Våre hovedoppgaver er:
– Pasientbehandling
– Utdanning av helsepersonell
– Forskning
– Opplæring av pasienter og pårørende

I en styresak i 2012 uttrykte styret for Helse Midt-Norge RHF følgende om spesialisthelsetjenestens samfunns­ansvar:

«Helse Midt-Norge ivaretar sitt overordnede samfunnsansvar ved å sørge for at samfunnsoppdraget blir gjennomført på en slik måte at verdi­ene trygghet, respekt og kvalitet blir etterlevd i hele foretaksgruppa. Ivaretakelse av samfunnsansvaret er også knyttet til å ivareta menneskerettig­heter, ivareta arbeidstakerrettigheter, arbeide mot korrupsjon og ivareta miljø og klima»

Så langt synes de fleste å være enige, men en skal ikke lete lenge i den på­gående samfunnsdebatten før det blir tydelig at det forventes noe mer. Ja, i enkelte sammenhenger betydelig mer, ofte oppsummert i at spesialisthelsetjenesten må påta seg et større samfunnsansvar.

Spesialisthelsetjenesten er i stadig utvikling, og i tilrettelegging for samfunnsoppdraget utfordres både faglige og organisatoriske løsninger. Ikke sjelden utfordres vi av sterke faglige argument for strukturelle endringer (les sentralisering), mens andre argumenterer tungt for hensynet til lokale arbeidsplasser og underminering av lokalt fagmiljø. Spesialisthelsetjenesten tilstedeværelse framheves som viktig for lokalsamfunnets identitet.

Og nettopp i dette spenningsfeltet ligger kimen til mange av de ofte intense lokalsamfunnsdebattene som vi over år har vært vitne til, og som vi ofte finner igjen på statsrådens bord eller som spørsmål i Stortinget.

Det spørsmålet vi i Helse Midt-­Norge har stilt oss er følgende:

– Har vi et slikt samfunnsansvar ut over selve samfunnsoppdraget, og er det i tilfelle mulig å avgrense det til forhold det er mulig å enes om?

I engelsk litteratur opereres det ofte med betegnelsen Corporate Sosial Responsibility (CSR), der kjernen i begrepet er hvilke ansvar virksom­heten bør påta seg for mennesker, s­­amfunn og miljø som påvirkes av virksomheten. Også i andre samfunn pekes det med andre ord på et samfunnsansvar ut over innholdet i selve tjenesten.

Styret i Helse Midt-Norge RHF har nylig vedtatt overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt- Norge. Å utføre samfunnsoppdraget i tråd med overordnede føringer er uten tvil vårt viktigste samfunnsansvar, men måten vi løser samfunnsoppdraget vårt i samspill med andre kan også ha stor betydning. Samfunnsansvaret i Helse Midt-Norge skal preges av seks forhold; ansvarlighet, åpenhet, etisk atferd, respekt for arbeidstakerrettig­heter, respekt for menneskerettigheter og et aktivt forhold til miljø- og klima- utfordringer. Vi skal ha et samfunns- perspektiv på måten vi organiserer og utøver tjenesten på. Det er ikke helsetjenestens oppgave å påta seg/overta andre samfunnssektorers oppgaver, men vi har et ansvar for å vurdere om vi sammen med andre aktører kan redusere de samla samfunnskostnadene eller gjennom et samarbeid gjøre tjenestene mer tilgjengelige.

I arbeidet med retningslinjene har vi skissert noen eksempler på problemstillinger der samfunnsansvaret går ut over det som normalt fortolkes ut fra styrende dokument til den ­enkelte region:

Eksempel 1:

Er det mulig å få til et samarbeid om pasienttransport (vårt ansvar) og såkalt «bestilt offentlig transport» (fylkeskommunens ansvar)? Ordn­ingen med «bestilt offentlig transport» benyttes i en del kommuner der grunnlaget for ordinær rutegående transport er for svakt.

Et samarbeid vil primært kunne redusere samfunnskostnader, men vil også kunne øke det samla tilbudet for befolkningen.

Eksempel 2:

Vedtatt regelverk for «fritt sykehus- valg» er tydelig på at de som velger et tilbud utenfor egen region skal betale forhøyet egenandel for transport til behandlingssted. For pasienter som bor nær en regionsgrense, og som har nærmeste behandlingstilbud i nabo­regionen, kan dette virke urettferdig. De regionale helseforetakene har ­derfor besluttet ikke å kreve førhøyet egenandel i slike tilfeller.

Etter vår vurdering er dette et godt eksempel på at regionene har tatt et samfunnsansvar ut over det nasjonale føringer legger opp til.

Gjennomføring av samhandlingsreformen vil også kreve at vi som spesialisthelsetjeneste opptrer med stor klokskap. Samhandlingsreformen ­legger opp til endret oppgavedeling mellom foretak og kommuner. På noen områder er det innført økonomiske virkemidler, på andre ikke. Det er ­inngått avtaler om samarbeid på en rekke områder, men fortsatt vil det være behov for god dialog, stor klokskap og gjensidig respekt i gjennom­føringsfasen av reformen. Begge parter har et betydelig samfunnsansvar i å tilrettelegge for at en så viktig reform lykkes.

Det er ikke likegyldig på hvilken måte vi løser vårt samfunnsoppdrag. Det er viktig å erkjenne at spesialisthelsetjenesten er en integrert del av samfunnet, og at våre beslutninger og aktiviteter medfører økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser som både oss selv, vår eier og resten av samfunnet må leve med virkningen av. Det er derfor ikke urimelig at samfunnet omkring oss forventer at vi utviser stor respekt for det samfunnsansvaret vi er pålagt.