EU-direktiv 2005/36-Yrkeskvalifikasjonsdirektivet

Hva er yrkeskvalifikasjonsdirektivet?

Av Signe Gerd Blindheim
Fagsjef jus og arbeidsliv / sekretariatsleder i Overlegeforeningen

Direktivet handler om hvordan man som ut- dannet og ansatt i ett europeisk land skal kunne få godkjent sin utdanningsbakgrunn dersom man ønsker å jobbe i et annet europeisk land.

Direktivet omfatter en stor og uensartet gruppe av yrkeskvalifikasjoner med ulike godkjenningsprosedyrer. For et begrenset antall yrker, deriblant lege­yrket, åpner direktivet opp for såkalt automatisk godkjenning. Dette innebærer at staten der legen søker arbeid bare har adgang til å sjekke om legens kvalifika­sjoner er i samsvar med de krav som er nedfelt i direktivet. Dersom kvalifikasjon­ene samsvarer med de felles minimumskrav man er enige om i EU-systemet, skal legen i utgangspunktet anses kvalifisert for å jobbe i de øvrige EU-EØS stater.

Det har vist seg å være behov for en modernisering av direktivet. Av den grunn har det vært en omfattende høringsrunde i ulike organer og blant ulike organisasjoner.

Norsk overlegeforening – AEMH

Norsk overlegeforening er medlem av den europeiske overlegeforeningen AEMH. Undertegnede har hatt ansvar for en arbeidsgruppe i AEMH som skulle utarbeide foreningens høringsuttalelse om dette direktivet til EU-kommisjonen. I etterkant av dette, har undertegnede vært invitert til en rundebordskonferanse på Royal College of Physicians i London 11.07.2011, og til en konferanse i EU-­kommisjonen i Brüssel 7. november 2011. I begge tilfeller var det mulig å stille spørsmål og komme med innspill til ­forskjellige elementer i høringsnotatet.

Momenter i AEMHs høringsuttalelse våren 2011

AEMH er i utgangspunktet positiv til endringer som kan bidra til å forenkle regelverket for brukerne, forutsatt at endringene fullt ut ivaretar de krav som til enhver tid må stilles for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten.

Det er behov for at informasjon om regelverket i den enkelte medlemsstat er lett tilgjengelig på engelsk. Dette mener AEMHs kan skje ved en videreutvikling av IMI – et system som er utviklet for samarbeid og informajon mellom de ansvarlige myndigheter i hvert land.

AEMH mener at den enkelte medlemsstat må kunne definere ulike ­nasjonale kompetansebehov ettersom hver medlemsstat kan ha spesielle utfordringer som følge av geografi, befolkningssammen- setning mv. Til­pasning og modernisering av utdanningssystemer må også være den ­enkelte medlemsstats ansvar.

Det er imidlertid viktig å arbeide for bedre oversikter over innholdet av utdanning/spesialisering i den enkelte medlemsstat. Endringer på nasjonalt nivå må formidles ut snarest mulig etter at end- r­ingen har funnet sted. Kontaktinformasjon om kompetente myndigheter i den enkelte stat må også være lett tilgjengelig.

AEMH har uttrykt en viss skepsis til et profesjonskort for yrkeskvalifika­sjoner i EU. Det kan fremstå som uklart hvem som skal ha ansvar for at informasjonen på kortet til enhver tid er opp­datert og korrekt. Det synes også å være en risiko for at kortet kan forfalskes og misbrukes.

Når det gjelder varslingssystemer, vil AEMH presisere at informasjonsutveksling mellom medlemsstatenes autorisasjonsmyndigheter må ivareta personvernhensyn; herunder hva som skal registreres, hvordan det registreres og hvem som skal gis tilgang.

Et kritisk spørsmål er når det skal varsles. Det er forskjellige systemer fra land til land. Mange leger blir utsatt for en gransking i løpet av yrkeskarrieren uten at det for konsekvenser for den videre praktisering av yrket. Informasjon om dette bør ikke utleveres før endelig avgjørelse er truffet i saken.

AEMH har i sin høringsuttalelse videre påpekt utfordringene som ligger i at helsepersonell må ha tilstrekkelige språkkunnskaper. Det kan i henhold til direktivet ikke stilles språkkrav som sådanne ved utferdigelse av lisens/autorisasjon/spesialistgodkjennelse for leger. Det blir således opp til den enkelte arbeidsgiver å vurdere om de som skal ansettes har tilstrekkelige språkkunnskaper. Etter AEMHs mening bør direktivet sikre at medlemsstatene kan avgjøre nivået på språkkunnskaper som er nødvendige av hensyn til pasientsikkerhet, kvalitet og effektivitet i helsesektoren.

Forslag fra EU-kommisjonen

19. desember 2011 presenterte EU-kommisjonen et lovgivningsforslag vedrørende modernisering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Forslaget innebærer blant annet at grunnutdanningen i medisin skal baseres på 5.500 timer i løpet av minimum 5 år.

Varslingssystem vedrørende helsepersonells virksomhet, vil etter fors­laget innebære en forpliktelse for kompetent myndighet i hver medlemsstat til å informere tilsvarende myndighet i øvrige medlemsstater om helsepersonell som har fått forbud, også midlertidig forbud, til å utøve sin virksomhet.

Europeisk profesjonskort for yrkes­kvalifikasjoner foreslås som et elektronisk sertifikat som kan utveksles mellom kompetente myndigheter, ikke et fysisk kort.

Forslaget presiserer at å sjekke språkkunnskaper må skje etter at den medlems- stat hvor man søker arbeid har godkjent kvalifikasjonene. Det er imidlertid tatt inn i forslaget at for yrkesgrupper hvor det må fokuseres på pasientsikkerhet, kan kompetente myndigheter utføre språkeksaminasjoner hvis det er på oppfordring fra det nasjonale helsevesenet, eller fra nasjonale pasientorganisasjoner, spesielt når det gjelder selvstendige næringsdrivende.

Det blir spennende å se resultatet av alle prosessene når direktivet er vedtatt.