Unyansert reservasjonsdebatt på ville veier

Det er ikke bare abort det dreier seg om

Legeforeningens landsstyre vedtok i juni 2013 følgende vedtak etter en meget lang debatt:

Av Arne Lauvdal Refsum

Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling.

Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas. Pasientene skal alltid ­møtes med forståelse og respekt. For­utsigbarhet for pasientene må ­sikres gjennom god informasjon.

Abort: Med regjeringsbytte i høst ble Legeforeningens vedtak plutselig utgangspunkt for offisiell politikk, og rabalderet startet. Det at vedtaket hadde en helt klar premiss om at befolkningens lovbestemte rettigheter skulle ivaretas har blitt borte. Det er ingen forsøk på å undersøke hvor mange leger det er som evt. ønsker en slik reservasjonsmulighet, og det er svært lite fokus på at kvinner kan oppsøke gynekologiske avdelinger direkte uten å gå veien om fastlegen. En del av reservasjonslegene fremstår jo så bombastiske og unyanserte i media at man skulle tro de egentlig ikke ønsket denne muligheten. «Hva skal man vel med fiender når man har slike venner»? Men vedtaket i landsstyret dreier seg om så utrolig mye mer enn abort. La meg nevne noen som har vært på ­agendaen, eller som kommer snart:

Rituell omskjæring av guttebarn: Både muslimer og jøder har dette som tradisjon. Imidlertid har aktivitets- og prioriteringspresset ført til at dette ikke lenger utføres i spesialisthelsetjenesten, men utføres nå i det private helsevesen eller ordnes av menighetene direkte. Det har vært noen alvorlige komplikasjoner, og dødsfall. Det ligger nå en sak på helseministerens bord om at dette skal bli en oppgave for spesialisthelsetjenesten. Blir det da en plikt for de ansatte? Skal man ha lov til å reservere seg?

Fosterreduksjon: De siste ukene har det dukket opp fenomenet at man kan gå inn og fjerne ett eller flere fostre ved flerlingesvangerskap. Dette utføres bl.a. ved Rikshospitalet, og det er sykehuset selv som har bedt om å få vurdert om dette er lovlig. Noen som er for selvbestemt abort mener at det er ok å fjerne ett foster dersom du bare har ett, men det er ikke riktig å fjerne ett dersom du har flere?

Surrogati: Legeforeningens bio­medisinrapport fra 2011 omtalte problematikken slik: I USA er denne aktiviteten strengt regulert, og en rekke medisinske og juridiske bestemmelser lagt inn. Til slutt blir det utstedt en attest til mottager om at hun er mor til dette barnet. Kostnaden for dette ligger på ca. 1 million kr. Tilsvarende tilbud er langt billigere i India (250 000 kr) av mange grunner, også fordi kontrollerende sikkerhets-mekanismer ikke er lagt inn i samme grad. Men skal norske leger bidra til at kvinner blir brukt som fødselsmaskiner, og spesielt kvinner fra fattige kår?

Eutanasi: Synes foreløpig ikke aktuelt i Norge, og dagens politikere lover at det da vil komme en lov­bestemt reservasjonsrett.

Etikk: I konklusjonen fra etikk- kapittelet i rapporten står det følgende: Utviklingen skjer raskt, og nye medisinske muligheter kan berøre menneskers, inklusive helsepersonells, personlige moralske eller religiøse grunnleggende verdier. Leger vil kunne oppleve konflikter ved at de ønsker å bistå pasienter slik at de får en behandling som ikke er tillatt etter norsk lov, for eksempel i utlandet. På den annen side kan leger av dype overbevisningsgrunner ønsker å reservere seg mot å bistå i behandling som er lovlig i Norge, men som er ufor­enelig med deres grunnleggende verdier. Et hovedprinsipp må være at en lege aldri må forsøke å hindre at en pasient får et helsetilbud som pasienten har en lovbestemt rett til. Hvorvidt, og eventuelle forutsetninger for, at leger skal kunne reservere seg mot å bistå i visse former for ­behandling, vil bli spørsmål som ­Legeforeningen ­kommer til å bli ut­fordret på.

Man må si at rapporten beskrev utfordringsbildet godt.

Omkamp: Flere organisasjonsledd i Legeforeningen har nå bedt om at saken kommer opp på årets landsstyremøte, og sentralstyret har lynraskt imøtekommet dette kravet. Men hva saken der skal dreie seg om er uklart, er det hele reservasjonsmuligheten, eller er det bare for henvisning til abort.

Bordet fanger, eller? Regjeringsplattformen har lagt landsstyrets vedtak til grunn for sin politikk. Høringen avsluttes 30. april, men den går vel mer på innretning enn på prinsippet om reservasjonsmulighet. Dersom nå omkampen fører til at Legeforeningen endrer standpunkt, hvordan tror da sentralstyret at Legeforeningen vil bli tatt på alvor som premissleverandør i helsepolitikken fremover? Mister vi troverdighet fordi vi ble trodd på at vi mente noe med ved­taket om reservasjonsmulighet?

Se link:

http://legeforeningen.no/PageFiles/42557/BIOMEDISIN%20-%20Status%20scenarioer%20og%20anbefalinger.pdf