Tillitsvalgtrollen

Hva gjør egentlig en foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen? De fleste er kjent med at det er lønnsoppgjør hvert år, og at de fleste lønnsoppgjørene også har en lokal forhandlingsdel i sykehusene. Mange er også kjent med at de foretaks­tillitsvalgte forhandler på vegne av medlemmene lokalt hvert år. Men hva gjør en foretakstillitsvalgt ellers i året?

Innlegg fra foretakstillitsvalgt Kjetil A. H. Karlsen, St. Olavs Hospital Trondheim

Er rollen som tillitsvalgt en slags julenisse (han jobber jo mest i november og desember, og da er det travelt!) som driver en form for sesong­arbeid som topper seg i mai og juni hvert år?

Dette er bare en liten del av det tillitsvalgtapparatet arbeider med. Slik jeg ser det er kjerneoppgavene:

  • lønnsforhandlinger
  • representere Overlegeforeningen i drøftinger med arbeidsgiver
  • bistå medlemmer og lokale tillits­valgte i forhandlingssituasjoner og konflikter
  • være i løpende samarbeid med Akademikerne lokalt, samt samar­beide med de andre fagforeningene
  • representere gruppen innad i Over­legeforeningen, sitte i landsstyret, sitte i styret i lokalforeningen
  • mange steder sitter foretakstillitsvalgt i helseforetakets styre

Medvirkning og samarbeid

Hovedavtalen stiller strenge krav til arbeidstakernes medbestemmelse. Det jeg som foretakstillitsvalgt bruker mest tid på, er å utøve medbestemmelse på vegne av medlemmene. Alle endringer i driften som påvirker medlemmenes arbeidssituasjon skal i prinsippet drøftes med de tillitsvalgte. En viktig del av det daglige arbeidet som tillitsvalgt er å delta på informasjons- og drøftingsmøter med ledelsen på ulike nivåer i sykehuset. Dette blir gjerne en arbeidsdeling mellom klinikk- og avdelings­tillitsvalgte. Det er også viktig å påse at ledelsen drøfter saker som skal drøftes med de ansatte. Her glipper det svært ofte.

Sammenlignet med andre fagorganisasjoner er legenes tillitsvalgtdeltak­else preget av lite kontinuitet og mange tilfeldigheter. Posisjonen som foretaks­tillitsvalgt er lite ettertraktet for legene. Mange betrakter det som et karrieremessig blindspor. For andre yrkes­grupper er derimot tillitsvalgtvirksomhet en karrierevei, og mange sitter lenge, enkelte sitter resten av livet.

Det er også viktig for meg å ha nær kontakt med de andre fagorganisasjon­ene på sykehuset. De største er Sykepleierforbundet, Fagforbundet, NITO og Delta. Vi samarbeider også nært med de andre forbundene i Akademik­erne. De største er Psykologforeningen (som vokser fort!) og Tekna (sivil­ingeniører og realister). Vi har et ­meget godt og tett samarbeid med Ylf på sykehuset, sammen er vi Legeforen­ingen. Det er helt nødvendig for å bli hørt og for å få gjennomslag som leger. Det er selvsag viktig at den foretaks­tillitsvalgte holder seg godt orientert om sykehusets virksomhet. Med 955 leger totalt på sykehuset og 527 medlemmer i Of spredt på de fleste spesialiteter er det mye å ha oversikt over.

Arbeidstid

Ellers har arbeidstid og systematiske brudd på både arbeidsmiljølov og ­vernebestemmelser vært krevende å håndtere. Det er flere hensyn å ta. Det viktigste er å ta vare på medlemmenes rett til et forsvarlig arbeids­miljø. Pasientsikkerhet er også meget viktig aspekt og nok det som får størst fokus i media og offentlighet.

Arbeidstid har gjennom en årrekke vært et satsningsområde for de tillitsvalgte ved St. Olavs hospital. Det har vært jobbet systematisk over flere år. Jeg vil spesielt trekke fram Randulf Søbergs innsats gjennom nærmere ti år som foretakstillitsvalgt for Of på sykehuset.

Dette arbeidet begynner å gi resul­tater. Det er en helt annen holdning både i sykehusledelsen og i Helse Midt-Norge når det gjelder å overholde arbeidsmiljøloven. Det er en utbredt holdning i helsevesenet at dette er en lov som det er greit å bryte, og at det «ikke er så farlig» med lovbrudd her som innen andre områder som for eksempel pasientrettigheter eller å holde budsjettet (som ikke er noen lov, men som virker å ha forrang foran alle lover). Dette er i endring. Riktignok langsomt, men retningen er riktig.

Registering av arbeidstid

Det er en kultur blant legene for å jobbe mye. Det er også en kultur for å jobbe mye gratis overtid. På vårt sykehus har vi vært i en situasjon der arbeidsgiver har kuttet ned på tjeneste­- planer samtidig som gjennom tids­registreringer har visst at det jobbes svært mye gratis overtid. Blant LiS rapporteres det mange steder om en fryktkultur der legene ikke tør skrive overtid fordi de er redde for ikke å få fortsette i vikariatene sine. Vårt sykehus har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å påse at all arbeidstiden registreres. Men det er en svær kulturell utfordr­ing på de steder det hersker en fryktkultur. Vi har diskutert stemplingsur. Hvis man ikke klarer å lage realistiske arbeidsplaner, hvis bemanningen ­skvises og tilliten mellom tillitsvalgte og ledelse er svak så ser jeg ingen ­annen vei å gå enn til stemplingsuret.

Arbeidstilsynet har presisert at sykehuset har en plikt til å registrere all arbeidstid, legene har også en plikt til å registrere alle timene de jobber. Bare når det gjøres kan man få et riktig bilde av hvor mange leger man trenger for å drive sykehuset. Jeg har i min tid som tillitsvalgt blitt mer og mer styrket i troen på at faste stillinger for LiS er helt sentralt for at man skal få en trygg og åpen arbeidskultur.

Bistand til tillitsvalgte og enkeltmedlemmer

Som foretakstillitsvalgt er man et ­viktig bindeledd mellom Legeforen­ingens sekretariat og de tillitsvalgte på klinikk- og avdelingsnivå. Man er involvert i tilsettingsprosesser, i de tillitsvalgtes arbeid med vaktplaner, omorganiseringer og så videre. En god del av arbeidet er også å bistå ­enkeltmedlemmer som trenger en tillitsvalgt på grunn av noe som har skjedd i arbeidsforholdet. Det kan være saker som feilutbetalt lønn, ­sykdom, konflikter på arbeidsplassen, trøbbel med sjefen. Noen saker som angår enkelt medlemmer er tunge og krever mye tid og også juridisk bistand fra sekretariatet.

Den foretakstillitsvalgtes øvrige verv

For en foretakstillitvalgt er det en del verv som følger med på kjøpet. Man skal være et bindeledd mellom medlemmene og Overlegeforeningen og Legeforeningen sentralt. I tillegg forventes man å delta i det regionale ­akademikersamarbeidet. De foretakstillitsvalgte på alle sykehusene i Midt- Norge møtes 2-3 ganger per år i forbind­else i et forum som kalles ­konsernutvalg. I den sammenheng arrangerer vi også samarbeidsmøter med de andre fagforeningene i Aka­demikerne. Ellers sitter jeg i Overlegeforeningens landsråd og i Legeforen­ingens landsstyre. Jeg sitter også i styret i Sør-Trøndelag legeforening. Det er et viktig forum for kontakt med andre legegrupper. Det er nok arbeidsoppgaver til å fylle mange stillinger, så her som ellers i livet som lege er man nødt til å prioritere.

Et helsevesen på strekk

Helsevesenet er på strekk. Det ser jeg tydelig fra mitt ståsted som tillitsvalgt: Rollen som foretakstillitsvalgt gir meg orkesterplass til de ulike avdelingene på min egen arbeidsplass. Jeg ser en klar tendens til at jo nærmere man er pasienten, jo knappere er ressursene. Mens vårt regionale foretak sparer beløp i halvmilliardklassen hvert år for å kompensere for et utdatert finansieringssytem, spinkes og spares det i frontlinjen. En spinking og sparing som fører til mangelfull faglig opp­datering, lav klinisk forskningsaktivitet og omfattende brudd på arbeidstids­bestemmelser. Ingen privat husholdning ville levd på vann og knekkebrød i årevis for å spare femti prosent egenkapital til bolig, men det er den økonomiske øvelsen RHF’ene driver med.

Helsevesenet er sterkt påvirket av New Public Management – den markedsorienterte moderniseringen av offentlig sektor. I dette systemet vokser et stort byråkrati som skal lage styringsmål og så få detaljerte styringsdata tilbake. Resultatet er at det brukes alt for mye tid på velment, men unødig rapportering. Hele grunntanken; å utøve makt gjennom kontroll og ­rapportering framfor tillit, gir en rask og uhemmet byråkratisk vekst. Jeg ser at våre medlemmer trekkes bort fra pasientene. Det er bedre å rapportere lite om god kvalitet enn å rapportere mye om dårlig kvalitet!

Det er tegn i tiden på at det de mest stupide utslagene av økonomitenkning og New Public Management er på retur. Det er en gryende tendens til at faget etterspørres mer igjen. Der må vi jobbe hardt videre, sette en ny dagsorden der faglighet settes foran øko­nomi. Det lønner seg i lengden, så får vi alle være tålmodige og vente på en tid som jeg tror vil komme. En tid da blårussen jages bort fra sykesengene, og de gode møtene mellom lege og pasient står i sentrum. •