GENERELT OM FERIE

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere.

I det videre gjennomgås ferielovens bestemmelser om feriefritidens lengde, rett til tilleggsfritid ved uregelmessig arbeidstid, arbeidsgivers styringsrett med hensyn til feriefastsettingen, unntak fra arbeidsgivers styringsrett, forskuddsferie og overføring av ferie­dager. I tillegg behandles noen tema som er særegne for leger: Hjelpeplaner, ferie og forholdet til nulltimersdager/nulltimersuker og «timetelling». Avslutningsvis gjennomgås noen konkrete spørsmål som er blitt rettet til Of.

Feriefritidens lengde

Den alminnelige feriefritid
Det følger av ferieloven § 5 (1) at arbeidstaker har rett til 25 virkedager ferie hvert år. Som «virkedager» ­regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Ferieloven forutsetter altså at søndager er fridager. Dette gjelder selv om arbeidstaker utfører arbeid på søndager. Arbeidstakere som skulle ha arbeidet på en søndag i ferieperioden, skal selvfølgelig ha fri også på den dagen, uten at dette går til fratrekk i kvoten av feriedager. Dersom en søndag med arbeidsplikt faller på siste dag før ferie eller første dag etter ferie, gjelder visse særregler. Se mer om dette nedenfor. Dersom en fridag i henhold til legens tjenesteplan (null­timersdag) faller på en virkedag i ferieperioden, vil fridagen bli å anse som feriedag som går av feriekvoten. Dette følger av § 5 (1) siste setning.

Virkedagsbegrepet reiser spørsmål om hvordan virkedagen skal avgrenses: Skal virkedager avgrenses etter døgnskillet eller etter arbeidsdag der denne passerer døgnskillet? Når arbeidsdagen passerer døgnskillet skal det i ferie­lovens forstand regnes som to virke­dager. Dersom en lege planlegger å starte ferien mandag, men har vakt frem til kl. 08.00 den aktuelle man­dagen, regnes ferien først fra tirsdag. Alternativt må arbeidsgiver legge til rette for at vakten avsluttes senest ved midnatt natt til mandag.

De 25 virkedagene etter ferieloven tilsvarer feriefritid på 4 uker og 1 dag.

Avtalefestet ferie

I tillegg til de 25 dagene som følger av ferieloven § 5 (1), har legene en tariffavtalt rett til en femte ferieuke (avtalefestet ferie). Den avtalefestede ferien defineres som 5 virkedager. Ferie etter ferieloven og den avtalefestede ferien utgjør tilsammen 30 virkedager – altså 5 uker.

Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år

Av ferieloven § 5 (2) følger det at arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virke- dager (også kalt den 6. ferieuken). Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen, jfr. § 6 (1). Dersom ekstraferien deles, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så ­mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke. At ekstra- ferien er på 6 virkedager innebærer altså ikke at arbeidstakeren har rett til å få fri på til sammen 6 arbeidsdager. Ellers ville arbeidstakeren fått mer enn en ukes ekstraferie ved å fordele de 6 dagene til arbeidsdager. En deltidsansatt som for eksempel arbeider 2 dager i uken har derfor ikke adgang til å sikre seg 3 uker sammenheng­ene ekstraferie ved å legge ekstraferie­dagene til de dagene vedkommende ­skulle arbeidet. I et slikt tilfelle vil ekstraferien kun gi 2 ekstra arbeidsfrie dager.

Skifte av arbeidsgiver i ferieåret

Dersom arbeidstaker skifter arbeids­giver i løpet av ferieåret, har vedkommende som utgangspunkt rett til full feriefritid i tråd med de alminnelige bestemmelser. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende blir ansatt senest 30. september i ferieåret. Dette følger av § 5 (3). Arbeidstaker som tiltrer på eller etter 30. september, har rett til feriefritid på 6 virkedager. Arbeidstaker som skifter arbeids­giver må godtgjøre at ferie ikke alle­rede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

Tilleggsfritid ved søndags- og skift­arbeid, uregelmessig arbeidstid mv

Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager. Dette følger av ferieloven § 5 (4) første ledd. Regelen omfatter kun arbeidstakere som etter tjenesteplanen skal arbeide på begge søndager før og etter ferien. Bestemmelsens formål er å sikre de arbeidstakere som arbeider på begge søndagene.

Av samme bestemmelse annet ledd følger det at dersom arbeidstaker skal avvikle ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager, kan han også kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien, skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsens første ledd.

Merk at rett til tilleggsfritid etter § 5 (4) må kreves. I motsetning til ­vanlig feriefritid har ikke arbeidsgiver aktivitetsplikt på dette punkt. Det er opp til arbeidsgiver å avgjøre om tilleggsfritiden skal gjennomføres før eller etter ferien.

Feriefastsetting – hvem bestemmer når ferien skal avvikles?

Drøfting og fastsetting av ferie
Hvem som bestemmer tiden for ferie er regulert i ferieloven § 6 (1). Av bestemmelsen følger det at arbeidsgiver i god tid før ferien skal drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferie­lister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av ferieloven §§ 7-9.

Arbeidsgiver har således etter loven en plikt til å drøfte feriefastsetting med arbeidstakerne/tillitsvalgte. Av lovens forarbeider følger det at bestemmelsen er å anse som en ordensforskrift. Dersom arbeidsgiver ikke overholder ­drøftingsplikten, medfører det derfor som hovedregel ikke at arbeidstaker selv kan bestemme når han skal ta ferie eller at han kan nekte å akseptere den ferietid arbeidsgiver har fastsatt. Unnlatelse av å drøfte kan imidlertid medføre at arbeidsgiver blir erstatnings­ansvarlig etter § 6 (3).

Det er vanskelig å angi nøyaktig hva som ligger i kravet til at arbeidsgiver skal drøfte «i god tid før ferien». Det må i alle fall være mer enn 2 måneder før ferien tar til, jfr. nedenfor om underretning om feriefastsettingen. Drøftingene må innledes så tidlig at det vil være tilstrekkelig tid til å gjennomføre reelle og forsvarlige drøftinger i tråd med lovens intensjon. Videre må arbeids­giver ha tilstrekkelig tid til å fatte en beslutning om feriefastsetting basert på de innspill som er kommet under drøfting, før underretningsfristen i medhold av § 6 (2) begynner å løpe.

Bestemmelsen i § 6 (1) om at arbeidsgiver fastsetter ferien er et utslag av arbeidsgivers styringsrett.

Et unntak fra hovedregelen om at arbeidsgiver bestemmer når ferien skal tas gjelder for ekstraferien for arbeidstaker over 60 år. Arbeidstaker bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt, jfr. § 6 (1) annet ledd. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen (med de begrensninger som er nevnt under avsnittet om «Ekstra­ferie for arbeidstakere over 60 år»).

Underretning om feriefastsettingen

Av ferieloven § 6 (2) følger det at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette. Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferien. To-månedersfristen angir når arbeidsgiver senest må gi underretning. Underretning skal imidlertid gis «tidligst mulig». På samme måte som § 6 (1) om drøfting, er reglene om underretning å anse som ordensforskrift. Merk at arbeidstaker «kan kreve» underretning. Arbeidsgiver har ikke en plikt til uoppfordret å gi slik underretning.

Tiden for ferie

Selv om hovedregelen er at arbeids­giver bestemmer når ferien skal gjennomføres, har arbeidstaker visse rettigheter som setter skranker for hva arbeidsgiver kan bestemme. Paragraf 7 om tiden for ferie begrenser således arbeidsgivers styringsrett.

Hovedferien

I medhold av ferieloven § 7 (1) kan arbeidstaker kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hoved­ferieperioden 1. juni – 30. september. Arbeidstaker har således krav på at 3 sammenhengende ferieuker legges til denne perioden. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer hos ny arbeidsgiver etter 15. august i ferieåret. Den nærmere plassering innenfor hovedferieperioden besluttes av arbeidsgiver i medhold av styringsretten.

Restferien

Arbeidstaker kan kreve at restferien på 7 virkedager gis samlet innenfor ferie­året. Dette følger av § 7 (2). Arbeids­taker kan altså kreve at de 7 dager som gjenstår av feriekvoten i medhold av ferieloven § 5 (1), skal tas ut samlet. Dette gir rett til en hel uke ferie samt en ytterligere virkedag. Arbeidsgiver kan ikke kreve at den siste dagen skal tas ut atskilt.

Når det gjelder den nærmere ­plas- sering av restferien, avgjøres dette av arbeidsgiver i medhold av styrings­retten. Restferien kan derfor plasseres både i og utenfor hovedferieperioden. «Restferie» er et noe upedagogisk og lite intuitivt begrep. Av lovens for­arbeider følger det at årsaken til at begrepet ble valgt, kun skyldtes mangel på et bedre uttrykk.

Den avtalefestede ferien

Også den avtalefestede ferien (den femte ferieuken) kan kreves sammenhengende. For øvrig gjelder arbeids­givers styringsrett med hensyn til ­plassering av den avtalefestede ferien.

Ekstraferien

Som tidligere nevnt bestemmer arbeidstaker over 60 år selv tiden for avvikling av ekstraferien, jfr. § 6 (1). Arbeidsgiver har ikke styringsrett på dette punkt.

Avvikling av enkeltstående feriedager

Ferieloven gir ikke arbeidstaker rett til å kreve å avvikle enkeltstående ferie­dager. Arbeidsgiver har heller ikke anledning til å pålegge uttak av enkeltstående feriedager. Det er likevel anledning for arbeidsgiver og arbeidstaker å inngå avtale om uttak av enkeltdager ferie.

Dersom det inngås avtale om uttak av enkeltstående feriedag, innebærer dette at legen har rett til fri også fra eventuell vakttjeneste som faller på denne dagen/døgnet. Det vises imidlertid til det som ble nevnt ovenfor om at en virkedag varer frem til døgnskillet, dvs. ved midnatt. Dersom partene har avtalt at legen skal ta ferie på en onsdag, har vedkommende rett til fri fra alt arbeid, inkludert vakt, denne onsdagen. Dersom legen i henhold til sin tjenesteplan hadde vakt fra onsdag kveld frem til torsdag morgen, er imidlertid legen i utgangspunktet forpliktet til å dekke vakten fra midnatt natt til torsdag. Dette vil i de fleste tilfeller være en lite praktisk løsning, og vi er ikke kjent med at pålegg om å tre inn i vakt kl. 00.00 praktiseres.

Forskuddsferie og overføring av feriedager

Arbeidsgiver og arbeidstaker har en viss adgang til å inngå avtale om plassering av ferie utenfor ferieåret, ved at deler av ferien tas som forskuddsferie, eller ved at deler av ferien overføres til påfølgende ferieår.

Av ferieloven § 7 (3) første ledd følger det at det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales. Det er imidlertid tariffavtalt at den avtalefestede ferieuken skriftlig kan avtales overført helt eller delvis til neste år.

Det understrekes at forskuddsferie og overføring av ferie krever avtale mellom partene, dette kan ikke ensidig kreves av verken arbeidsgiver eller arbeidstaker. Unntak gjelder dersom ferie ikke er avviklet på grunn av sykdom. Medfører sykdom at arbeidstaker ikke har avviklet ferie innen ferieårets utløp, kan arbeidstakeren kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til neste år. Et slikt krav må framsettes før årets utløp, se ferieloven § 9 (1) ­tredje ledd. Ferie som ikke er avviklet og ikke er overført til neste ferieår, bortfaller. Ferie og sykdom behandles ikke nærmere i denne artikkelen.

Av ferieloven § 7 (3) annet ledd følger det at ferie som i strid med lovens bestemmelser ikke er avviklet ved ferie­årets utløp skal overføres til det på­følgende ferieår. Hvis manglende ferie- avvikling skyldes arbeidsgiver kan ­arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14. Erstatningen skal i så fall omfatte det økonomiske tap og en rimelig erstatning for velferdstap.

HJELPEPLANER

Innføring av såkalt hjelpeplan betyr at tjenesteplanen endres for et begrenset tidsrom, typisk i forbindelse med ferieavvikling. Det forutsettes at man går tilbake til den opprinnelige tjenesteplanen ved hjelpeplanens utløp. Det kanskje mest karakteristiske trekket ved en hjelpeplan er at arbeidsgiver ofte ønsker å basere planen på antall leger som til enhver tid er tilstede, og ikke på antall leger som omfattes av vaktordningen.

Bruk av hjelpeplan vil kunne bidra til økt forutsigbarhet for den enkeltes arbeidssituasjon, men kan også innebære flere vakter enn etter normal tjenesteplan. Dersom virksomheten ikke benytter vikarer for å dekke behov for ekstra bemanning grunnet ferieavvikling, bør behovet for ekstra innsats fra legene etter Legeforeningens oppfatning dekkes ved frivillighet.

Hjelpeplan krever hjemmel

Det er ikke åpnet for innføring av såkalte hjelpeplaner i de sentrale delene av gjeldende overenskomster. I både Virke- og Spekter-området er det ­imidlertid i enkelte lokale særavtaler/B-deler åpnet for at man i forbindelse med ferieavvikling kan innføre hjelpeplaner.

Legeforeningen mener at dersom den lokale særavtalen/B-delen ikke uttrykkelig hjemler innføring av hjelpeplaner, har arbeidsgiver ikke anledning til å innføre hjelpeplaner i for­bindelse med ferieavvikling med mindre partene lokalt avtaler det i det enkelte tilfellet. Spekter vurderer dette annerledes.

De lokale særavtalene/B-delene som hjemler innføring av hjelpeplaner, regulerer ofte varslingsfrister for ­innføring av slike planer.

Forholdet til øvrig lov- og avtaleverk

Det er viktig å være oppmerksom på at arbeidsgiver også i forbindelse med inn­føring av hjelpeplan plikter å overholde lov- og avtaleverket. Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og verne­bestemmelsene etter gjeldende overenskomst må respekteres i hjelpeplanen. Det samme gjelder de tariffav­talte bestemmelsene om fordypningstid og at minst 20 timer i gjennomsnitt pr. uke skal legges i tiden 07-17 i ukens fem første dager.

Hjelpeplan og UTA

Bruk av hjelpeplan innebærer at arbeidsgiver kan planlegge driften om sommeren uten å basere seg på bruk av overtid. Dette medfører at arbeidsgiver får redusert utgiftene til uforutsette vakter. I mange tilfeller vil det imidlertid kunne bli behov for å kjøpe flere UTA-timer (frivillig utvidelse av arbeidstiden). UTA er frivillig både for den enkelte lege og for arbeids­giver. Arbeidsgiver kan ikke pålegge UTA ved innføring av hjelpeplan. Utvidelse av UTA og økt vakttillegg som følge av flere vakter medfører at den avtalte lønn etter tjenesteplan økes, noe som i motsetning til betaling for utforutsette vakter inngår i grunnlaget for lønn under sykdom, foreldrepermisjon og i pensjonsgrunnlaget.

Ferie og nulltimers- dager/nulltimersuker

Verken ferieloven eller overenskomstene gir legene beskyttelse mot at ferie og høytidsdager kolliderer med null­timersdager/nulltimersuker etter ­tjenesteplanen. Som beskrevet ovenfor går arbeidsgivers styringsrett langt hva gjelder fastsetting av ferie.

Det kan imidlertid ikke aksepteres at arbeidsgiver aktivt, bevisst og systematisk plasserer ferie i legenes nulltimersuker eller uker med lav arbeidsintensitet. På den annen side kan heller ikke legene forvente å få all ferie plassert i de mest arbeidsinten­sive periodene. Ferien skal sånn noenlunde reflektere den gjennomsnittlige arbeidsbelast­ningen.

Ferie og «timetelling»

Ferieloven definerer antall dager ­arbeidstaker har rett til feriefritid, ikke antall timer. Det vil derfor være i strid med loven å føre timeregnskap over hvor mange timer legen har i sin tjen­esteplan de ukene ferie avvikles, for deretter å «motregne», enten ved å trekke legen i lønn eller ved å trekke for flere feriedager enn det som reelt sett er avviklet.

Legers arbeidstid gjennomsnitts­beregnes. Legene har gjennom Overenskomstene akseptert variasjon i ukentlig arbeidstid, og gjennomsnittsberegning har vært lagt til grunn for arbeidstid og tjenesteplaner. Variasjon i ukentlig arbeidstid vil innebære at noen uker er svært arbeidsintensive, mens andre uker er lavintensive eller nulltimersuker uten avtalt arbeid. ­Tjenesteplanens nulltimersuker og uker med lav arbeidsbelastning er en kompensasjon for lange arbeidsuker, som ledd i gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Timetelling ved ferieplanlegging/ferieavvikling vil i tillegg til å stride mot ferieloven, stride mot prinsippet om gjennomsnittsberegning av ­arbeidstid etter overenskomstene.