Hjelpeturnus, er det farlig?

Noen B-delsavtaler åpner for bruk av hjelpeturnus, bla ved Ahus. Ved egen avdeling, Kar- og thorax­kirurgisk avdeling ved Ahus, har vi brukt hjelpeturnus i hovedferien (sommerperioden) fra 2003. Også hos oss var det stor skepsis da det ble innført, men dette har etter hvert blitt opp­fattet som en meget god måte å avvikle sommerferien på.

Det startet ikke så bra: Klinikkledelsen ville ikke betale for vakansvakter da sommeren 2003 skulle planlegges. Vi sa da at vi ikke ville avtale noe ­ekstra UTA-tid eller overtid den ­sommeren. Klinikkledelsen satte opp ferie delvis etter våre ønsker, fordelte deretter vakter og brukte opp vår ­arbeidstid på dette. De glemte å sjekke om det var igjen nok arbeidstid til at det var noen tilstede på dagtid hver dag. Vi avventet, fristen for å endre ferie og arbeidsplan løp ut. Løsningen for å dekke manglende dagtid ble at klinikkledelsen måtte leie oss inn på dagtid for en mye høyere timepris (1000 kr) enn det som da var vakans­betaling. I alle årene etterpå har vi selv satt opp hjelpeturnusen og det er ­av- delingstillitsvalgt som har gjort dette. Det er bred enighet i avdelingen, både hos avdelingssjef og oss, om at dette er en god måte å avvikle ferieperioden på.

Det er noen begrensninger for en vellykket hjelpeturnus: Siden det skal avvikles ferie er det begrenset tilgang på legeressurser. Elektiv virksomhet må reduseres i takt med dette. Dess flere som går i et vaktsystem, eventuelt med tillegg av kompetente kolleger som bare jobber dagtid, dess lettere er det å lage en god hjelpeturnus. Vi startet med dette i et 5-delt hjemme­vaktsystem.

Alle kan ikke ta ferie samtidig. Hos oss har det vært mest populært med ferie fra siste halvdel av juli. Dette må styres, men det er ganske forskjellige behov og ønsker. Med litt parlamenter­- ing har dette stort sett gått greit. Ved problemer har vi tatt hensyn til hvordan ferien var lagt året før.

Det enkleste er å ta ut for eksempel to perioder i en vaktturnus. Har man 6-delt vakt tar man ut 12 uker (uav­hengig av sykehusets ferieperiode). Da stoppes vanlig turnus ved start, og man begynner igjen i ordinær turnus etter periodeslutt. Da vil man beholde vanlig rytme på vakter/helger/O-uker resten av året utenom hjelpeturnusperioden.

Arbeidstiden i hjelpeturnusperioden regner vi eksempelvis ut slik: 12 uker periode minus 4 uker ferieuttak = 8 uker arbeid x ukentlig arbeidstid inkl. UTA = arbeidstid for hele perioden.

Forskjellig ferieuke-uttak og forskjellig UTA-tid vil gi forskjeller i hvor mye som skal arbeides av den enkelte lege.

Så fordeles alle vakter mest mulig likt. Total arbeidstid for perioden fratrekkes vakttimer, da kommer man ut med netto arbeidstid som skal fordeles på dagtid. Mer arbeidstid er det ikke å planlegge, med mindre arbeidsgiver ønsker å leie inn mer dagarbeidstid. Vår arbeidsgiver har ikke ønsket å inngå avtale («sommeravtale») om timepris for slik innleie. Den enkelte lege forhandler om dette på fritt grunnlag. Vårt råd har vært å kreve det samme som er vanlig på Ahus for avtalt ekstra poliklinikk, 1000-1200 kr pr. time for ferdig spesialist i faget.

Vi får således en annen arbeidsrytme med noe hyppigere vakter, de faste 0-ukene forsvinner i perioden, men det gis i stedet tilsvarende mange fridager.

Vår hjelpeturnus gir oss derfor ikke gjennomsnittlig lengre arbeidsuke i ferieperioden enn ellers. Det eneste økonomiske oppgjøret er utregning av ekstra vakttillegg, da mer av arbeids­tiden blir brukt til vakter i ferieperi­oden enn ellers. Det blir ­derfor ikke noen større godtgjøring i ferieperi­oden, men det har heller ikke vært noen ekstra innsats. Vi slipper å være totalt utslitt av ekstraarbeid før ferien, og slipper å grue oss i ferien til en ny periode etter ferien med mye overtid.

Solskinnshistorie? Ikke nødvendigvis: Ferien må spres noe, men dette må også gjøres med annen organisering av ferieperioden. Totale tilgjengelige legeressurser på dagtid reduseres. Vi har redusert elektiv drift om ­sommeren på sentraloperasjon. Vi reduserer poliklinikk og dagkirurgi til et minimum. Når det er nødvendig med poliklinikk settes pasientene opp fra ettermiddagen og fremover mot morgenen. Ved ikke fulle lister kan man da rekke å gå visitt eller operere før poliklinikken starter. Poliklinikker legges til de dager hvor vi ikke har elektiv operasjonskapasitet og til dager med god legedekning på dagtid.

Det går an å få til, men det krever god planlegging. Arbeidsgiver må innse at man ikke får full drift, normal tilgang på legeressurser, avviklet ferie og samtidig ingen ekstra utgifter.

Ved bruk av hjelpeturnus kan man avhjelpe manglende legetid med innleie av vikarer eller leie inn sine egne leger (da beholder man egen kompetanse og lokal kunnskap) på dagtid. Dette må bli arbeids­givers valg. I følge våre erfaringer er ikke hjelpeturnus farlig! •