Jobbglidning og jobbkultur

Samhandlingsreformen ble en realitet den 1. januar 2012. Vi mener at jobbglidning i helsevesenet er en forutsetning for at denne reformen skal lykkes.

Av Trine-Lise Wefald, Forhandlingssjef
Torbjørg Aalborg, direktør, helsefeltet i Virke

Et stadig økende press på personell og økonomi, krever et fleksibelt arbeidsliv. I Norge har vi ikke kommet langt når det gjelder jobbglidning, men en viss bevegelse heldigvis er på gang. Målet er å ha rett person på rett plass til enhver tid. Helsepersonell må brukes på en litt annen måte enn det vi har vært vant til, og vi forventer at arbeidsopp­gaver fordeles på nye måter mellom fag- profesjoner. Den enkelte kommune, det enkelte sykehus og sykehjem er de som best kan utvikle en fornuftig jobbglidning lokalt. Da vil jobbglidning fungere.

Det er dessverre fortsatt slik at pasienter er kasteballer mellom ulike systemer og nivåer i helsesektoren. Vi føler oss usikre på om samhandlingsreformen er det nødvendige grep for å forbedre det problemet; kanskje snarere tvert imot. Mange mener at den gode samhandlingen som faktisk skjer, skjer på tross av systemene, og på grunn av menneskene som fyller de ulike jobbene.

Med andre ord – ledere og ansatte har et stort ansvar når det gjelder å utvikle en jobbkultur som tar høyde for å håndtere for eksempel en stadig eldre befolkning, som krever et stadig mer spesialisert helse- og omsorgstilbud, og det skal helst skje i kommunene. Norge kan ikke dekke sitt behov for helsepersonell i framtiden, og en solidarisk rekrutteringspolitikk bør stoppe oss fra å rekruttere helsepersonell fra fattige land. Derfor er det helt nødvendig med jobbglidning og en teknologisk helseinnovasjon – som så skal benyttes etisk forsvarlig og for- nuftig – for å gi pasienter best mulig behandling og omsorg.

Våre nære naboer danskene har noen gode eksempler å vise til. Portører har fått utvidede pleieoppgaver blant annet som fast vakt for en del urolige pasienter. De danske hjelpepleierne har fått et større ansvar og andre oppgaver innenfor klinisk arbeid og fått mulighet til å spesialisere seg på utvalgte sykdommer/diagnoser. Det finnes også andre eksempler på at sykepleiere kan overta enkle oppgaver fra leger. Tilsvarende eksempler har man også ved at helsesekretær tar mer av merkantile oppgaver fra både leger og sykepleiere slik at de kan bruke sin primære kompetanse på den mest effektive måte for pasienten. Vi føler oss overbevist om at portører, helsefagarbeiderne mv på en tilsvarende arbeidsplass i Norge vil sette pris på å få utvikle seg i jobben sin, og samtidig vil de tilføre arbeidsplassen (og pasientene) et mer effektivt pasientløp, en mer stabil arbeidsstokk, og en økonomisk fornuftig drift. Dette er en vinn – vinn situasjon.

Arbeidsgivere/ledere og alle profesjonene som er sysselsatt i helsevesenet vil være tjent med en økt fleksibilitet – jobb- glidning. La oss bare håpe at ikke profesjonskamper ødelegger det gode samspillet. Vi mener at det ikke er grunnlag for en profesjonsstrid – tvert imot.

Er det noe helsepersonell innen alle profesjoner drilles i under sin korte eller lange utdannelse så er det å ha pasientens ve og vel i fokus i hele pasientforløpet. Danskene har dokumentert at fokus på oppgavefordelig knyttet til ”det gode pasientforløp” har resultert i en endret kultur som i større grad handler om samarbeid og samhandling, enn å ivareta sine egne yrkesgrupper og fagtradisjoner blant helsepersonellet.

Hva ”truer” jobbglidning? Ledelsen har alltid et særlig ansvar for gode prosesser. Hvis målet er endrede lederholdninger, endrede holdninger blant ansatte, rekrutterings- og kompetanseprogrammer samt egne utviklings­planer for virksomheten, må en god prosess initieres av ledelsen – i nært samarbeid med tillitsvalgte og de ulike profesjonene. Norge er kjent for å ha et velfungerende arbeidsliv der partene i arbeidslivet stadig viser et felles ansvar i krevende situasjoner. Vi som arbeidsgiverorganisasjon inviterer nettopp her de ulike profesjonene og fagforeningene til en felles ”dugnad”. Aller mest vil pasientene tjene på en slik ”dugnad”, men ansatte vil høyst sannsynlig verdsette en spennende arbeidsplass som har pasientens behov i fokus under hele pasientforløpet. Vi er overbevist om at en fornuftig jobbglidning vil gi økt pasienttilfredshet, økt tilfredshet blant ansatte og økt effektivitet på ­helsefeltet.