Oppgaveglidning ved Lovisenberg Diakonale Sykehus

Oppgaveglidning er et nytt begrep innen norsk helsedebatt. Internasjonalt har dette vært et tema i flere år. Dette handler om å se om arbeidsoppgaver utført av en arbeidsgruppe eller profesjon kan overføres til en annen. Bak­grunnen er enten en reell eller en antatt knapphet på helseressurser, samtidig som man ser en økende befolkning og et større behov for helsetjenester. ­Denne artikkelen har til hensikt å beskrive hva Lovisenberg Diakonale Sykehus gjør i forhold til oppgaveglidning.

Så hva er da oppgaveglidning? På engelsk brukes begrepet Task-shift, som direkte oversatt er oppgaveglidning. Vi brukte frem til årsskiftet begrepet jobbglidning, men erfarte at jobbglidning lett assosieres med at hele profesjonsporteføljer skal gis bort til en annen arbeidsgruppe, noe som skapte negative assosiasjoner og forventninger. Oppgaveglidning er mer dekkende da det er enkeltoppgaver som helt eller delvis skal gli.

Hva gjør vi ved Lovisenberg Diakonale Sykehus?

Sykehusets satsning på oppgaveglidning springer ut av tre faktorer. Den første og viktigste faktoren er å identifisere flaskehalser i behandlingskjeder, hvor overføring av oppgaver vil kunne gjøre at vi klarer å utrede og behandle flere pasienter. Et konkret eksempel fra medisinsk poliklinikk er atrie­flimmerpoliklinikk som vi starter opp i løpet av våren 2012, hvor sykepleier får et større ansvar i gjennomføringen av utredningen av pasienter med atrieflimmer. Utrednings- og og behandlingsforløpene legges opp av kardiolog basert på internasjonale retningslinjer som tidligere, men sykepleier får en sentral rolle i gjennomføringen av utrednings- og behandlingsforløpet. Sykepleierne vil også svare på mange av spørsmålene og henvendelsene fra pasienter med atrieflimmer. Dette vil avlaste kardiologene, og forhåpentligvis forkorte ventetiden for pasientene samt øke behandlingskapasiteten. Vi vet at kort ventetid før oppstart av behandling er viktig for behandlings­resultatet hos disse pasientene. Det vil også lette oppfølgingen av innlagte atrieflimmerpasienter etter utskriving. Samtidig får sykepleiere og kontor­personell nye utfordringer.

Lovisenberg Diakonale Sykehus

Et annet eksempel på oppgaveglidning vi har foretatt er innen ortopedi. Her er det ønske om at fysioterapeutene skal overta mer av kontrollene. Per i dag utfører de 6 ukerskontroll etter skulderoperasjon, og 3 måned­erskontroll av hofte- og kneproteser. Resultatet er at kirurgene får frigjort tid til nyhenvisninger og operasjoner, samtidig som kvaliteten sikres gjennom et godt samarbeid mellom fysio­terapeut og kirurg. En utfordring ­gjenstår ved at kontrollene gjort av fysioterapeut ikke utløser DRG- poeng.

Et tredje eksempel er at vi drar til Stockholm i februar for å se på en ­diplomutdanning for sykepleiere innen gastrointestinal endoskopi, der svensk­ene har er kommet lenger enn oss. Basert på erfaringene fra Sverige vil vi vurdere om dette er aktuelt for oss.

Den andre faktoren til hvorfor vi jobber med oppgaveglidning er tilfredshet i forhold til eget arbeid og et bedre arbeidsmiljø. Det er klinikere som vet hvor skoen trykker, som er best til å identifisere flaskehalser. De er gode til å komme med tilbakemelding på ”plunder og heft” i arbeidet som drar fokuset bort fra kjernevirksomhet. Tett samarbeid om å finne løsninger på ut- fordringene erfarer vi at skaper engasje- ment, tettere samarbeid og økt trivsel.

Vi har gått åpent ut og bedt om ideer, og ideene har kommet. Mange av de gode forslagene kommer fra legetjen­esten, som ser at pasientbehandlingen blir mer effektiv og kvalitativt like god eller bedre. Det er ikke bare legeopp­gaver som kan være gjenstand for oppgaveglidning. Alle arenaer innen sykehusdriften kan være aktuelle, alt fra bruk av frivillige som guider og ressurs- personer, postverter på sengepostene, eller at kontorpersonell utfører opp­gaver som tradisjonelt blir utført av helsepersonell.

Den tredje faktoren er fremskriv­inger av behovet for helsepersonell i de kommende 20 til 30 årene, som sier at det innen pleie og omsorgsyrkene vil være en stor diskrepans mellom behov og utdannet personell. Det som er en fremtidsvisjon for oss, er en hard realitet i mange land. Befolkningsvekst, sammen med finanskrise og kostnads- kutt gjør at oppgaveglidning blir ytterst aktuelt. Dette er ikke hovedmotiva­sjonen for satsningen, men oppgave- glidning er et verktøy for støtte samsvar mellom tilbud og etterspørsel.

Kompetanseheving

Det er avgjørende for oss at oppgave- glidningen knyttes sammen med overføring av kompetanse, for å kvalitetssikre oppgaven. I tillegg satser vi også på kompetanseheving for de gruppene av ansatte som har kortest formell utdanning, for gjennom det å gi grunnlag for oppgaveglidning. I løpet av våren starter et program for portørtjenesten, som har til hensikt å gi dem trygghet i forhold til pasienthåndtering. Vi utar­beider et kompetanseopplegg for kontoransatte som skal styrke ferdighetene knyttet til en økende digitalisering og elektroniske prosesser.

Oppgaveglidning for Lovisenberg Diakonale Sykehus mer fokusert på å håndtere de utfordr­ingene har i dag og mindre rettet mot et frem­tidig scenario for helsetjenesten. De gode ideene kommer fra de ansatte. Min jobb er å tilrettelegge og stimulere til endring. Det er viktig at ingen skal sitte igjen med svarteper, og oppleve at de har det reelle ansvaret, men ingen kontroll over oppgavene. Det er også viktig å passe på at oppgaveglidningen ikke går feil vei, for eksempel at leger blir ­pålagt oppgaver som heller bør ivaretas av andre.