver. Med en utradering av hjelpepleiergruppen/ helsefagarbeideren ser vi også at sykepleierne får alle oppgavene rundt pasienten, oppgaver som med fordel kunne vært delt med helsefag­arbeidergruppen, som er gode på det nære pasientarbeidet, og som ofte er flink­ere til hygiene og orden rundt pasienten enn sykepleierne. Det blir færre å spille på, og som om ikke det er nok, skal sykepleierne også drive omfattende trening med pasientene, planlegging av hjelpemidler for pasientene, sosial planlegging og rydde litt opp i livet til noen pasienter, osv. Det blir også færre fysioterapeuter, ergoterapeuter og sosionomer og andre yrkesgrupper. Vi sier ikke at all jobbglidning er galt, noen ganger kan man løse ­manglende kompetanse på den måten. OUS har nettopp startet ett prosjekt hvor radiografer overtar en del av radio- logenes arbeidsoppgaver, som en k­onsekvens av mangelen på radiologer. Ledelsen ved OUS er positive til dette. Prosjektet har til nå hatt såpass kort varighet at det er vanskelig å si hvor vellykket dette er. Dette er innenfor fagområde til radiografene og er mulig­ens med på å gi disse utfordrende ­arbeidsoppgaver og høyere status. Etter hva vi forstår må det vesentlig videreutdanning til for å få dette til. Vi vil understreke at vi ikke vet nok om dette prosjektet, men vil allikevel velge å kommentere det som vi gjør.

En annen konsekvens av å bli pålagt for mange oppgaver er at det kan gå utover pasientbehandlingen og kvali­teten på denne. Rotet i ventelistene i Vestre Viken / sykehuset Asker og Bærum kunne vært unngått dersom man hadde hatt nok ansatte helse­sekretærer. Man kan selvfølgelig si at vi ikke har belegg for å hevde dette, men vi tillater oss å stille spørsmålstegn ved det. I etterkant var det vel også slik, ifølge hovedtillitsvalgt DNLF på stedet Tom Hansen at leger måtte bruke verdifull tid på å sikre at pasient­ene ble innkalt som de skulle.

Vi som er i klinisk arbeid syntes også å se en oppgitthet og utbrenthet hos leger og sykepleiere over alle disse ekstra oppgavene . Faren er vel også tilstede for at man går litt lei og mister interessene for jobben når man stadig vekk får arbeidsoppgaver man ikke er utdannet til. Oppgaver som man bruker tid på, men ikke vil bruke tid på. I følge Espen Skorstads bok ”Rett person på rett plass” blir jobbtilfredsstillelsen og trivselen på arbeidsplassen langt større om arbeidstakeren får drive med det denne kan og er utdannet til. En positiv konsekvens av dette kan jo være at sykefraværet går ned. Sykefraværet for leger er foreløpig relativt lavt, men økende. For sykepleiere er sykefra­været relativt konstant høyt. Vi er overbevist om at dette sannsynligvis skyldes jobbstress pga økende antall oppgaver. Økende bruk av for eksempel helsesekretærer kan frigjøre mye arbeidstid for leger og sykepleiere som de istedenfor kan bruke til pasienter, og dermed minske dette jobbstresset. Da kan den eksisterende kompetansen brukes på rett sted. Faglig dyktighet kombinert med interesse skaper naturlig begeistring i arbeidet.

Dersom man skulle drive utbredt bruk av jobbglidning ville kostnadene øke betraktelig, da dette må jo medføre at helseinstitusjoner må bruke mye tid på opplæring og videreutdanning av personell. Og kostnadsdriverne er mange nok i sykehusene fra før av. Vikarbruken er enorm i nesten samtlige helseinstitusjoner, i stedet for å bruke penger på å ha egne ansatte. En million kroner fra ekstravaktbudsjett ville dekket to hjelpepleierstillinger, istedenfor å bruke ukjente vikarer.

Fagforbundet har alltid vært og er svært opptatt av rett person på rett plass. Det er rett bruk av ansattes ­eksisterende kompetanse, og vi vektlegger både tverrfagligheten og fler­fagligheten fordi vi mener det gir god kvalitet i pasientbehandlingen. Naturlige endringer i utdanningene våre og arbeidssituasjonen er ikke unaturlig fordi vi får andre behov og tiden ­endrer seg. Det behøver ikke bety man skal satse på at få yrkesutøvere gjør manges oppgaver.

Faggruppen sykepleiere i Fagforbundet
Iren M. Luther
Axel Hjertstrøm
Anne Mabel Nybakk
Knut Harald Eriksen